Previous Page  25 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 25 / 72 Next Page
Page Background

Konjunktur | November 2015

 25

Østlandsforskning

Måling av innovasjonsaktiviteter er sårbare for un-

derliggende næringsstruktur, og fanger i første rekke

opp aktiviteter som gjennomføres i bedriftene. FoU-

aktiviteten er konsentrert til de tradisjonelle universi-

tetsbyene og i regioner med stort innslag av fors-

kningsintensive næringer som IKT-næringen, olje- og

gassrelatert industri og annen høyteknologisk industri.

Det er i første rekke teknologiorienterte industribe-

drifter i Gjøvikregionen som investerer store beløp i

produkt- og prosessinnovasjoner. Tilstedeværelsen av

ledende, globale teknologibedrifter i Raufoss-miljøet

gir store utslag i innovasjonsstatistikken. Med samlede

investeringer på nær 400 millioner representerte in-

vesteringene i Gjøvikregionen 67 prosent av nærings­

livets samlede FoU-investeringer i Innlandet.

Høy etableringsaktivitet og økt lønnsomhet

i Innlandet

Undersøkelser av lønnsomheten i Innlandets nærings-

liv viser en positiv utvikling i 2015. I følge Norges Banks

regionale nettverk har det vært en positiv utvikling i

lønnsomheten siden høsten 2011. Lønnsomhetsut-

viklingen måles her fire ganger i året og beregnes ved

endring i driftsmarginen de siste tre måneder mot

samme periode året før. Utviklingen for landet totalt er

ikke like positiv. De siste tre årene har driftsmarginene

i snitt holdt seg tilnærmet uendret nasjonalt. I Norges

Banks siste målerunde, basert på intervjuer i perioden

10.–27. august 2015, ble det fra Innlandet rapportert

om en samlet sett svak lønnsomhetsvekst, mens det

nasjonalt ble meldt om et svakt fall.

Det finnes ikke entydige mål for å sammenligne

lønnsomheten på tvers av næringer og regioner.

Regnskapsstatistikken gir oppgaver over egenkapital

og overskudd, men store variasjoner i bokførings­

praksis mellom næringene gir grunn til å vise forbe-

hold i sammenligningen. Oppgaver over driftsmargin

for ulike næringer viser uansett at innlandets industri

har vesentlig lavere driftsmargin enn landet for øvrig.

De tyngste industrigrenene i Innlandet, som nærings­

middel- og treindustrien, ligger på nesten samme nivå

som landet for øvrig. Det store avviket for industrien

skyldes i hovedsak høye driftsmarginer i bransjer som

er svakt representert i Innlandet, i første rekke olje­

relatert industri.

Det er også grunn til å trekke fram en relativt høy

etableringsrate i samtlige regioner de siste årene.

Til tross for en næringsstruktur som er preget av

næringer med lav etableringsrate, viser oversikten over

bedriftsetableringer at det er høy aktivitet i Innlandet.

Vi måler etableringsaktiviteten ved å studere andelen

nyetablerte foretak blant de eksisterende foretakene.

Nasjonalt ligger denne etableringsraten relativt stabilt

på 14 prosent, noe som tilsier at rundt 14 prosent av

bedriften i Norge er etablert kort tid i forveien. For

Hedmark ligger etableringsraten på rundt 12 prosent

og i Oppland rundt 11 prosent. Hamarregionen og

Lillehammer-regionen ligger nær det nasjonale gjen-

nomsnittet, mens regioner som Nord-Gudbrands­

dalen ligger noe under. Forskjellene er imidlertid små,

og tyder på høy etableringsaktivitet i næringslivet i

hele Innlandet.

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Valdres

Elverum

Midt-Gudbrandsdalen

Hadeland

-3

-2

-1

0

1

2

3

-3

-2

-1

0

1

2

3

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

-3

-2

-1

0

1

2

3

-3

-2

-1

0

1

2

3

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Valdres

Elverum

Midt-Gudbrands alen

Hadeland

-3

-2

-1

0

1

2

3

-3

-2

-1

0

1

2

3

2015

2014

2013

2012

2011

201

2009

2008

2007

-3

-2

-1

0

1

2

3

-3

-2

-1

0

1

2

3

2015

2014

2013

2012

2011

201

2009

2008

2007

Vekst i lønnsomhet. Aggregert.

Endring i driftsmargin siste 3 måneder fra samme periode året før Indeks¹

¹ Indeksen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall mens +5 indikerer kraftig vekst.

Se artikkelen «Regionalt Nettverk: Fersk og nyttig informasjon» i Penger og Kreditt 2/09

for nærmere omtale. Kilde: Norges Banks regionale nettverk.

¹) Indeksen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall mens +5 indikerer kraftig vekst.

Se artikkelen «Regionalt Nettverk: Fersk og nyttig informasjon» i Penger og Kreditt 2/09

for nærmere omtale. Kilde: Norges Banks regionale nettverk

Vekst i lønnsomhet. Innlandet.

Endring i siste 3 måneder fra samme periode året før Indeks¹

Forventede og faktiske

FOU-investeringer

i Hedmark og Oppland

71%

GJØVIKREGIONEN

29%

INNLANDET FOR ØVRIG

0,0% 0,3% 0,6% 0,9% 1,2% 1,5%

2014–15 2011–14

Landet

Hedmark Hamarregionen

0,8

0,8

0,4

0,5

1,1

1,3

Trelast- og

trevareindustri

28%

Næringsmiddel-

industri

15%

Metall og

metallvarer

14%

Elektrisitet, vann

og renovasjon

9%

Maskiner og

transportmidler

4%

Annen industri

30%

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Forventet FoU

(mill kr)

Faktisk FoU

(mill kr)

HEDMARK

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Forventet FoU

(mill kr)

Faktisk FoU

(mll kr)

OPPLAND

89

409

445

393

71%

GJØVIKREGIONEN

29%

INNLANDET FOR ØVRIG

Hedmark Hamarregionen

0,8

0,8

0,4

0,5

Trelast- og

trevareindustri

28%

Annen industri

30%

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Forventet FoU

(mill kr)

Faktisk FoU

(mill kr)

HEDMARK

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Forventet FoU

(mill kr)

Faktisk FoU

(mill kr)

OPPLAND

89

409

445

393