12 / 72
12
Konjunktur | November 2015
Kapittel 3:
Konjunkturene nasjonalt og regionalt
Ved inngangen til 2015 var det om lag
87 600 arbeidsplasser i Hedmark og
87 900 i Oppland, en vekst på henholdsvis
1,4 og 0,4 prosent fra året før. Tilsvarende
veksttall for Norge var på 1,2 prosent.
Sist Hedmark hadde bedre utvikling enn
landet totalt, var i 2004. Foreløpige SSB-
tall for 2015 viser at sysselsettingsveksten
nasjonalt nå er svakere enn i fjor. Antall
sysselsatte i Norge økte sesongjustert med
0,2 prosent fra andre til tredje kvartal 2015.
Veksten det foregående kvartalet var på 0,1
prosent. Det er grunn til å tro at veksten i
innlandsfylkene er sterkere i 2015, men vi
har foreløpig ingen offentlig sysselsettings-
statistikk som kan underbygge dette. Det
vi for øvrig vet er at de siste månedenes
aktivitetsvekst i Innlandet har vært sterkere
enn nasjonalt, i følge Norges Banks regio-
nale nettverk.
Hamarregionen hadde størst syssel
settingsvekst i 2014. Det var vekst i alle
kommuner i denne regionen og Ring
saker hadde her størst økning. Glåmdalen
har også hatt arbeidsplassvekst det siste
året etter flere år med nedgang. Veksten
i denne regionen har fortrinnsvis vært i
Sør-Odal. Østerdalsregionene har hatt en
negativ arbeidsplassutvikling de siste årene.
I Oppland har det vært arbeidsplassvekst
i Lillehammer-regionen, Gjøvikregionen
og Valdres, og arbeidsplassnedgang i de
øvrige regionene.
Ledighetstallene går ned
i Hedmark og Oppland
For Hedmark og Oppland har det hittil
i år vært en nedgang i både absolutte
ledighetstall og i prosent av arbeidsstyrken.
Totalt var 4 545 personer registrert som
arbeidsledige i Innlandet i august 2015,
hvorav 2 516 i Hedmark og 2 029 i Opp-
land. Som andel av arbeidsstyrken utgjorde
dette 3,1 prosent nasjonalt, 2,6 prosent
i Hedmark og 2,1 prosent i Oppland. De
absolutte ledighetstallene har hittil i år økt
noe nasjonalt, men i prosent av arbeids-
styrken er endringen liten.
Blant kommunene i Innlandet har Øystre
Slidre, Lom og Alvdal lavest ledighet med
i underkant av 1 prosent i august. Trysil
topper ledighetsstatistikken for fjerde året
på rad med 4,3 prosent ledighet. Deretter
følger Glåmdals-kommunene Åsnes, Eid-
skog og Grue og Hadelands-kommunen
Jevnaker.
Økt aktivitetsnivå i Innlandet og dertil lavere
ledighetstall, skyldes i stor grad makroøko-
nomiske forhold. Den norske kronen har
blitt betraktelig svekket det siste året, noe
som både har styrket konkurranseevnen
til tradisjonell norsk industri og reiselivs
næringen, og dette er næringer som er
tungt representert i Innlandet.
Makroøkonomiske drivkrefter
BNP for fastlands-Norge økte med 0,2
prosent i andre kvartal 2015, målt i sesong
justerte fastpristall. Bruttoproduksjonen i
industri og bergverk falt i samme periode
med 1,5 prosent. Fallet skyldes i stor grad
produksjonsnedgang hos leverandører til
petroleumsnæringen. Nedgangen i indu
strien dempes av produksjonsvekst blant
råvareprodusenter. Blant annet har det vært
god vekst innen produksjon av kjemiske
råvarer og metaller og i bearbeiding av fisk.
Eksporten av disse varene vokste klart i
andre kvartal.
I Innlandet er treindustrien og bildel
industrien store konjunkturfølsomme bran-
sjer, hvor svekket norsk krone har bidratt til
positiv utvikling. Andre vareproduserende
næringer hadde nasjonalt god vekst i andre
kvartal, blant annet kraftproduksjon, fiske
og akvakultur. Bygg- og anleggsbransjen
har hatt en svak utvikling de tre siste kvarta-
lene, og veksten siste kvartal var marginal.
For Innlandets del er det store regio-
Hedmark slår Norge
For første gang på ti år hadde Hedmark i fjor større vekst enn Norge
i antall nye arbeidsplasser. Utviklingen fortsetter inneværende år
ved at aktivitetsveksten har stoppet nesten helt opp nasjonalt,
mens den har tiltatt i Innlandet. Hamarregionen er motoren.
Den norske kronen har blitt
betraktelig svekket det siste året,
noe som både har styrket konkur
ranseevnen til reiselivsnæringen
og tradisjonell norsk industri.
Dette er næringer som er tungt
representert i Innlandet.