BÆREKRAFTSRAPPORT 2022
Innhold 03 KORT OM RAPPORTEN 04 INNLEDNING 05 HVEM ER VI 07 HVORDAN VI OPERERER 10 MÅLSETTINGER FOR SIRKULA IKS 11 FNs bærekraftsmål 12 VÅR KLIMAPÅVIRKNING 12 Materialer 14 Avfall 19 EUs taksonomi 19 Energi 20 KLIMA OG KLIMAGASSUTSLIPP 20 Klimagassregnskap 21 Klimagassbudsjett 22 Klimarisiko 23 Klimamulighet 24 SOSIALT OG ØKONOMISK 24 Sosialt 25 Økonomisk 26 ANDRE BÆREKRAFTSINITIATIVER 29 HVA BLIR NESTE? 30 VEDLEGG 1: AVFALLSANLEGG 30 Gålåsholmen avfallsanlegg 31 Heggvin avfallsanlegg Sirkula IKS, www.sirkula.no Furnes, Norge Organisasjonsnummer: 916 923 082 Bærekraftsrapport 2022 Forsidefoto: K. Bogsti, Sirkula Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med Nordic Sustainability Reporting standard – NSRS nivå 1. Alle rettigheter forbeholdt. Les mer på www.nsrs.eu.
3 Kort om rapporten Dette er Sirkulas første bærekraftsrapport. Det har vært viktig for oss å få på plass overordnede rammer for arbeidet fremover og vi har derfor valgt å utarbeide rapporten i samsvar med Nordic Sustianibility Reporting Standard – NSRS Nivå 1. NSRS-malen er tilpasset Global Reporting Initiative (GRI), direktivet om ikke – finansiell rapportering (NFRD) og Task-Force on Climate-Related Disclosurses (TCFD). Vi har fulgt malen i stor grad, men vi har gjort noen tilpasninger etter behov. Bærekraftsrapporten erstatter den tidligere miljø – og klimarapporten til Sirkula. I miljø – og klimarapporten ble det rapportert på utslipp til ytre miljø etter krav fra Statsforvalteren. Dette er nå et vedlegg i bærekraftsrapporten (Vedlegg: Gålåsholmen og Heggvin avfallsanlegg). Rapporten er utarbeidet med interne ressurser og vil heretter blir utarbeidet årlig. Sirkula har det siste året jobbet systematisk med bærekraftig utvikling og har fått på plass en bærekraftstrategi for perioden 2022–2025 og utarbeidet et klimabudsjett. I tillegg ligger det inne ambisiøse klima- og miljømål i styringsdokumentet fra våre eierkommuner – avfallsplanen. Bærekraftsrapporten blir et viktig verktøy i tiden framover for å følge opp disse strategiene og målsetningene. I tillegg vil den bidra med åpenhet rundt vårt arbeid til eiere, kunder og andre interessenter. Kontaktperson for spørsmål eller tilbakemeldinger angående rapporten eller dens innhold er prosjektsjef Jorunn Thingnes. Kontaktinformasjon finnes på www.sirkula.no ← Sirkulas kretsløpspark tar både imot avfall til ombruk og gjenvinning. Foto: K. Bogsti, Sirkula
4 Innledning VI VIL GÅ FORAN PÅ BÆREKRAFT Hamarregionen har gått foran med kildesortering i flere år og vi ser at våre innbyggere er gode på å tenke resirkulering og ombruk. Dette ser vi også på vårt ombrukskjøpesenter, Resirkula, som var det første av sitt slag i Norge da det åpnet i 2020. Samtidig jobber vi videre med å redusere vårt miljø- og klimaavtrykk. Det er stort potensial i å redusere avfallsmengden og i å finne bedre og nye måter å gjenvinne avfall på. Derfor har Sirkula satt seg høye ambisjoner innen klima og miljø. Førende for vårt arbeid er avfallsplanen 2021 - 2030 som ble vedtatt av eierkommunene i 2021. I avfallsplanen er nasjonale og internasjonale målsetninger hensyntatt, som EUs rammedirektiv om at 55 prosent av avfallet skal være forberedt til ombruk og gjenvinning i 2025. I tillegg skal klimagasser fra avfallshåndtering ifølge avfallsplanen reduseres med 40 % i 2030 i forhold til 2015-nivå. Et annet mål fra virksomhetsstrategien er at vi skal være et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. For at disse ambisjonene skal nås, må bærekraft være integrert i Sirkulas virksomhet: Vi skal tenke bærekraft i store og små beslutninger. Med dette som bakgrunn, har Sirkula for første gang utarbeidet en egen bærekraftsrapport. Bærekraftsrapportering er viktig for å øke åpenhet, troverdighet og tillit blant våre eiere, kunder og øvrige interessenter. Sammen med vår bærekraftstrategi, vil bærekraftsrapporten hjelpe oss med å synliggjøre relevante mål og forsterke det arbeidet vi gjør innen bærekraft og sirkulærøkonomi. Grethe Olsbye, Administrerende direktør
5 INTERESSENTER Eksterne Interne Leverandører Kunder Samarbeidspartnere Lokalsamfunn Myndigheter Interesseorganisasjoner Miljøvernorganisasjoner Andre frivillige organisasjoner Eiere og investorer Ansatte HOVEDLEVERANDØRER 105 pr. 31.12.2022 NACE-KODE 38.110 Innsamling av ikke-farlig avfall Mjøsanlegget AS M. Dobloug AS Eidsiva Bioenergi AS Norsk Scania AS Gasum Clean Gas Solutions AS Hvem er vi AKTIVITETER, VAREMERKER, PRODUKTER OG TJENESTER Sirkula IKS ble stiftet 17. mars 2016 etter å ha vært en del av Hias IKS. Vi eies av kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten. Sirkula eier og drifter fem gjenvinningsstasjoner, krokbiler og komprimatorbiler, to avfallsanlegg, ett nedlagt deponi, ett deponi i avslutningsfasen og to deponier i drift. I kretsløpsparken er det etablert et mottak for ombruksvarer, fem butikker som selger ombruksvarer, samt en kafé. Hovedkontoret holder til i kretsløpsparken. Sirkula IKS tar hånd om avfallet til de 44 700 private husholdningene og fritidsboliger i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommune. Vi følger internasjonal og nasjonal politikk når det gjelder overordnet håndtering av avfallet. INTERESSENTER Eksterne Interne Leverandører Kunder Samarbeidspartnere Lokalsamfunn Myndigheter Interesseorganisasjoner Miljøvernorganisasjoner Andre frivillige organisasjoner Eiere og investorer Ansatte HOVEDLEVERANDØRER 105 pr. 31.12.2022 EIERSKAP OG JURIDISK FORM Interkommunalt selskap (IKS) org nr 916 923 082 STØRRELSE PÅ ORGANISASJONEN NACE-KODE 38.110 Innsamling av ikke-farlig avfall Mjøsanlegget AS M. Dobloug AS Eidsiva Bioenergi AS Norsk Scania AS Gasum Clean Gas Solutions AS INTERESSENTER Eksterne Interne Leverandører Kunder Samarbeidspartnere Lokalsamfunn Myndigheter In eresseorganisasjoner Miljøvernorganisasjoner Andre frivillige organisasjoner Eiere og investorer Ansatte HOVEDLEVERANDØRER 105 pr. 31.12.2022 EIERSKAP OG JURIDISK FORM Interkommunalt selskap (IKS) org nr 916 923 082 STØRRELSE PÅ ORGANISASJONEN NACE-KODE 38.110 Innsamling av ikke-farlig avfall Mjøsanlegget AS M. Dobloug AS Eidsiva Bioenergi AS Norsk Scania AS Gasum Clean Gas Solutions AS INTERESSENTER Eksterne Interne Leverandører Kunder Samarbeidspartnere L k lsamfunn Myndigh ter Interes eorganisasjoner Miljøvernorganisasjoner Andre frivillige organisasjoner Eiere og investorer Ansatte HOVEDLEVERANDØRER 105 pr. 31.12.2022 EIERSKAP OG JURIDISK FORM Interkommunalt selskap (IKS) org nr 916 923 082 STØRRELSE PÅ RGANISASJONEN NACE-KODE 38.110 Innsamling av ikke-farlig avfall Mjøsanlegget M. Doblo g AS Eidsiva Bioenergi AS Norsk Scania AS Gasum Clean Gas Solutions AS
6 På Heggvin ble det utviklet felles deponi og gjenvinningsstasjon for hele Hedmarken i 1987, noe som var starten på felles renovasjonstjeneste i Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Foto: K. Bogsti, Sirkula
7 Hvordan vi opererer Representantskapet er Sirkulas øverste organ. Representantskapet består av åtte medlemmer, med to fra hver eierkommune. Eierandelen i Sirkula er fordelt slik du kan se til høyre. Styret består av fem eksterne medlemmer og to ansattvalgte. De eksterne medlemmene velges av representantskapet. Valgperioden er for to år. For medlemmer i representantskapet og styret, vises det til vår hjemmeside. Ringsaker Stange Løten Hamar 30% 8% 41% 21%
8 Figur 1: Strategisk kjerne 2021–2025 Sirkulas virksomhetsstrategi SIRKULAS STRATEGISKE KJERNE 2021–2025 VÅRE VERDIER – SLIK ER VI: VISJONEN TIL SIRKULA ER: VI GIR ALT AVFALL HØYERE VERDI Virksomhetsstrategien er fremstilt i figur 1. Til hvert av de fem strategiske områdene er det definert mål som skal bidra til å oppfylle strategien. Verdiene er miljøbevisst, engasjert, troverdig og framtidsrettet, og skal ligge til grunn for det Sirkula foretar seg. Vårt oppdrag – hva eierne våre har bestilt: Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder STRATEGIOMRÅDER OG AMBISJONER – DETTE JOBBER VI SAMMEN FOR: LEDELSE Involverte og engasjerte medarbeidere KOMPETANSE Et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi KUNDER Kundetilpassede løsninger KLIMA OG MILJØ Bærekraftig avfalshåndtering ØKONOMI Gode økonomiske resultater z MILJØBEVISST z ENGASJERT z TROVERDIG z FRAMTIDSRETTET
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE FNS BÆREKRAFTSMÅL: 9 STRATEGISK BÆREKRAFTSKJERNE I 2022 ble det utarbeidet en egen strategi for bærekraft for virksomheten med tilhørende klima- og miljøhandlingsplan med spesifikke mål. Strategien for bærekraft, «bærekraftstrategien», tar utgangspunkt i Sirkulas vedtatte virksomhetsstrategi 2021–2025. Strategien skal sammen med virksomhetsstrategien og andre relevante og styrende dokumenter, bidra til at Sirkula løser sitt samfunnsoppdrag og når sine mål innen klima og miljø. Virksomheten har valgt ut fem strategiske fokusområder for Sirkulas bærekraftsarbeid i strategiperioden. Disse er presentert under og vil sammen med målene fra avfallsplanen danne grunnlaget for de strategiske fokusområdene og ambisjonene på klima og miljø i perioden 2022–2025. 1. Bidra til en sirkulærøkonomi 2. Utnytte vår kompetanse til det beste for miljøet 3. Ta ansvar for de menneskene vi påvirker 4. Minimere egne utslipp til jord, luft og vann 5. Sikre grønne innkjøp SERTIFISERINGER Sirkula er sertifisert etter miljøledelsessystemet ISO 14001 som er den internasjonale standarden for miljøstyring. Standarden bidrar med systemer for å redusere en organisasjons negative effekt på miljøet blant annet ved at virksomheten kommer fram til ulike miljøaspekter. Et miljøaspekt er definert som de aktivitetene, produktene eller tjenestene som kan innvirke på miljøet. Sirkulas miljøaspekter er listet opp nedenfor. Det har ikke vært endringer i miljøaspektene siden 2018. Sirkulas nåværende miljøaspekter er: • Utslipp til vann eller luft; fra avfall og fra maskiner • Transport; oppstrøm (innsamling av avfall hos abonnent), samt intern transport • Transport; kunder som kommer med avfall til GVS • Utsortering til materialgjenvinning STRATEGISK BÆREKRAFTSKJERNE 2021–2025 Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder Bidra til en sirkulær økonomi Hjelpe andre med å bli mer Ta vare på menneskene vi påvirker Minimere utslipp til jord, luft og vann Miljøkrav til leverandører miljøvennlige
10 Målsettinger for Sirkula IKS Avfallshierarkiet som viser hvilke behandlingsløsninger som skal prioriteres når materialet har blitt til avfall. KLIMA- OG MILJØMÅL Avfallsplanen 2021–2030 er førende for Sirkulas virksomhet. I avfallsplanen som ble vedtatt av eierkommunene i 2021, er nasjonale og internasjonale målsetninger hensyntatt. FØLGENDE MÅL ER SATT I AVFALLSPLAN 2021–2030: Unngå at avfall oppstår • Veksten i mengde husholdningsavfall skal være lavere enn økningen i brutto nasjonalprodukt. Andel husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næring til ombruk og material- gjenvinning skal være i henhold til EUs rammedirektiv for avfall. • Andel innsamlet husholdningsavfall til ombruk skal være 3 % i 2025 og 5 % i 2030. • Andel innsamlet husholdningsavfall til materialgjenvinning skal være 52 % i 2025 og 55 % i 2030. • Andel innsamlet husholdningslignende avfall til ombruk og materialgjenvinning fra kommunale institusjoner og virksomheter skal være 55 % i 2025, 60% i 2030 og 65% i 2035. • Andel restavfall fra hus- holdningene skal reduseres. Utslipp av klimagasser fra avfallshåndtering skal reduseres med 40 % i 2030 i forhold til 2015-nivå. Farlig avfall skal ut av kretsløpet og behandles forsvarlig. • Mengde innsamlet farlig avfall fra husholdningene skal øke • Mengden farlig avfall i restavfall skal reduseres ned mot 0 • Kommunene skal unngå forsøpling og være rene og ryddige Lage mindre avfall Bruke om igjen Gjenvinne materialene Energiutnytte Deponi
11 Sirkulas seks prioriterte bærekraftsmål i strategiperioden. Disse seks bærekraftsmålene representerer områder der Sirkula kan være med og gjøre en forskjell, både ved å forsterke vår positive påvirkning samt å redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Av de seks målene, anser vi målene 11, 12 og 17 som viktigst for Sirkula da disse går på kjernen i vårt samfunnsoppdrag: • Vi skal bidra til å redusere byer og lokalsamfunns negative påvirkning på miljøet ved å samle inn og forvalte avfallet på en forsvarlig måte • Vi skal bidra til å redusere matsvinn blant annet gjennom kunnskapsheving hos husholdningskundene • Vi skal redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk • Vi skal ha en miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og avfall og redusere utslipp av disse • Vi skal fremme bærekraftige ordninger i våre anskaffelser • Vi skal samarbeide for å nå målene vi har satt oss. De tre andre målene, mål 8, 9 og 13, er mål hvor vi ser at Sirkula kan bidra utover kjernevirksomheten vår: • Vi skal bidra til et inkluderende arbeidsliv blant annet gjennom vårt samarbeid med organisasjoner som tilrettelegger for arbeidstrening • Vi skal bidra til mer bærekraftig infrastruktur, bla ved å ta i bruk ny teknologi • Vi skal bidra til å innarbeide tiltak mot klimaendringer FNS BÆREKRAFTSMÅL Sirkulas arbeid med bærekraft bygger på FNs bærekraftmål og vi har påvirkning på de fleste av bærekraftmålene. I bærekraftsstrategien 2022–2025, har vi identifisert seks bærekraftsmål som Sirkula har særlig stor påvirkning på. ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE
12 Vår klimapåvirkning MATERIALER JORDPRODUKSJON På Gålåsholmen har det de siste årene blitt produsert ulike typer jord. Jorda består av kompostert hageavfall, biomasse fra avløpsrenseanlegg, samt andre ingredienser. Jorda er torvfri. Figur 2 viser salgstall seks siste år. Salg av jord i 2022 til næring var på 3360 tonn, en økning på 906 tonn fra 2021. Salg av jord til husholdningene var på samme nivå som 2021. OMBRUK På Sirkulas ombrukssenter Resirkula som åpnet i 2020, selges varer som har kommet inn på gjenvinningsstasjonene. Mer informasjon om Resirkula finnes under Andre bærekraftsinitiativer. Målet for 2023 er at 250 tonn varer fra Resirkula skal gå til ombruk. I tillegg samles tekstiler inn på Sirkula sine gjenvinningsstasjoner. Tekstilene hentes og veies av UFF. Privat Næring Næring/privat 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 Figur 2: Solgt jord de seks siste årene Solgt jord Tonn ÅR MENGDE VARER TIL OMBRUK* [TONN] 2020 ikke registrert 2021 144 2022 200 ÅR MENGDE TEKSTILER INNSAMLET TIL OMBRUK** [TONN] 2020 189 2021 181 2022 170 **Tall mottatt fra UFF Second Hand *Varer til ombruk i Resirkula (rundet av til nærmeste hele tall)
13 Sirkula lager jord av hageavfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og biomasse fra Hias’ renseanlegg. Foto: K. Bogsti, Sirkula
14 AVFALL Avfall pr innbygger var 464 kg i 2022. Dette er en nedgang på 54 kg fra 2021. Mengden avfall pr innbygger for hele landet er ikke klart for 2022 når denne rapporten publiseres. I 2021 kastet hver innbygger i Norge i snitt 431 kg. Figuren til høyre viser husholdningsavfall pr innbygger i 2022 sammenlignet med 2021: Sirkula 2022 Sirkula 2021 Norge 2021 0 50 100 150 200 0 50 100 150 200 Annet Tekstiler og ombruk Gips EE- avfall Plast (inkl. myk- og hardplast) Glass- og metallemballasje Metaller Miljøfarlig avfall Avfall til deponi Papir, papp og kartong Matavfall Treverk Hageavfall Restavfall til energigjenvinning Avfall pr innbygger Sirkula og Norge
Sirkula drifter til sammen fem gjenvinningsstasjoner i regionen. Foto: K. Bogsti, Sirkula 15 TOTALE AVFALLSMENGDER Tabellen til venstre viser utviklingen i perioden 2017–2022. Avfall til deponi hadde en kraftig økning i 2022 og er årsaken til at den totale avfallsmengden økte i forhold til 2021. AVFALLSTYPER ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2021–2022 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Sum ombruk 189 229 216 339 325 370 14% Sum material- gjenvinning 33.662 33.169 31.861 33.514 33.247 30.509 -8% Sum energiutnyttelse 28.382 30.447 30.308 32.967 27.722 24.124 -13% Sum deponi 55.852 38.181 36.956 50.664 26.722 78.952 195% Sum husholdning, fritidsrenovasjon og næringsavfall 118.085 102.026 99.341 117.484 88.016 133.955 52%
16 HUSHOLDNINGSAVFALL Mengde husholdningsavfall sank med 9% i forhold til 2021. Tabellen til høyre viser mengden fordelt på avfallstyper i perioden 2017–2022 AVFALLSTYPE ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2021–2022 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Sum husholdningsavfall til ombruk 189 229 216 339 325 370 14% Papir 4.742 4.291 4.346 3.920 3.873 3.529 -9% Papp 840 876 836 944 927 878 -5% Drikkekartong 0 0 0 0 0 0 Metaller 1.933 2.036 1.900 2.259 1.955 1.686 -14% Plast (inkl. myk- og hardplast) 1.652 1.670 1.697 1.895 1.751 1.753 0% Glass- og metallemballasje 1.659 1.873 1.901 2.062 1.929 1.952 1% EE- avfall 1.504 1.362 1.363 1.381 1.261 1.224 -3% Gips 301 325 302 359 344 357 4% Farlig avfall til materialgjenvinning 253 263 242 306 267 244 -9% Hageavfall 8.892 8.292 8.201 9.247 8.231 6.718 -18% Matavfall 7.262 6.989 6.917 7.268 7.251 7.031 -3% Sum husholdningsavfall til materialgjenvinning 28.038 26.615 26.382 28.216 27.789 25.372 -9% Restavfall til energiutnyttelse 9.884 10.502 9.910 10.534 10.276 9.856 -4% Treverk 8.018 8.198 7.654 8.930 7.442 6.623 -11% Impregnert treverk 1.330 1.390 1.471 2.205 1.752 1.276 -27% Farlig avfall til energiutnyttelse 315 353 352 408 375 360 -4% Hageavfall til energiutnyttelse 1.000 1.362 1.323 1.425 0 0 Sum husholdningsavfall til energiutnyttelse 20.547 21.805 20.710 23.502 19.845 18.115 -9% Sum avfall til deponi 2.588 2.754 2.540 3.563 3.049 2.397 -21% Sum husholdningsavfall 51.362 51.401 49.848 55.620 51.008 46.254 -9% Herav farlig avfall 1.949 2.059 2.117 2.985 2.442 1.937 -21% Andel materialgjenvinning og ombruk 55,0% 52,2% 53,4% 51,3% 55,1% 55,7% 1% Andel til ombruk 0,4% 0,4% 0,4% 0,6% 0,6% 0,8% 26%
17 NÆRINGSAVFALL Mengde næringsavfall økte med 137% i 2022 i forhold til 2021 og skyldes en kraftig økning i mengde avfall til deponi. Avfall til materialgjenvinning og energiutnyttelse hadde en nedgang på 16%. Tabellen til venstre viser utviklingen i perioden 2017–2022. AVFALLSTYPE ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2021–2022 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Papir 916 917 615 436 392 294 -25% Papp 2.213 2.456 2.415 2.507 1.922 2.020 5% Drikkekartong 10 11 2 0 0 0 Metaller 489 462 389 574 529 343 -35% Plast (inkl. myk- og hardplast) 871 1.578 1.202 1.171 1.023 976 -5% Glass- og metallemballasje 407 403 80 28 4 6 50% EE- avfall 74 78 88 85 75 62 -17% Gips 591 587 622 429 456 646 42% Farlig avfall til materialgjenvinning 16 15 31 41 40 36 -10% Hageavfall 0 0 0 0 987 748 -24% Matavfall 37 47 35 27 30 6 -80% Sum næringsavfall til materialgjenvinning 5.624 6.554 5.479 5.298 5.458 5.137 -6% Restavfall til energiutnyttelse 3.047 3.286 3.614 3.254 3.307 2.752 -17% Treverk 3.333 3.847 4.382 3.585 4.079 2.818 -31% Impregnert treverk 227 290 420 471 395 352 -11% Farlig avfall til energiutnyttelse 53 49 111 100 96 87 -9% Hageavfall til energiutnyttelse 1.175 1.170 1.071 1.055 0 0 Sum næringsavfall til energiutnyttelse 7.835 8.642 9.598 9.465 7.877 6.009 -24% Sum avfall til deponi 53.264 35.429 34.416 47.101 23.673 79.555 223% Sum næringsavfall 66.723 50.625 49.493 61.864 37.008 87.701 137% Herav farlig avfall 597 1.228 3.091 3.770 6.051 1.937 -68% Andel materialgjenvinning 8,4% 12,9% 11,1% 8,6% 14,7% 5,9% -60% FRA HUSHOLDNING ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2021–2022 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Farlig avfall 1.949 2.059 2.117 2.985 2.442 1.936 -21 %
18 Figuren under viser innsamlede mengder farlig avfall eksklusivt impregnert treverk. Innsamlet mengde har økt i forhold til 2019, men hadde en nedgang fra 2020 og 2021. Pandemien har i stor grad har påvirket mengde innsamlet farlig avfall. Farlig avfall fra husholdningene Tonn pr år FARLIG AVFALL FRA HUSHOLDNING Mengden farlig avfall hadde en nedgang på 21% i 2022. Mindre impregnert treverk er årsaken til nedgangen. Utenom impregnert treverk var mengden i 2022 tilsvarende som i 2021. Tabellen under viser utviklingen i perioden 2017–2022. 0 50 100 150 200 Annet farlig avfall Spillolje PCB-holdig vindusglass Asbest Ftalater (gulvbelegg) Vinduer m/ klorparafiner Bilbatterier Maling, lim og lakk 2022 2021 2020 2019 2018 2017
19 ENERGI Sirkula bruker biogass som drivstoff på de fleste renovasjonsbilene som brukes til innsamling av avfall. Den siste fossile renovasjonsbilen er planlagt utskiftet i 2023. Alle øvrige biler er fossile. To arbeidsmaskiner er elektriske, øvrige maskiner er fossile. Tabellen til venstre viser forbruk i 2022. På kretsløpsparken produseres strøm med gassturbin. Produsert strøm brukes internt og erstatter kjøp av strøm. Kretsløpsparken benytter fjernvarme til oppvarming, delvis fra avsluttet deponi. Når deponigassen utnyttes er administrasjonsbygget, som er bygget i massivtre, et plusshus. Administrasjonsbygg og verkstedbygg på Heggvin benytter gassfyr til oppvarming. DIESEL [LITER] BIOGASS [KG] Intern transport 67276 Innsamling 20672 246070 Tjenestebiler 1608 Maskiner 107681 KJØPT STRØM [KWH] FJERNVARME [KWH] UTNYTTET DEPONIGASS [KWH] Kretsløpsparken 497051 405554 182478 Moelv gjenvinningsstasjon 38852 0 0 Brumunddal gjenvinningsstasjon 40271 0 0 Stange gjenvinningsstasjon 37045 0 0 Heggvin avfallsanlegg 579285 0 139834 EUS TAKSONOMI EUs taksonomi er et regelverk for bærekraftige økonomiske aktiviteter. I praksis vil dette berøre kommuner og fylkeskommuner for eksempel som låntakere. Sirkula IKS er ikke direkte berørt av EUs taksonomi i 2022, men vi forventer at det vil komme strengere krav til utsortering, materialgjenvinning og ombruk, og krav til rapportering.
20 Klima og klimagassutslipp KLIMAGASSREGNSKAP Klimaregnskapet for Sirkula 2022 viser et totalt klimagassutslipp på 5 220 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en økning på 927 tonn i forhold til 2021. Økning i investeringer, forbruksmateriell og økt uttak av deponigass er hovedårsak til økningen. 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 2022 2021 2020 2019 Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur Reise Anlegg og utstyr Forbruksmateriell Andre utslipp, innkjøpt transport Drivstoff, innkjøpt Innkjøpt elektrisitet Drivstoff, egne kjøretøy Deponigass Figur 3: Klimagassutslipp i Sirkula 2019-2022, mengdene er oppgitt i tonn CO2 ekvivalenter
21 TABELL KLIMABUDSJETT 2023 – 2026: Direkte utslipp KLIMAGASSBUDSJETT Sirkula IKS har som mål å redusere klimagassutslipp og har derfor fra 2023 lagd et eget klimabudsjett. I det første klimabudsjettet vil det være fokus på direkte utslipp (scope 1) som følge av fossilt drivstoff og utslipp som følge av oppsamling av deponigass. Tiltak planlagt i 2023 er utskifting av den siste fossile renovasjonsbilen i innsamlingsavdelingen og innkjøp av fire elektriske hjullastere på gjenvinningsstasjonene som erstatter fossile hjullastere. I løpet av økonomiplanperioden vil det bli lagt inn flere tiltak som skal sikre nødvendige utslippskutt. Foreløpig er det planlagt investering i gassturbin på Heggvin i 2024 og det vil bli prioritert elektriske arbeidsmaskiner når eksisterende skal skiftes ut. På Gålåsholmen er det installert gassturbiner som produserer strøm. Fokus i 2023 vil være å sikre stabil drift som vil redusere fakling av deponigass og redusere innkjøpt strøm. Sirkula hadde i 2022 et direkte utslipp på 1362 tonn CO2- ekvivalenter. Budsjettet for 2023 er 1264 tonn. Grafen under viser målbanen fram til 2030 og utslipp 2020 – 2022, budsjett 2023, og anslag for perioden 2024 - 2026. Fra 2024 er det lagt inn anslått effekt av planlagte tiltak. Målbane direkte utslipp Direkte utslipp 500 1000 1500 2000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 TALL I TONN CO2- EKVIVALENTER RESULTAT 2022 BUDSJETT 2023 PROGNOSE 2024 PROGNOSE 2025 PROGNOSE 2026 Direkte utslipp (scope 1) 1362 1264 1240 1220 1190
22 KLIMARISIKO I arbeidet med å vurdere klimarisiko, har vi benyttet interne ressurser. Vi har vurdert de ulike risikoene ut fra hvordan vi mener Sirkula blir berørt. Dette er en skjønnsmessig vurdering. KORTSIKTIG PERSPEKTIV [0-2 ÅR] LANGSIKTIG PERSPEKTIV [3→] KUNNSKAPS-NIVÅ Overgang Økt prising av klimagassutslipp Lavt Lavt Middels Forbedre utlsippsrapporteringsforpliktelser Lavt Lavt Høyt Erstatning av eksisterende produkter og tjenester med alternative utslipp Lavt Lavt Middels Kostnader for overgang til teknologi med lavere klimagassutslipp Lavt Lavt Middels Endringer av kunnskapsadferd Middels Middels Middels Usikkerhet i markedssignaler Høy Middels Høyt Økte råvarekostnader Høy Middels Høyt Endringer i forbrukernes preferanser Lavt Lavt Høyt Stigmatisering av sektoren Middels Lavt Høyt Økt bekymring av interessenter eller negativ tilbakemelding av interessenter Middels Middels Middels Fysisk Økt alvorlighetsgrad av ekstreme værforhold som sykloner og flom Lavt Middels Middels Endringer i nedbørsmønstre og ekstrem variasjon i værmønstre Middels Høyt Middels Stigende gjennomsnittstemperaturer Lavt Lavt Lavt Stigende havnivå Lavt Lavt Lavt Egen- oppfattede risikoer Deponier med mye organisk materiale deponert (gass og sigevann) Middels Høyt Høyt Nyere deponier (sigevann) Lavt Lavt Høyt
23 KLIMAMULIGHET I arbeidet med å vurdere klimamulighet, har vi benyttet interne ressurser. Vi har vurdert de ulike mulighetene ut fra hvordan vi mener Sirkula blir berørt. Dette er en skjønnsmessig vurdering. KORTSIKTIG PERSPEKTIV [0–2 ÅR] LANGSIKTIG PERSPEKTIV [3→] KUNNSKAPS-NIVÅ Ressurs- effektivitet Redusert prising av klimagassutslipp Lavt Lavt Middels Bruk av mer effektive transportformer Høyt Høyt Høyt Bruk av mer effektive produksjons- og distribusjonsprosseser Høyt Høyt Middels Bruk av resirkulering Høyt Høyt Høyt Flytting til mer effektive bygninger Middels Høyt Lavt Redusert vannbruk og forbruk Middels Middels Middels Energikilder Bruk av energikilder med lavere utslipp Lavt Middels Middels Bruk av insentiver fra myndighetene Høyt Lavt Middels Bruk av ny teknologi Høyt Middels Høyt Deltagelse i karbonmarkedet Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Skift mot desentralisert energiproduksjon Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Produkter og tjenester Utvikling og/eller utvidelse av lavutslipps- varer – og tjenester Høyt Høyt Høyt Utvikling av klimatilpasning og forsikringsrisikoløsninger Lavt Lavt Lavt Utvikling av nye produkter og tjenester gjennom FoUI Høyt Høyt Middels Evne til å diversifisere forretningsaktiviteter Middels Middels Høyt Endring i forbrukernes preferanser Høyt Høyt Høyt Marked Tilgang til nye markeder Høyt Middels Middels Bruk av insentiver fra myndighetene Lavt Lavt Lavt Tilgang til nye eiendeler og steder som trenger forsikringsdekning Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Motstands- dyktighet Deltagelse i programmer for fornybar energi og anvendelse av energieffektiviseringstiltak Lavt Middels Lavt Ressurserstatning/diversifisering Lavt Lavt Middels
24 Sosialt og økonomisk SOSIALT KORT OM LIKESTILLING Arbeidsgiver har fem faste møter (kontaktmøter) med de tillitsvalgte med ulike faste drøftingssaker. Følgende temaer er fast i løpet av året: Likestilling og diskriminering, varsling, deltid og innleie, og evaluering av lønnsforhandlinger. I tillegg gjennomføres årlige medarbeidersamtaler og trivselsundersøkelse annenhvert år som kan bidra til å avdekke eventuelle ufordringer. Temaet likestilling og diskriminering behandles etter fire-stegs metoden; risikovurdering, analyse, tiltak og evaluering. I 2021 vedtok Sirkula ny strategi for perioden 2021– 25 hvor milepælen for 2025 er at Sirkula skal være ansett som en interessant og attraktiv arbeidsgiver. I dette arbeidet er det ønskelig å fortsette å holde fokus på likestilling og ikke-diskriminering i alt personalarbeid i perioden. MANGFOLD Sirkula har samarbeidmed NAV om arbeidsutprøving, og samarbeidmedMjøsAnker arbeidsinkluderings- bedrift som tilbyr VTA (varig tilrettelagt arbeid) i Kretsløpsparken hos Sirkula. FORSYNINGSKJEDE Første redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som følge av Åpenhetsloven skal være klar for publisering innen 30.6.2023. Aktsomhetsvurderingene vil legges ved årsregnskapet fra 2024 og legges ved årlig. I forbindelse med åpenhetslovens krav, har Sirkula utarbeidet etiske retningslinjer for leverandører (Code of Conduct). LØNN Lønnskartlegging ble gjort i 2021 for regnskapsår 2020. Det vil bli gjort ny lønnskartlegging i 2023 for 2022. Sirkula følger hovedtariffavtale for selvstendige bedrifter i kommunal sektor og er bundet til denne. I tillegg har Sirkula et eget stillings- og lønnsvurderings- system for å sikre likebehandling. 23 82 Kvinner Menn 0 10 20 30 40 50 60 80-89 70-79 60-69 50-59 40-49 30-39 20-29 Under 20 0,72 7,96 19,29 24,72 38,68 8,93 0,77 0 5 Sy 15 personer på arbeidstrening via NAV 28 personer på arbeidstrening via Mjøsanker Figur 4: Alderssammensetning i 2022
25 5,3% Sykefravær: 60-70stk Ansatte som har deltatt på HMS-kurs siste tre år: 5,3% ykefravær: 60-70stk Ansatte som har deltatt på HMS-kurs siste tre år: ATTRAKTIVE AVTALER OM VELFERDS- OG FORELDREPERMISJON MV Utover lovfestet rett til redusert arbeidstid, får alle ansatte mellom 62-67 år som fortsetter i sin nåværende stillingsprosent og ikke tar ut AFP, en årlig bonus. Tariffavtalen vår gir alle ansatte inntil 12 dager med velferdspermisjon. ØKONOMISK ØKONOMISKE RAMMER Sirkula sin økonomiplan og budsjetter er basert på videreføring av ordinær drift, avfallsplanen og overordnede strategier for selskapet. FORSYNINGSKJEDE Sirkulas innkjøpsstrategi for 2022–2025 beskriver selskapets fokusområder innen innkjøp, og hva som er viktig for å få gode anskaffelser i virksomheten. Med gode anskaffelser menes god behovsdekning, ivaretakelse av samfunnsansvaret og gjennomføring av effektive anskaffelser med høy etisk standard og god forretningsskikk. INNSPARINGSTILTAK Sirkula ansatte i 2022 en avtaleforvalter i en 2-årig prosjektstilling. Gjennom systematisk arbeid med leverandører og kontrakter har Sirkula IKS i perioden fra avtaleforvalter ble ansatt (1.6.–31.12.2022) spart 880 000kr. I 2022 vedtok selskapene i INNSIKT – strategisk samarbeid mellom fem avfallsselskaper i regionen, å etablere et felles innkjøpssamarbeid. Bakgrunnen for dette er at vi tror vi kan oppnå stordriftsfordeler og få gunstigere innkjøpsavtaler når vi er flere. Innkjøpssamarbeidet vil være operativt fra slutten av 2023. Sirkula har en gassturbin på Gålåsholmen som produserer strøm til kretsløpsparken. I 2022 ble det produsert 182 478 kWh som har erstattet kjøpt strøm. ØKONOMISKE FORHOLD Sirkula IKS får hovedsakelig sine inntekter gjennom gebyrinntekter, og drives etter selvkostprinsippet. 4- årig økonomiplan må godkjennes i styret og representantskapet. Næringsdelen i Sirkula, foregår for det meste på Heggvin avfallsanlegg. Sirkula er spesielt store på deponivirksomhet: bl.a. ett ordinært deponi og et 100 % eiet alunskiferdeponi. Alunskiferdeponiet er ett av to alunskiferdeponier i Norge. Resirkulering Råvarer Design Produksjon Innsamling ombruk og leasing Bruk reparasjon Deling, og leie Nytt materiale Avfall
26 ANDRE BÆREKRAFTSINITIATIVER RESIRKULA OG OMBRUK Resirkula er ombrukskonseptet til Sirkula og består av fem ombruksbutikker med hvert sitt fokusområde og sortiment. Dette inkluderer sports- og friluftsutstyr, elektronikk, møbler og interiør. I tillegg kan de tilby reparasjons- og redesigntjenester. Butikkene er tilknyttet kretsløpsparken på Gålåsholmen utenfor Hamar. I kretsløpsparken er det også en bokkiosk og et billigtilbud, Remarked, som driftes av Sirkula med hjelp fra MjøsAnker. I Hamar sentrum har vi en systue i samarbeid med UFF Second Hand, i tillegg til en bokkiosk på Maxi kjøpesenter på Hamar vest. De ulike konseptbutikkene hos Resirkula baserer sitt sortiment på varer som kommer inn til ombrukssmottaket i kretsløpsparken og de øvrige gjenvinningsstasjonene. Ombruksmottaket driftes av MjøsAnker. Ombrukskonseptet er stadig i utvikling som følge av krav fra myndigheter og etterspørsel fra kunder og samarbeids- partnere, og det jobbes per nå med å få på plass et konsept for barneutstyr og et konsept for ombruk av byggevarer i samarbeid med næringsaktør. I kretsløparken er det en moderne gjenvinnings- stasjon, butikker og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted. Kretsløpsparken ved Hamar er den første i Norge. Foto: Borja Lopez Diaz
27 JORDPRODUKSJON Sirkula tar imot hageavfall fra private kunder på alle våre gjenvinningsstasjoner. På vårt komposteringsanlegg på Gålåsholmen utenfor Hamar tar vi også imot hage- og parkavfall fra Hamar kommune. Biomasse fra Hias renseanlegg blandes også inn i komposten, som blir til jord for Hamar og Hedmarkens innbyggere. Jordproduksjonen har økt de siste årene og produktet selges både til privatpersoner og til næringslivet (for eksempel bønder og entreprenører). Typene jord solgt i 2022 var Sirkula bed- og hagejord, Sirkula plenjord samt Sirkula kompost. I samarbeidmed Hamar kommune, samarbeider vi nå om et prosjekt der tilsetting av biokull i kompost testes ut. Dette nytenkende prosjektet skal gi mindre utslipp av CO2 og dermed redusere drivhuseffekten. Prosjektet startet opp våren 2022 og har mottatt klimasatsmidler fra Miljødirektoratet til forskningsprosjektet. MILJØUKA I HAMARREGIONEN Sirkula er initiativtaker til arrangementet Miljøuka i samarbeid med eierkommunene våre. Miljøuka ble arrangert første gang i 2022. I samarbeid med Hamar Naturskole, Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommune ønsker vi å tilby folk i vår region et ukeprogram fylt med aktiviteter som tar for seg et bredt spekter av gjenbruk og miljø. Målet er å bidra til inspirasjon og økt kunnskap om sirkulær økonomi ved hjelp av kurs, foredrag, salg av ombruksvarer, åpne arrangementer, infostands m.m. Foto: K. Bogsti, Sirkula
28 SKOLEUNDERVISNING Sirkula samarbeider med Hamar naturskole om undervisning rundt avfallshåndtering. For barn i barnehage og barneskole foregår undervisningen ute i klasserommene. Sirkula samarbeider også med Hamar Naturskole om den årlige Mjøsrensken i forbindelse med Strandryddeuka hvor elever og strender rundt Mjøsa plukkes rene for søppel på høsten. Vi inviterer alle 9. trinnsklasser i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker på ett dagsopplegg i kretsløpsparken med bevisstgjøring og praktiske oppgaver rundt bærekraft, forbruk og avfall, deriblant resirkulering og sykkelreparering. Det jobbes også med å få til et undervisnings- opplegg for elever i videregående skole. Det er planlagt pilotering av opplegget våren 2023. INFORMASJON OG MEDIESAKER Sirkula jobber kontinuerlig med kunnskapsheving og holdningskampanjer. Blant annet har Sirkula vært i flere mediesaker i 2022 med fokus på å skryte av at befolkningen på Hedemarken er gode på å kildesortere, noe som resultatene fra benchmark viser. Det har også vært sendt ut informasjonsskriv (Sirkulainfo) til alle innbygg- erne, blant annet med informasjon om riktig sortering av prioriterte avfallstyper, og behand ling av farlig avfall. Resirkula har gjennom 2022 hatt flere medieinnslag om ulike aktiviteter og arrangementer i tillegg til informasjon og annonsering på sosiale medier (facebook og instagram). RELEVANTE MEDLEMSKAP OG NETTVERK Sirkula er medlem av Klimapartner Innlandet som jobber for grønn omstilling og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. I tillegg er Sirkula medlem av næringsklyngen NCE Heidner som er en ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. I samarbeid med fem andre avfallsselskaper i Innlandet, er Sirkula med i det strategiske samarbeidet, INNSIKT. INNSIKT jobber for bedrede avfallsløsninger blant samarbeids- partnerne. Gjennom vårt medlemskap i Avfall Norge, er Sirkula medlem i Avfallsforsk. Avfallsforsk er et ledende nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling med hensikt å stimulere til FoU- og innovasjonsprosjekter i avfalls- og gjenvinningsbransjen. Sirkula er også fra 2023 medlem av Digital Innlandet, som er et nettverk bestående av nærmere 70 virksomheter som utgjør et sterkt kompetansemiljø innen digitalisering og digital transformasjon. Digital Innlandet skal gjøre det enkelt for andre å få tilgang til den kunnskapen og det nettverket de trenger for å kunne utnytte de mulighetene digital teknologi gir.
29 Hva blir neste? Sirkula har ambisjoner om å stadig forbedre våre handlinger og tiltak innen klima og miljø. I avfallsplanen er det satt tydelige klima- og miljømål. Sirkula skal i 2023 jobbe med å konkretisere hvordan vi skal nå målene i avfallsplanen. Dette blir et viktig arbeid det kommende året. Blant annet må det jobbes spesifikt med tiltak for å redusere klimagassutslippene. Dette innebærer å ta mer eierskap til målsettingene i avfallsplanen. Vi ser også behov for å videreutvikle ombrukssatsningen vår. Målet for 2022 var 200 tonn husholdningsavfall til ombruk. Målet ble innfridd, og for 2023 er målet 250 tonn. Det er høye ambisjoner om økt grad av ombruk i de kommende årene; henholdsvis 3%, tilsvarende ca. 1 400 tonn i 2025 og 5%, tilsvarende ca. 2 300 tonn i 2030, basert på mengder i 2022. Det må med andre ord igangsettes omfattende tiltak for å nå disse målene. Energiledelse er et krav i utslippstillatelsene til Sirkula sine anlegg. I dag følger vi opp dette gjennom strømleverandør, men vi ønsker et mer tilpasset system, og skal prioritere dette i 2023. Vi skal også revidere bærekraftstrategien med tilhørende handlingsplan i 2023 i henhold til virksomhetsstrategien. Dette er Sirkulas aller første bærekraftsrapport. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger, innspill eller ideer du måtte ha for å forbedre rapporten. Foto: Ingri Fjestad
30 Figuren viser gjennomsnittsverdiene for konsentrasjonen av jern i utslippet samt rensegrad de siste årene. Vedlegg: Avfallsanlegg GÅLÅSHOLMEN AVFALLSANLEGG DEPONI Det gamle avfallsdeponiet i Hamar ligger på Gålåsholmen. Deponiet ble avsluttet i 1988. Sirkula drifter deponiets gass- og sigevannsanlegg. Kravet til Statsforvalteren er at etterdrift av deponi skal pågå i minst 30 år. Etter dette kan en søke om godkjennelse til å avslutte etterdriften av deponiet. SIGEVANN Overvåkningen viser at laguneanlegget har hatt en renseeffekt for jern de siste tre årene med et årlig snitt på ca. 94 % utfelling av jern. Det er foretatt to prøveuttak i innløp/utløp i 2022 i henhold til prøvetakingsplan. Disse baseres på stikkprøver som i 2022 inkluderer utvidet prøveprogram dvs. med organiske stoffer. Resultatene av disse viser at de fleste ligger under deteksjonsgrensen. Det er utslag på enkelte parametere, men dette er veldig lave konsentrasjoner. GRUNNVANN Det er ikke uttatt prøver på grunnvann i 2022 da grunnvannsbrønnen ble ødelagt i forbindelse med bygging av kretsløpsparken i 2018. Behov for ny brønn er til vurdering. OVERFLATEVANN Referansepunkt for overflatevann er i Flagstadelva oppstrøms deponiet ved gamle Vang vannverk. Det er prøvetatt i referansepunkt og nedstrøms deponiet. Behov for endring i overvåkningsprogrammet er under vurdering. Flere av parameterne har høyere verdier oppstrøms enn nedstrøms. Resultatene viser liten påvirkning fra sigevannet. DIFFUSE GASSUTSLIPP Det er gjennomført målinger av diffuse gassutslipp på den avsluttede delen av deponiet i 2022. Her er det som forventet ingen utslipp av betydning. GASSPRODUKSJON Det er produsert 341 385 Nm³ gass i anlegget i 2022. Dette er omtrent samme volum som i 2021, men med lavere driftstilgjengelighet ser vi at gassproduksjonen pr. driftstime er noe høyere enn i 2021. GASSTURBIN Deponigass brukes til produksjon av strøm og termisk energi i turbinanlegget. Det er i 2022 produsert 182 478 KWh strøm i anlegget. Dette går i sin helhet til drift av Kretsløpsarken. 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Jern, gj.snittsverdi i utslipp (mg/l) 1,34 1,46 3,0 2,1 1,5 2,3 Rensegrad % 96,6 96,3 90,3 93,4 95,0 92,5
31 Tonn Avfall til deponi Figur 7: Mengder til deponi 2017–2022 Figur 5: Mengder til sortering 2017-2022 Tonn Tonn Avfall til sortering Sand- og oljeslam Figur 6: Mengder levert til sand- og oljeslammottaket 2017-2022 HEGGVIN AVFALLSANLEGG SORTERING I 2022 ble det mottatt 4 453 tonn restavfall til sortering på Heggvin avfallsanlegg. Dette er en reduksjon på 862 tonn fra året før. Av dette ble 14,4 % sortert ut som andre avfallstyper. Figur 5 viser utvikling i avfall til sortering de seks siste årene. SANDSLAM Sandslamanlegget ble oppgradert i 2022 for å få en bedre avvanning av massene, samt tilfredsstille pålagte krav. Anlegget ble samtidig oppgradert med en oljeutskiller. Oljeslammottaket ble stengt november 2021 da det ikke tilfredsstiller krav i utslippstillatelsen. Det arbeides med å etablere et nytt mottak for sand- og oljeslam. Sandslamanlegget er nå delt opp i to fraksjoner: • Sandfang tilknyttet oljeutskiller • Sandslam Sandslamanlegget mottok 852 tonn sandslam og slam fra sandfang tilknyttet oljeutskiller i 2022. Det er en vesentlig nedgående trend på mottatte masser. Fritid Næring 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 Figur 6 viser utvikling i avfall levert til sand- og oljeslammottakene de seks siste årene. DEPONI I 2022 ble det mottatt 78 952 tonn avfall til deponi. Den store økningen fra 2021 skyldes deponering av lettere forurensede masser som utgjør 56 579 tonn. Asken blir benyttet i alunskiferdeponiet. Figur 7 viser utvikling av mengder til deponi de seks siste årene. Sandslam Sandfang tilknyttet oljeutskiller Slam fra oljeutskiller 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 2022 2021 2020 2019 2018 2017
32 Tabell 8: plan for arbeidet med avslutning av husholdningsdeponiet AVSLUTNING AV DEPONIET PÅ HEGGVIN Det gamle deponiet på Heggvin skal avsluttes i samsvar med de bestemmelsene som gis av statsforvalteren. Arbeidet med å få på plass en endelig avslutningsplan er delt inn i seks deler som vist i tabellen til høyre. Arbeidet med å etablere toppdekke på resterende areal av deponiet vil fortsette i årene fremover. Målet med avslutningsplanen er å redusere diffuse utslipp av gass og utnytte den gassen som produseres på en effektiv måte. Avslutningen skal også hindre overvann i å trenge inn i deponiet. Med disse tiltakene blir den totale miljøpåvirkningen redusert. Sirkula ferdigstilte pilotprosjektet september 2022 med tildekking med toppdekke og nyttiggjøring av lettere forurensende masser i toppdekket. Vannovervåkning av overvann fra pilotprosjektet følges opp i 2023. Gassoppsamlingssystemet skal utvides slik at mest mulig av gassen blir samlet opp. DELPROSJEKTER FERDIGSTILLELSE Miljøkartlegging av deponiet påvirkning på grunnvann og overflatevann – sammenstilling av miljøinformasjon Aug 2017 Gassoppsamlingssystem: Kartlegging av diffuse utslipp på Heggvin og Utarbeidelse av overvåkningsprogram for diffuse utslipp Juli 2017 Vurdering av eksisterende gassuttakssystem Jan 2019 Detaljprosjektering for oppgradering av gassoppsamlingssystemet og teknisk løsning for energiutnyttelse av gassen Inkl. drenering av sigevann 2027 Utbygging av gassoppsamlingssystem 2026 Utarbeide endringssøknad til kommunen for endring av utforming av ferdig arrondert avsluttet deponi i reguleringsplan Okt 2018 Spesifisering av toppdekke Pilotprosjekt toppdekke Sep. 2023 Spesifisering av toppdekke for avslutning 2023 Avslutningsplan Utarbeide gjennomføringsplan for avslutning av deponiet som også tar hensyn til drift på anlegget 2022 Søke om tillatelse til å deponere avfall på avsluttet HH-deponi Mai 2022 c) Søke om avslutning av HH-deponiet Aug 2022 Etablering og utlegging av toppdekket Gjennomføre avslutning 2023–2026
33 Nm3 produsert % driftstilgjengelighet Gassproduksjon Heggvin Driftstilgjengelighet Figur 9: Gassmengder (Nm3) på Heggvin de åtte siste årene Figur 10: Driftstilgjengelighet (%) på Heggvin de åtte siste årene Figur 9 og Figur 10 gir en oversikt over gassproduksjon og driftstid de åtte siste årene. GASSANLEGG På Heggvin brukes deler av deponigassen til oppvarming av bygninger. Resten av deponigassen fakles (brennes). Ved fakling av deponigassen reduseres klimagassutslippet 25 ganger sammenlignet med å slippe gassen rett ut i atmosfæren ved at metan omdannes til CO2 og vann ved forbrenning. Det er i 2022 tatt ut 559 334 Nm³ deponigass, en økning fra 2021. Mer stabil drift og generelt høyere gassproduksjon i deponiet er årsaken til dette. 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 0 20 40 60 80 100 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
34 Sigevannsmengder (m3), Heggvin Figur 11: Mengde sigevann (m3), Heggvin Differanse inn/ ut Fra Heggvin Alun Til kommunalt nett Til lagune 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 Differanse inn/ ut Fra Heggvin Alun Til kommunalt nett Til lagune SIGEVANNSANLEGG Vann fra deponiet blir samlet opp og renset i et sigevannssystemmed renseanlegg før vannet slippes på kommunalt avløpsnett. SIGEVANN Det er foretatt fire prøveuttak i 2022. Disse inkluderer utvidede fem-årlige analyseparametere (organisk parametere) på utløpet til kommunalt nett. Resultatene av disse viser at de fleste ligger under deteksjonsgrensen. Det er utslag på enkelte parametere, men dette er veldig lave konsentrasjoner. Resultatene er innenfor årlige variasjoner. GRUNNVANN Det er uttatt fire prøveserier i henhold til oppsatt prøveplan. Dette gjelder en brønn oppstrøms og sju brønner nedstrøms. Dette overholder gjeldende krav som er minimum en brønn oppstrøms og to nedstrøms. Det er målt høyere konsentrasjoner av indikatorforbindelsene bor og klorid i enkelte brønner nedstrøms deponiet sammenlignet med referansebrønnen. For å vurdere om grunnvannet er forurenset av sigevann kan forurensningsindekser (Fi) benyttes. Med bakgrunn i indikatorforbindelsene som er overvåket og beregning av Fi er det sannsynlig at brønnene nærmest deponiet er påvirket av sigevann eller av aktivitetene som foregår oppå deponiet. OVERFLATEVANN Referansepunkt for overvann er i Stabekken nord/ øst for deponiet. Prøvetaking av vannet er basert på stikkprøver. Det er foretatt fire prøveuttak i 2022 i perioden fra april til november. -20000 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 Differanse Fra Heggv Til kommu Til lagune 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 I «Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann fra deponier» er øvre grense på Fi (forurensningsindeks) satt til 10. Ved resultater høyere enn 10 antas det at man har diffus spredning av sigevann. Beregning av Fi (forurensningsindeks) gjøres ved at resultatene nedstrøms blir sammenlignet med oppstrøms. Resultatet viser at bekken ikke anses vesentlig forurenset fra deponiet. DIFFUSE GASSUTSLIPP Diffuse gassutslipp er deponigass som siver ut av deponiet enten fordi deponiet ikke er tilstrekkelig tildekket, eller fordi gassoppsamlingen er for dårlig. Det er gjennomført måling av diffuse utslipp iht. overvåkningsprogrammet i 2022. Målingene viste lave konsentrasjoner på deponioverflaten. Det er målt høyere verdier i noen sigevannkummer.
35
Foto: K. Bogsti, Sirkula
RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=