Anbefalte retningslinjer for sykkelaktiviteter

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter Vår 2024

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 2

3 Vår 2024

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 4 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Introduksjon til de anbefalte retningslinjene Om aktørene Bakgrunn Lovverk for tilrettelegging av terrengsykling Sti- og anleggstyper Organisering og ansvar Syklistens ansvar Ansvarlig tilretteleggers ansvar Sikkerhetsarbeidet Risikoanalysen ROS-metoden Hvordan komme i gang? Forberedelser til analysen Gjennomføring trinn for trinn Grovmatrise Analyse av risiko Risikobilde Handlingsplan Oppfølging Risikoanalysen Systematisk HMS-arbeid Dokumentasjon Sikkerhetsarbeid i praksis Gradering Sikringsplan Skilting og merking 1.0 1.1 1.2 2.0 2.1 2.2 3.0 3.1 3.2 4.0 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 5.0 5.1 5.2 5.3 6.0 6.1 6.2 6.3 s.6 s.8 s.8 s.10 s.12 s.12 s.14 s.16 s.18 s.20 s.21 s.22 s.23 s.23 s.23 s.24 s.24 s.26 s.28 s.28 s.30 s.30 s.30 s.31 s.32 s.32 s.34 s.34

5 Vår 2024 Sikringstiltak Eksempler på sikringstiltak Vedlikehold og kontroll Kontroll og vedlikehold av løyper Beredskap Skadehåndtering Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Skaderapportering Kriseberedskap Mediehåndtering i krise I møte med media Forsikring Oppsummering Arrangementer og andre aktiviteter som medfører ansvar Kontakt Litteraturliste Eksempler og maler 7.0 7.1 8.0 8.1 9.0 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 10.0 11.0 s.40 s.40 s.44 s.44 s.45 s.45 s.46 s.47 s.48 s.49 s.50 s.51 s.51 s.52 s.54 s.56 s.61 s.62 s.64

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 6 Forord Formålet med anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter er å sette søkelys på sikkerhets- og informasjonsarbeidet. Bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner ønsker å tydeliggjøre det ansvar som påhviler så vel syklisten som den tilrettelagte aktivitetens eiere og driftere (tilbyder). Vi ønsker med denne veiledningen å bidra til et godt, standardisert utgangspunkt for et godt sikkerhetsnivå innenfor tilrettelagte sykkelaktiviteter som er i stadig utvikling og tiltrekker seg et økende volum gjester. Slik vil vi og våre medlemmer også bidra til å skape gode og trygge sykkelopplevelser for alle gjester. De anbefalte retningslinjene beskriver videre hvilke tiltak som bør gjennomføres for å minimere risikoen og dermed bidra til å redusere antall skader forbundet med sykling innenfor ulike typer av tilrettelegging. Arbeidet med de anbefalte retningslinjene ble iverksatt for å forsikre oss om at tilbydere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til sykling oppfyller dagens krav til ansvar og sikkerhet. Bakgrunnsarbeidet er basert på de erfaringer vi har fra det generelle sikkerhetsarbeidet hos våre medlemmer, ulike aktører, og våre samarbeidende organer. Vi har hentet informasjon fra aktører i andre europeiske land, samt fra de erfaringer bransjen har kunnet trekke ut fra de skader, forsikringssaker og rettsavgjørelser som har berørt ansvar og sikkerhet innen tilrettelegging av sykkelaktiviteter. Retningslinjene er ikke uttømmende, men er ment å være veiledende for alle som tilrettelegger for sykkelaktiviteter, kommersielt eller ikke-kommersielt, uavhengig av størrelse, drifts- eller eierform. Det er tilbyder (juridisk ansvarlig for aktiviteten) sitt ansvar å sette seg inn i, og følge de enhver tid gjeldende lover og regler knyttet til aktiviteten og produktet. Det samme

7 Vår 2024 gjelder ansvaret for å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende anbefalte retningslinjer for bransjen. Innholdet i dette heftet er generelle anbefalte retningslinjer, og enhver tilbyder av en aktivitet må gjøre sine egne og individuelle vurderinger ut fra egen risikovurdering. I en forsikringssak eller rettslig prosess vil bransjepraksis - inklusive disse anbefalte retningslinjene kunne bli vektlagt. Anbefalte retningslinjer er ikke bindende for domstolene. Hvorvidt de vil bli vektlagt er avhengig av om domstolene vurderer retningslinjene som gode eller ikke. I så fall vil anbefalingene bli lagt til grunn som «målestokk» for anleggets rutiner og handlemåte. Det er imidlertid ingen automatikk i å vurderes fri for ansvar ved å følge anbefalingene, idet domstolen uansett må foreta en konkret vurdering av forholdet. Motsatt vil manglende oppfyllelse av det nivået anbefalingene legger opp til, medføre at tilbyder av aktiviteten (juridisk ansvarlig) kan komme i ansvar. Det er tilbyder av sykkelaktiviteten (juridisk ansvarlige for) sin oppgave å dokumentere at de nødvendige rutiner og tiltak er gjennomført for å forhindre at noen skader seg selv eller andre. Manglende dokumentasjon kan indikere at tilbyder av en aktivitet ikke har iverksatt de nødvendige rutiner og tiltak - og dermed - at han/hun/hen kan komme i ansvar. Viktigheten av god dokumentasjon skal derfor understrekes. Jeg ønsker avslutningsvis å benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har bidratt inn i arbeidet, og en særlig takk til prosjektleder Knut Løkås fra Hafjell Bike Park/Alpinco og advokat Felix Reimers fra advokatfirmaet GjessingReimers for juridisk veiledning. Camilla Sylling Clausen Generalsekretær Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 8 1.0 Innledning 1.1 Introduksjon til de anbefalte retningslinjene Terrengsykling er en voksende aktivitet i Norge, og det tilrettelegges stadig nye arenaer hvor man kan drive med ulike former for terrengsykling. Tilbudet utvikles i ulike organisasjonsformer der både det offentlige, private selskaper, ideelle selskaper, idrettslag og ren dugnadsinnsats bidrar til å skape nye tilbud av ulik karakter, arenaer, løyper, områder, og utbedring av eksisterende stier. Terrengsykling er en aktivitet som alltid vil være forbundet med en viss risiko for personskader, uavhengig av aktivitetens størrelse eller den hastighet som brukeren legger opp til. Det er derfor viktig å understreke at disse anbefalte retningslinjene har som formål å veilede ulike tilbydere av tilrettelagt aktivitet å oppnå et akseptabelt risikonivå, ved hjelp av risikostyring og skadeforebyggende sikkerhetsarbeide. Publikasjonen Veileder for Terrengsykkelbransjen (2020) utgitt av Opplysningskontoret for Terrengsykling belyser noe av bransjens juridiske ansvar, og følgende sitat definerer utgangspunktet for disse nye anbefalte retningslinjene: «Det er sentralt for den videre utviklingen i terrengsykkelbransjen at aktørene legger til rette for en enhetlig og forsvarlig praksis. Aktørene i bransjen bør utveksle erfaringer, og samarbeide om å utarbeide felles rutiner. Klare rammer for sikkerhetsarbeidet bidrar til forutberegnelighet for aktørene, samtidig som det bidrar til å styrke tilbudet for syklistene. Så lenge risiko på tilrettelagte stier håndteres i tråd med felles rutiner og retningslinjer, vil det normalt ikke være grunnlag for å holde tilrettelegger ansvarlig for skade som syklister pådrar seg.

9 Vår 2024 Her er det viktig å understreke at felles rutiner i en bransje ikke betyr at rutinene nødvendigvis er forsvarlige - og dermed ansvarsbefriende. I en eventuell erstatningssak vil sikkerhetsarbeidet måles opp mot den alminnelige standarden som gjelder for forsvarlig atferd. Utviklingen av felles rutiner må derfor skje i samsvar med denne standarden. Rutiner og retningslinjer må utvikles i tråd med anbefalinger fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), retningslinjer som gjelder på tilsvarende områder, og de ulike momentene som blir gjennomgått i denne veilederen.» Med bakgrunn i dette, samt at flere aktører i bransjeorganisasjonen Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner nå tilbyr tilrettelagte sykkelaktiviteter, har man avdekket et behov for å definere felles retningslinjer, slik at man oppnår en felles forståelse av bransjens ansvar og forbrukerens sikkerhet. Denne veilederen har som målsetting å hjelpe alle tilbydere av terrengsykkelaktivitet med å øke forståelsen for deres ansvar, samt gjøre det enklere å iverksette et godt sikkerhetsarbeid. Arbeidet med denne veilederen ble satt i gang høsten 2022 på initiativ fra bransjeforeningen «Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner».

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 10 1.2 Om aktørene Opplysningskontoret for Terrengsykling (OFT) https://stibygg.no/ Opplysningskontoret for Terrengsykling er en medlemsorganisasjon for norske terrengsykkelanlegg og -destinasjoner. Initiativet ble startet i 2015 som del av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets fjellsatsing, med støtte fra blant andre Buskerud, Oppland og Hedmark fylkeskommune. OFT har ambisjon om å styrke posisjonen til norsk terrengsykling gjennom å stimulere til erfaringsdeling, og utbredelse av «best practice» i bransjen. Systematisering og deling av informasjon og kunnskap er en viktig del av denne jobben. Gjennom å bidra til god og bred koordinering, ønsker OFT å påvirke hvordan myndighetene og andre premissgivere former bransjens rammevilkår i fremtiden. Medlemmer i OFT: Destinasjon Hemsedal – Skistar Trysil - Hafjell Sommer AS - Nesbyen Turist- og Næringsservice AS - Visit Geilo AS - Visit Gol AS - Visit Valdres AS - Ål Utvikling AS – Harstad Cykleklubb – Høgevarde AS – Midt-Telemark Stisykling AS Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner (Alpin og Fjell) https://alpinogfjell.no/ Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er bransjeorganisasjonen for norske fjelldestinasjoner og alpinanlegg i Norge. Viktige temaer for foreningen er sikkerhet, både i skiheisen og i bakken, å sikre gode rammebetingelser for bransjen, og ” få flere på ski - oftere”. Foreningen jobber aktivt for å øke bevisstheten omkring det arbeid som legges ned hos våre

11 Vår 2024 medlemmer hele året rundt. Destinasjonsutvikling, også i sommerhalvåret, har blitt viktigere for næringen de seneste årene. Flere og flere av medlemmene tilbyr nå terrengsykling i sine områder, og dermed er det naturlig at også denne bransjeforeningen nå bidrar til å sørge for en felles forståelse av aktørenes ansvar, også på sommeren. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) https://nots.no/ Norsk Organisasjon for Terrengsykling er en politisk uavhengig organisasjon som ble startet i 2004. NOTS ble startet av en gruppe terrengsyklister som ser behovet for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 12 2.0 Bakgrunn 2.1 Lovverk for tilrettelegging av terrengsykling Ansvarlig tilrettelegger - beskrivelse På lik linje med alle selskaper/organisasjoner som tilbyr en forbrukertjeneste, så er man juridisk underlagt flere lovgivninger når man tilrettelegger og markedsfører en sykkelaktivitet. Disse anbefalte retningslinjene vil ikke beskrive lovverket i detalj, men ta for seg de aktuelle lovtekstene som tilrettelegger for terrengsykkelprodukter er underlagt. • Produktkontrolloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79 • Internkontrollforskriften https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/ 1996-12-06-1127 • Friluftsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16 • Plan- og bygningsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71 • Naturmangfoldloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 • Taubaneloven (for de som driver heisbasert sykling) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-05-22-29 • Frakt av sykler i skiheis skal foregå i tråd med SJTs regelverk. Hovedtrekkene fra disse lovgivningene som er aktuelle for terrengsykkelbransjen er beskrevet i Veileder for terrengsykkelbransjen (https://stibygg.no/wp-content/uploads/ veileder-stibygg.pdf), og ellers henvises det til Lovdata for nærmere beskrivelse av lovverket. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester oppstiller generelle krav til sikring av forbrukertjenester, herunder

13 Vår 2024 sykkelanlegg og aktiviteter som tilbys terrengsyklister. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) følger opp arbeidet med å overholde regelverket. Eksempler på hvem som kan være forpliktet av produktkontroll-lovens generelle regler: • Anleggseier • Heisdrifter • Ansvarlig tilrettelegger av aktiviteten • Arrangør • Utleier av utstyr • Trenere, guider og instruktører • Ansatte, oppdragstakere (som frilansere) og selvstendig næringsdrivere. • Kommersielle organisasjoner • Ideelle og frivillige organisasjoner (organisasjonen, medlemmer og eventuelle verv) • Frivillige enkeltpersoner og annen uorganisert virksomhet. • Kommunal og annen offentlig virksomhet, f.eks. skoler og barnehager. • Utbygger/investorer som tilrettelegger for aktiviteten. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) utdyper lovens forpliktelser og presiserer blant annet at det gjelder et krav til systematisk sikkerhetsarbeid.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 14 2.2 Sti- og anleggstyper Det finnes mange ulike begreper i «sykkelspråket» for stityper og anleggstyper, Her følger en kort oversikt. Den viktigste forskjellen man må merke seg her er om en sti er opparbeidet med sykling som formål, eller er en tradisjonell flerbrukssti. En tilrettelagt sti er i denne sammenheng en sti som er opparbeidet med sykling som hovedformål, mens en tradisjonell flerbrukssti sti er en naturlig sti som benyttes til sykling i tillegg til andre formål. I OFTs stiguide (https://stibygg.no/kunnskapsbank/guide/) s. 28 - 34 defineres 9 ulike sti-typer. Disse typene er det naturlig å bygge videre på i disse retningslinjene for å definere de ulike typene av tilrettelegging. I tillegg til denne tabellen brukes begreper som heisbasert sykkelpark, og terrengsykkelpark, som er definerte, avgrensede områder av ulik størrelse som inneholder flere eller alle de ovenfornevnte stitypene.

15 Vår 2024 Tradisjonell Tradisjonell vedlikeholdstiltak) Opparbeidet Opparbeidet sykkelsti Flytsti Downhill-løype Pumptrack Ferdighetsløype Hopplinjer Blitt til som følge av vedvarende ferdsel. Varierende underlag med forekomst av bløte partier. Høy forekomst av stein og røtter. Kan være for bratt og teknisk krevende for syklister. av tre- og steinelementer. Kortere seksjoner kan være omlagt og opparbeidet for å unngå problemområder. - tige elementer for syklister. Steintrapper og bruer kan begrense fremkommelighet på sykkel. - tige retningslinjer, med tekniske elementer for syklister. Ofte utformet som en runde. og doserte svinger. Bred løype med få tekniske Opparbeidet nedoverløype med varierende og ha høy forekomst av tekniske elementer med økt risiko. Opparbeidet og kompakt arena med jevn med kuler og doserte svinger så syklisten kan «pumpe» fart i sykkelen. forekomst av tekniske elementer i tre og stein. Kompakt øvelsesarena for basisferdigheter som siden kan overføres til stier i terrenget. Utformes i ulike vanskelighetsgrader – fra kuler, til platåhopp og gaphopp. Kategori Brukere Beskrivelse STIMENY Ingen Stedlige masser Helning: 0-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-1 m Helning: 0-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-1 m Helning: 0-15 % Bredde: 0,3-2 m Helning: 0-15 % Bredde: 0,3-2 m Helning: 0-10 % Bredde: 1-1,5 m Helning: 5-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-3 m Helning: 0-10 % Bredde: 0,3-3 m Helning: - Bredde: 1-3 m Helning: Flatt terreng Bredde: - Stedlige masser Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Jord, grus, asfalt, betong, kompositt Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Naturlige forekomster av røtter og stein Klopping / Bruer / Steinsetting Klopping / Bruer / Steinsetting Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Kuler Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Helning og bredde Tekniske elementer Inngrep Kjøreretning / / Tradisjonell Tradisjonell vedlikeholdstiltak) Opparbeidet Opparbeidet sykkelsti Flytsti Downhill-løype Pumptrack Ferdighetsløype Hopplinjer Blitt til som følge av vedvarende ferdsel. Varierende underlag med forekomst av bløte partier. Høy forekomst av stein og røtter. Kan være for bratt og teknisk krevende for syklister. av tre- og steinelementer. Kortere seksjoner kan være omlagt og opparbeidet for å unngå problemområder. - tige elementer for syklister. Steintrapper og bruer kan begrense fremkommelighet på sykkel. - tige retningslinjer, med tekniske elementer for syklister. Ofte utformet som en runde. og doserte svinger. Bred løype med få tekniske Opparbeidet nedoverløype med varierende og ha høy forekomst av tekniske elementer med økt risiko. Opparbeidet og kompakt arena med jevn med kuler og doserte svinger så syklisten kan «pumpe» fart i sykkelen. forekomst av tekniske elementer i tre og stein. Kompakt øvelsesarena for basisferdigheter som siden kan overføres til stier i terrenget. Utformes i ulike vanskelighetsgrader – fra kuler, til platåhopp og gaphopp. Kategori Brukere Beskrivelse STIMENY Ingen Stedlige masser Helning: 0-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-1 m Helning: 0-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-1 m Helning: 0-15 % Bredde: 0,3-2 m Helning: 0-15 % Bredde: 0,3-2 m Helning: 0-10 % Bredde: 1-1,5 m Helning: 5-20 % (eller mer) Bredde: 0,3-3 m Helning: 0-10 % Bredde: 0,3-3 m Helning: - Bredde: 1-3 m Helning: Flatt terreng Bredde: - Stedlige masser Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Jord, grus, asfalt, betong, kompositt Stedlige masser Tilkjørt grus Stedlige masser Tilkjørt grus Naturlige forekomster av røtter og stein Klopping / Bruer / Steinsetting Klopping / Bruer / Steinsetting Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Doserte svinger / Kuler Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Oppbygde- eller doserte svinger / Hopp / Tre- og steinelementer Helning og bredde Tekniske elementer Inngrep Kjøreretning / /

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 16 3.0 Organisering og ansvar Aktører som tilrettelegger for terrengsykling i Norge er organisert med stor variasjon i størrelse, terrengtyper, beliggenhet, tilgjengelighet, avgrensning og vanskelighetsgrad m.v. Det er også stor variasjon i større kommersielle anlegg, og mindre tilretteleggingstiltak på klubb- eller dugnadsnivå. Kort oppsummert opererer vi med disse ulike typene av organisering og tilrettelegging av terrengsykkeltilbud: • Kommersielle heisbaserte sykkelparker • Kommersielle sykkelparker/destinasjoner • Ideelt drevne sykkelanlegg • Kommunale sykkelanlegg • Pumptracks (enkle baner med kuler og svinger bygget opp av grus eller asfalt) • Dirtparks (hopp-linjer av ulike størrelse og utforming) • Andre kompakte sykkelanlegg med enkel tilgjengelighet • Andre tilrettelagte sykkeltilbud «utenfor allfarvei» Felles for alle disse er at de har på en eller annen måte gjort tiltak som oppfordrer forbrukere til å sykle i områder som i større eller mindre grad er fysisk tilrettelagt for sykling, noe som medfører ansvar. Med fysisk tilrettelegging av stier og anlegg følger det altså et lovpålagt ansvar for at forbrukertjenesten opprettholder et sikkerhetsnivå som gjør at forbrukeren ikke skal utsettes for uventet og uønsket risiko. Ved hjelp av gradering, skilting og informasjon skal forbrukeren kunne velge hvilken risiko han/ hun er villig til å ta. En syklist har alltid det største ansvaret for sin egen sikkerhet, men like fullt har ansvarlig tilrettelegger ansvar for at den

17 Vår 2024 tilretteleggingen som er gjort, holder et riktig sikkerhetsnivå. Det er viktig å merke seg at dette gjelder uavhengig av om det er et kommersielt selskap, kommune, idrettslag eller en frivillig organisasjon. Det er også helt sentralt i all tilrettelegging av sykkelstier eller annen tilrettelegging av sykkelaktivitet at man inngår særlige avtaler mellom alle involverte aktører. I avtalen skal det tydelig fremkomme hvem som er ansvarlig for sikkerhet og vedlikehold. I en slik avtale må blant annet følgende avklares: • Hvem er juridisk eier av tilbudet/aktiviteten? • Hvem er juridisk ansvarlig for at tilbudet/aktiviteten vedlikeholdes og holder et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå? Et organisasjonskart for virksomheten(e) bør foreligge, og er nyttig i denne prosessen. Når det gjelder sykling på tradisjonelle flerbruksstier uten skilting/gradering har man i utgangspunktet ikke noe direkte ansvar for brukernes sikkerhet. Men i de tilfeller hvor man markedsfører og/eller skilter som sykkelsti, og f.eks. tilbyr guiding på denne typen stier, må man likevel vurdere og dokumentere risiko, og om den enkelte aktivitet er egnet for sykling på et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå. God informasjon til gjester vil alltid kunne bidra til å minke risiko for skader, og bidra til ivaretagelse av natur på en god måte.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 18 uoversiktlige st e sykkelstier, pl som. utstyr 3.1 Syklistens ansvar Produktkontrolloven stiller krav til den som tilbyr en tilrettelagt aktivitet og at det gjøres skadeforebyggende tiltak, men loven gjør det også klart at den som benytter seg av tilrettelagte aktiviteter eller stier «skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten». I følge produktkontrollovens forarbeider, skal sitat; syklister som benytter tilrettelagte stier opptre på en slik måte at det ikke oppstår situasjoner som kan påføre en selv eller andre helseskade. Dette er alminnelig «skikk og bruk» i idrett og friluftsliv. Tilsvarende kan utledes av friluftslovens krav til hensynsfull ferdsel, som gjelder generelt i utmark. Syklisten er altså selv ansvarlig for å opptre på en forsvarlig måte, og etter beste evne sette seg inn i hvilken risiko man kan forvente ved å sykle på tilrettelagte stier. I tillegg til det generelle kravet til hensynsfull ferdsel finnes det anbefalte retningslinjer for syklister. Norske terrengsykkelanlegg har i regi av Opplysningskontoret for Terrengsykling utarbeidet felles retningslinjer for tilrettelagte og merkede stier. Retningslinjene har fokus på å tydeliggjøre syklistens egenansvar, og å bidra til at syklister bevisstgjøres om sikker og ansvarsfull ferdsel på stier og aktiviteter tilrettelagt for terrengsykling. Gradering av stier og retningslinjer for syklister er basert på syklister som tar seg frem på egen hånd, velger syklisten selv å f.eks ta med et barn på sykkelsete eller -vogn på en terrengsykkelsti, vil det utelukkende være syklistens ansvar å sørge for barnets sikkerhet.

19 Vår 2024 teder. likter REGLER OG RETNINGSLINJER FOR SYKKELSTIER Rules of the Trail 1. All sykling skjer på eget ansvar Ride at your own risk Terrengsykling i naturen er forbundet med en viss risiko. 5. Syklisten har vikeplikt Slower riders have the right of way Syklist som kommer bakfra har ansvaret for å unngå kollisjon. Vær særlig aktsom når du kjører inn i eller krysser en sti. 2. Opptre hensynsfullt og varsomt Respect other trail users Syklisten må unngå å volde skade eller ulempe for andre brukere, miljø og dyreliv. Senk farten når du møter syklister og andre stibrukere. 6. Gå ut av stien ved stopp Never stop on the trail Stopp aldri på trange eller uoversiktlige steder. Er du til fots i opparbeidede sykkelstier, plikter du å være særlig oppmerksom. 3. Avpass farten etter forholdene Adjust your speed according to the conditions Ta høyde for egne ferdigheter og uforutsette hendelser. Kjør rolig på første turen og bli kjent med utstyr og stien. 7. Bruk sikkerhetsutstyr Always use safety equipment Hjelm er påbudt, og annet sikkerhetsutstyr anbefales. Sørg alltid for at sykkelen er i god stand. Sjekk bremser, dempere og hjul. 4. Følg skilting og merking Obey signs and markings Sett deg godt inn i sti- og graderingsbeskrivelser. Velg sti etter ferdighetsnivå. Følg anbefalt kjøreretning der dette er gjeldende. 8. Ta vare på stien Take care of the trail Unngå unødvendig slitasje. Ikke lås bakhjulet. Naturlige stier er ekstra sårbare og her ferdes også andre brukergrupper. Vis særlig hensyn. TI B O

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 20 3.2 Ansvarlig tilretteleggers ansvar Ansvarlig tilrettelegger er ifølge loven grunnleggende ansvarlig for at forbrukerens sikkerhet er ivaretatt på en forsvarlig måte i alle former for tilrettelagte terrengsykkelprodukter, uavhengig av størrelse på anlegg og organiseringsform på anlegget eller stien. Med ansvarlig tilrettelegger menes i denne sammenheng den person/organisasjon som har tilrettelagt og eier en aktivitet for sykling, kommersielt eller dugnadsbasert. Her vil det være store forskjeller på hvordan anleggseier er organisert, men ansvaret for forbrukerens sikkerhet er grunnleggende likt for alle størrelser og organisasjonsformer. Se tidligere avsnitt om organisasjonskart. Hvordan forbrukeren kommer seg til aktiviteten eller stien er i denne sammenheng ikke relevant. Sikkerhetsansvaret gjelder på selve aktiviteten. Om stien eller aktiviteten ligger i tilknytning til en skiheis, offentlig vei eller et shuttle-tilbud har ikke betydning for om man skal levere opp til produktkontrolloven eller ikke, når det kommer til tilrettelagt sykling. I det man tilrettelegger en aktivitet eller sti for sykling, uavhengig av organisasjonsform, må man være dette ansvaret bevisst, og man er underlagt lovkrav om å gjennomføre et grunnleggende sikkerhetsarbeid.

21 Vår 2024 4.0 Sikkerhetsarbeidet Innledning – hva menes med sikkerhetsarbeid? Terrengsykling er en aktivitet som i sin natur er risikofylt, og vil alltid inneholde naturlige elementer av risiko som trær, steiner, ulike underlag og risiko- og faremomenter. Det er også dette som er noe av det som gjør aktiviteten spennende og tiltrekkende for en stadig større gruppe forbrukere, og den naturlige risikoen kan aldri elimineres. Til tross for dette har man som juridisk ansvarlig likevel et ansvar for at den aktiviteten man har tilrettelagt for foregår under et akseptabelt og forutsigbart nivå av risiko for forbrukeren. Med bakgrunn i de foregående kapitlene om ansvar vil dette kapittelet beskrive hva anleggseier/tilbyder i praksis bør gjøre for å kunne levere et sikkerhetsmessig forsvarlig terrengsykkelprodukt, basert på følgende 3 hoveddeler: 1. Risikoanalyse 2. Sikringsplan og vedlikehold 3. Beredskap Dette kapitlet går stegvis gjennom sikkerhetsarbeidet for å skape en oversikt over hva man som juridisk ansvarlig for et terrengsykkelprodukt bør ha på plass for å kunne levere et godt og sikkert terrengsykkelprodukt. Et godt sikkerhetsarbeid starter med en god risikoanalyse, eksempel på dette følger under her. Teksten er basert på DSB sin temaveiledning for risikofylte forbrukertjenester (https://www.dsb.no/lover/produkter- og-forbrukertjenester/veiledning-til-forskrift/ temaveiledning-i-risikoanalyse/).

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 22 4.1 Risikoanalysen Det grunnleggende sikkerhetsarbeidet defineres her som riktig gradering av stien og risikoanalyser som så legges til grunn for det videre sikkerhetsarbeidet. Ved å gå gjennom en grundig risikovurdering av den tilrettelagte aktivitet, vil ansvarlig tilrettelegger få et klart og tydelig bilde av hvilke risikoer en syklist møter, og man kan med dette dokumentere hvilke vurderinger man som tilrettelegger gjør på de ulike aktivitetene man har tilrettelagt. Hvilke risikomomenter som finnes på alle de ulike typene sykkelaktiviteter som finnes i Norge, er umulig å standardisere, derfor er det viktig at hver enkelt ansvarlig er bevisst på sitt ansvar, og stadig vurderer sikkerhet og risiko innenfor den tilrettelagte aktivitet. En god risikoanalyse legger grunnlaget for det videre sikkerhetsarbeidet. Når man tilrettelegger en ny aktivitet eller skilter og markedsfører en eksisterende aktivitet for sykling, bør man gå gjennom hvilke mulige sikkerhetsrisikoer som finnes, og definere dette slik at man kan gjøre nødvendige tiltak. Noen kontrollspørsmål i dette arbeidet: • Er graderingen av aktiviteten, eksempelvis stien riktig? • Hvilke elementer inneholder aktiviteten, eksempelvis den tilrettelagte stien? • Hvor bør det settes opp informasjonsskilt? • Hvilke risiko- faremomenter inneholder aktiviteten? • Hvilke brukergrupper omfatter aktiviteten? Når kartleggingen er gjort, har man et godt grunnlag for å jobbe videre med sikringsplanen.

23 Vår 2024 4.2 ROS-metoden ROS-metoden er et godt verktøy for å komme i gang med arbeidet, bevisstgjøre involverte, og synliggjøre risiko for sykkelproduktet. Benyttet skjematikk vil også kunne fungere som en dokumentasjon overfor tilsynsmyndigheter. 4.3 Hvordan komme i gang? Det vil være en fordel at den eller de ansvarlige tilrettelegger samarbeider for felles arbeidsmåter og håndterbart omfang. Risikoanalysen må gjennomføres på aktivitetsnivå og innlemmes i det løpende HMS-arbeidet. Medarbeiderinvolvering i egen virksomhet er anbefalt for å sikre bedre forståelse av risikobildet og dermed enklere iverksettelse av tiltak. 4.4 Forberedelser til analysen • Del opp analysen i hensiktsmessig avgrensede områder prioritert ut fra kjente eller antatte risikomomenter. • Etabler analysegruppe for ditt område med deltakere som har erfaring med og kunnskap om tilbudet i området. • Definer risikokategorier på bakgrunn av sannsynlighet og konsekvens. Utform dine egne eller benytt de eksemplene som følger under. Kategoriseringen er bestemmende for hvilken risiko som aksepteres. • Dokumenter gjerne de aktuelle risikomomentene og legg det ved i din analyse.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 24 4.5 Gjennomføring trinn for trinn Hva kan skje? Videre følger en tenkt ROS-analyse anvendt på terrengsykkeltilbud, hvor vi tar utgangspunkt i en tenkt aktivitet og mulige elementer. En nedbrytning av terrengsykkelproduktet inn i ulike elementer og risikomomenter vil gi et nyttig utgangspunkt for videre analyse. 4.6 Grovmatrise Ved å legge de ulike stielementer og mulige risikomomenter inn i grovmatrisen får man et hjelpemiddel for å velge aktiviteter og hendelser for videre analyse. Eksempelet under inneholder noen velkjente svtielementer, så vil det være opp til hver enkelt anleggseier å definere andre elementer og risikomomenter for sitt anlegg.

Veikryss Element Risikomoment Hopp Drop Stikryss Bru og klopp Høydeeksponert parti Fremmedelement Uoversiktlig sted Trekonstruksjoner Høyhastighetssti Dreneringsgrøft Start-/sluttpunkt X = Følges opp/analyseres O = Irrelevant Mister kontroll og krasjer på, eller ut av, stien grunnet syklistens egen handling Fall/krasj grunnet manglende vedlikehold Fall/krasj grunnet manglende ferdighetsnivå på krevende sti Kollisjon med annen stibruker eller dyr Kollisjon med menneskeskapte fremmedelement Fall fra stor høyde Kollisjon med tr Grovmatrise

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 26 4.7 Analyse av risiko En analyse av de prioriterte hendelsene fra grovmatrisen analyseres så m.h.t. årsaker (utløsningskilde) og antatte konsekvenser og gir grunnlag for å vurdere kategorier for sannsynlighet og konsekvens. Grovmatrisen er nyttig for å vurdere rundt de enkelte elementer som finnes i området hvor stien ligger. Det vil ligge en utfordring i å veie sannsynlighet og konsekvens mot hverandre for å komme frem til en god vurdering av risiko. Dette er en nødvendig prosess også for å avklare behovet for tiltak.

Analyse NR 1 2 3 4 1 2 2 2 Element Startpunkt Startpunkt Startpunkt Hopp Hopp Høydeeksponert parti Veikryss Dreneringsgrøft Anbefaling/konklusjon Hopp medfører alltid risiko, men vårt jevnlige vedlikehold reduserer risiko. Hopp medfører alltid risiko, tilstrekkelig skilting reduserer risiko. Fallrisiko eliminert med gjerde. Tiltak gjør at risikoen ved veikrysset nå er akseptabel. Analyse av nå-situasjon Risikomoment Kollisjon med annen stibruker eller dyr Kollisjon med menneskeskapte elementer Kollisjon med veitr Fall/krasj grunnet manglende vedlikehold Fall/krasj grunnet manglende ferdighetsnivå på krevende sti Fall fra stor høyde Kollisjon med tr Mister kontroll og krasjer grunnet dyp drenering Sannsynlighet 1-5 1 1 3 3 3 3 4 3 Konsekvens 1-5 2 2 5 4 4 5 5 4 Risiko score 2 2 15 12 12 15 20 12 Tiltak Tilstrekkelig plass for antatt volum av syklister Gjennomtenkt plassering av graderings- og informasjonsskilt Tydelig skille mellom startpunkt og vei. Gjerde settes opp Jevnlig tilsyn. Vedlikeholdsplan. Tydeligjøre vanskelighetsgrad. Informasjonsskilt. Sette opp gjerde langs med stien. Skilting for syklist og bilist, sjikane før veikryss for å redusere hastighet Rydde vegetasjon for bedre sikt. Legge dreneringsrør Sannsynlighet 1-5 1 1 1 2 2 1 2 1 Konsekvens 1-5 2 2 5 4 4 5 3 3 Score etter tiltak 2 2 5 8 8 5 6 3 Risikoreduserende tiltak Analyse

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 28 4.8 Risikobilde Ved å legge inn hendelsene med tilhørende kategorier for sannsynlighet og konsekvens fremkommer aktivitetens risikobilde. Risikobildet synliggjør risiko og er en hensiktsmessig måte å forklare utenforstående analyseresultatet på. Grønn (lav) indikerer hendelse med akseptabel risiko. Gul (middels) indikerer hendelse hvor tiltak bør vurderes. Rød (høy) indikerer hendelse som ikke er akseptabel og hvor tiltak skal iverksettes. Hendelser vurdert som røde og gule overføres til handlingsplanen for risikoreduserende tiltak. Hendelser vurdert som grønne er å anse som akseptable og prioriteres ikke i første omgang. 4.9 Handlingsplan Det skal treffes rimelige risikoreduserende tiltak. Hva som er rimelige tiltak, må vurderes opp mot den risiko som skal forebygges. Samlede tiltak må gjøre risikoen akseptabel. Det må også vurderes om det må iverksettes andre midlertidige tiltak inntil sikkerhetsnivået er tilfredsstillende.

Tiltak før sesongåpning Kommentar Ansvar Utfører Gjennomgang av risikomomenter og risikoreduserende tiltak. Sikkerhetsansvarlig Sette opp skilt med stivettregler på sentrale startområder Kontrollere at stiene er riktig gradert i forhold til slitasje. Utføre vedlikehold/ombygning Sjekke grep/sklisikring av trelementer Evt. utbedring/varsling/ hastighetsreduserende Sette opp polstringer av «man made objects» Informasjonsskilt ved pumptrack. Kontrollere merking. Utbedring ved slitasje. Sjekke fallsoner. Utbedre ved avvik. Sjekke dropp for erosjon/slitasje/forankring Utbedre ved avvik. ... Handlingsplan

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 30 5.0 Oppfølging 5.1 Risikoanalysen • Gjennomfør tiltakene på handlingsplanen. • Gi alle ansatte og tilknyttede medarbeidere innføring i resultatet av risikoanalysen og planlagte tiltak (beredskap og instrukser, bruk av sikkerhetsutstyr og lignende). • Gi nye medarbeidere innføring individuelt eller i grupper. • Vurder om det er særlige behov for beredskapstiltak ved en ulykkessituasjon, for eksempel mht. varsling, førstehjelp og redning. • Gjør nye analyser ved endringer i tilbud. • Gjør nye analyser ved endringer i vurderingsgrunnlaget. Dette kan være erfaringer eller hendelser fra egen eller andres virksomhet, nye regelverk, endringer i organisasjon, rettsavgjørelser og annet. • Nye analyser kan også være hensiktsmessig å gjøre ved sesongavslutning for å sikre erfaringsoverføring til neste sesong. 5.2 Systematisk HMS-arbeid Et systematisk HMS-arbeid forutsetter at følgende innholdsdeler er på plass: • Planlegge • Gjennomfør risikoanalyse • Planlegg og dokumenter sikkerhetsplanverk • Utføre • Gjennomfør tjenestetilbudet med mennesker, materiell og metoder tilpasset aktuell risiko • Følge opp • Samle erfaringene fra gjennomføring av tjenesten • Utbedring og videreutvikling • Gjennomgå uønskede hendelser • Overfør læring • Eventuelle utbedringer av aktiviteten

31 Vår 2024 5.3 Dokumentasjon Vi understreker her viktigheten av at ansvarlig tilrettelegger må dokumentere alt sikkerhetsarbeid. Dokumentasjonen må utarbeides og oppbevares for eget bruk og for myndighetskontroll. Dette er kritisk i forbindelse et tilsyn eller en skadesak. Dokumentasjon på kontinuerlig sikkerhetsarbeid bør systematiseres og oppbevares så lenge som mulig for eventuelt tilsyn og/eller skadesak. Risikoanalyse er etterpåklokskap i forkant

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 32 6.0 Sikkerhetsarbeid i praksis • Skilting og merking Stimerking • Informasjonsskilter • Varselskilt • Sikringstiltak 6.1 Gradering Helt grunnleggende for god sikkerhet i enhver tilrettelagt sykkelaktivitet, er riktig gradering av tilbudet. Gradering finnes det en nasjonal standard for (https://www.merkehandboka.no/wp- content/ uploads/2019/03/4795_sykkelmanual_04.pdf). God og tilstrekkelig informasjon til syklistene er en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Derfor bør alle aktiviteter, stier og anlegg som bygges, opparbeides eller markedsføres for sykling, utstyres med gradering av vanskelighetsgrad etter nasjonal standard. • Graderingsskilt bør settes opp på egnet sted, godt synlig, eksempelvis ved inngang til stien og i forbindelse med stikryss. • Aktivitetens vanskeligste punkt er retningsgivende for graderingsnivå. • Det er særlig viktig å bruke terrengsykkelmerking på flerbruksstier som fremmes for stisykling. Dette gjør stibrukere til fots oppmerksomme på at de kan forvente hyppige møter med syklister.

23 KAP. 4 SKILTING 22 Anbefalte retningslinjer for bruk av graderingsmal Enkel Middels Krevende Ekstra krevende Ekstrem Bredde Overflate Maksimal vanskelighetsgrad på tekniske element Maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke Maksimal gjennomsnittlig stigning i nedoverbakke Min. 90 cm Vanligvis jevn overflate med fast, stedegen masse eller grus Ingen eller meget enkle tekniske hindringer, som små kuler med avrundet profil og lave, oppbygde svinger, kan forekomme 3 % 5 % Min. 60 cm Som «lett», men partier med løs og ujevn overflate kan forekomme. Kan forekomme innslag av stein og røtter Mindre hindringer og enkle, tekniske partier, som doseringer og kuler med avrundet profil, kan forekomme 5 % 7 % Min. 30 cm Kan være løs og til tider meget ujevn. Kan ha hyppig forekomst av stein og røtter Noen krevende hindringer, som kortere bratte partier, platåhopp og mindre dropp, kan forekomme. Elementene må kunne rulles i lav fart 7 % 9 % Min. 15 cm Som «krevende», men kan ha omfattende forekomst av større stein og røtter Uunngåelige hindringer med potensielt høy risiko, som hopp med mellomrom, dropp, bratte og eksponerte partier, kan forekomme Kan være mer enn 7% Kan være mer enn 9% Kan være mindre enn 15 cm Som «meget krevende» Uoversiktlige og uunngåelige hindringer med ekstrem vanskelighetsgrad og risiko forekommer Som «meget krevende» Som «meget krevende»

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 34 6.2 Sikringsplan Grunnlaget for det praktiske sikkerhetsarbeidet ligger i sikringsplanen. En god sikringsplan bør inneholde informasjon om hvordan skilting og informasjon skal utføres, hvilke sikringstiltak som gjøres på stien eller aktiviteten, og inneholde informasjon om hvordan man jobber for å sørge for at sikringsplanen følges opp. En sikringsplan kan settes opp på flere forskjellige måter, og bør inneholde følgende deler: 6.3 Skilting og merking Informasjon til forbrukeren om hva man kan forvente ved å sykle i en tilrettelagt aktivitet er svært viktig. Informasjonsplikten som alle virksomheter er underlagt krever at dette er på plass. Dette gjøres normalt sett ved å sette opp skilt ved starten av en aktivitet eller sti, eller ved å sette opp informasjonsskilter på naturlige samlingspunkter hvis aktiviteten er av en slik art og størrelse at det er naturlig. Skilting og informasjon kan gjøres på ulike måter basert på hvilken type sykling og aktivitet det skiltes i. Skilting og merking kan deles inn i følgende 3 kategorier: Stimerking Alle tilrettelagte stier skal ha en tydelig markering av hvor stien starter, markert med stiens vanskelighetsgrad. Dette gjøres ved å sette opp skilt med stiens navn, og fargekoden som hører til stiens vanskelighetsgrad. Her kan man følge nasjonal skiltmal for dette. Tilbyder av aktiviteten må sørge for at det skal være enkelt for forbrukeren å se skiltet, så dersom man vurderer det slik at syklisten ofte har stor fart ved inngangen på stien, så bør skiltet være noe større. F.eks i et downhill-anlegg bør skiltene være større:

Eksempler på store løypeskilter fra Hafjell og Geilo (50 x 50 cm) Eksempel på stiskilt fra Trysil

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 36 Informasjonsskilter Ved inngangen til en sykkelaktivitet, liten eller stor, er det anbefalt å ha et informasjonsskilt eller løypekart som informerer brukeren om hvilke stier og aktiviteter som er tilgjengelige med et oversiktskart, hva man kan forvente, hvilke regler som gjelder for sykling i området og gjerne informasjon om nødhjelp, toaletter, eventuell servering, tilgang på drikkevann osv.

Eksempel på sikkerhetsinformasjon

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 38 Varselskilt I tillegg til de øvrige skiltene bør man sette opp ekstra varselskilt underveis på stien dersom den inneholder risikoelementer. Dette kan for eksempel være ved sti-/veikryss, ved et kommende stort hopp eller drop, eller andre faktorer som kan påvirke risikoen underveis i stien.

39 Vår 2024 Kontrollspørsmål for skilting Det er lett å bli hjemmeblind. Ta derfor gjerne med en gjest som ikke har vært i aktiviteten før og be om tilbakemelding: • Er alle startpunktene tydelig merket? • Kommer graderingen av stiene tydelig frem i skiltene? • Har vi møtepunkter hvor det bør settes opp informasjonsskilt? • Hva er det viktig at forbrukeren bør vite om før hen sykler på våre stier? • Er det områder på stien som bør ha ekstra varselskilt? • Plassering av skilter, og valg av materiale, er dette tydelig?

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 40 7.0 Sikringstiltak Hvordan en tilrettelagt aktivitet eller sti skal sikres med tiltak må avgjøres av ansvarlig tilrettelegger, og baseres på en risikoanalyse av aktuelle aktivitet. I denne delen vises det til ulike typer sikringstiltak som ansvarlig tilrettelegger kan vurdere med hensyn til risiko, eksponering og vanskelighetsgrad på aktiviteten. Hensikten med fysiske sikringstiltak er å redusere risiko. Som tidligere beskrevet så vil terrengsykling alltid være forbundet med risiko, og naturlige elementer som trær og steiner vil alltid være til stede i og rundt sykkelaktiviteter. Men dersom aktiviteten har uforutsette fremmedelementer eller andre faktorer som gjør at risikoen vurderes som høy, bør man iverksette fysiske sikringstiltak. Jo lavere vanskelighetsgrad , jo større er kravet til sikringstiltak. Som eksempel vil det være nødvendig å sikre en bratt skrent i umiddelbar nærhet til en grønnmerket sti. Grunnen til dette er at det i grønnmerkede stier må antas å være størst andel uerfarne syklister. 7.1 Eksempler på sikringstiltak Rydding av fallsoner I de områder av en aktivitet eller sti hvor det er økt risiko skade i fallsonen, bør man se på tiltak slik at det ikke finnes elementer som utgjør en økt risiko for skade. Dette kan for eksempel være bak en skarp sving, eller bak et hopp. Størrelsen på en fallsone må vurderes utfra hvor stor hastighet man kan forvente at en syklist har på det gitte området av stien. I fallsonene skal man vurdere å fjerne store steiner og trær som tydelig utgjør en økt risiko for skade. Eventuelt sikre området med fallsikring.

41 Vår 2024 Rydding av vegetasjon for å forbedre sikt Et enkelt og viktig sikringstiltak kan være å sørge for mest mulig fri sikt for syklisten underveis på en sti, og særlig rundt svinger og i møte med stikryss og lignende. Et eksempel på dette kan være å rydde høyt gress fra innsiden av en sving, slik at syklisten enklere kan se hva som kommer rundt svingen. Sikring av sti-/veikryss Dersom stien krysser en annen sti eller en vei, er det viktig at anleggseier gjør tiltak for å gjøre krysningspunkt så sikre som mulig. Dette kan gjøres enkelt ved å vurdere syklistens fart inn i krysset, og vurdere tiltak basert på det. Er krysset uoversiktlig bør man vurdere å tynne litt på nærliggende vegetasjon, eller gjøre andre tiltak for å gjøre det mer oversiktlig. Krysningspunkter over vei bør skiltes/merkes tydelig, og sjikane for å redusere hastighet kan også være et rimelig tiltak.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 42 Fallsikring og sikkerhetsnett Dersom man i sin ROS-analyse kommer frem til at det er risiko for fall fra store høyder i umiddelbar nærhet til en sti, bør dette merkes og sikres med gjerde eller sikringsnett. Behovet for denne typen sikringstiltak må vurderes utfra eksponering og sannsynlighet for fall på den enkelte sti. Polstringsmatter Polstringsmatter er en metode for å redusere konsekvensen ved sammenstøt mot harde/skarpe gjenstander. Trær og naturlige elementer som er en del av stien skal ikke polstres, men på generelt grunnlag skal menneskeskapte elementer som utgjør uønsket risiko i umiddelbar nærhet til en tilrettelagt sti sikres med en form for polstring. Eksempler på dette kan være gjerder, stolper, bygningshjørner, betongfundamenter, heismaster, lyktestolper, sikringswire, tidtakingssystemer, snøkanoner og lignende som er plassert på en sånn måte at man vurderer at sammenstøt er sannsynlig.

43 Vår 2024 Sikkerhetsnett Polstringsmatter

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 44 8.0 Vedlikehold og kontroll 8.1 Kontroll og vedlikehold av løyper Ulike typer aktiviteter og stier krever ulik grad av kontroll og vedlikehold, men felles for alle er at man som ansvarlig tilrettelegger av en sykkelaktivitet skal ha en plan på hvordan man følger opp sikkerheten og kvaliteten på aktiviteten, såkalt sikringsplan og vedlikeholdsplan. Det er mange forhold som spiller inn på hvor mye vedlikehold en aktivitet eller sti trenger for å opprettholde en sikker og god kvalitet. Her vil grunnforhold, helningsgrad, værforhold, jordsmonn, byggekvalitet, bruksmønster, bruksvolum osv. spille inn. Her må tilbyder basert på sine risikoanalyser og sikringsplan legge en plan for hvordan og hvor ofte vedlikeholdet skal gjennomføres, og dokumentere løpende vedlikehold. Det finnes mange ulike løsninger for hvordan en kan legge opp sitt vedlikeholdsarbeidet, enten det er dugnadsbasert eller det er drevet av profesjonelle som stipatrulje eller eget løypemannskap. Det viktige er her at man som ansvarlig tilrettelegger, sørger for et vedlikehold som bidrar til at aktiviteten opprettholder et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå. Ansvarlig tilrettelegger må dokumentere periodisk kontroll og vedlikehold på sine aktiviteter, basert på gjeldende risikovurderinger for den enkelte aktivitet.

45 Vår 2024 9.0 Beredskap 9.1 Skadehåndtering I alle tilfeller hvor man har tilrettelagt for terrengsykling i en eller annen form, må man som ansvarlig tilrettelegger forvente at personskader vil forekomme. Derfor er det viktig at en forbereder seg på hvordan man skal håndtere skader, slik at forbrukeren føler seg ivaretatt dersom ulykken er ute. I utgangspunktet er beredskap for personskader et offentlig ansvar ref. kommunehelseloven, men som en ansvarlig tilrettelegger må man i henhold til produktkontrolloven ha en beredskapsplan slik at skader lar seg håndtere på en trygg og effektiv måte, enten via eget personell som bidrar til evakuering, eller ved å samarbeide med, og tilrettelegge for lokale nødetater og deres samarbeidspartnere. Det anbefales at den ansvarlige tilrettelegger har etablert et tilfredsstillende opplegg for å kunne yte relevant førstehjelp, med tilgjengelig førstehjelpsutstyr tilpasset lokale forhold og trafikkmønster i anlegget. For større anlegg anbefales det at den ansvarlige tilrettelegger selv organiserer egen førstehjelpstjeneste for å ha god kontroll på skadehåndtering i eget anlegg i samarbeid med lokal helsetjeneste, AMK/legekontor. Det vil være ulike behov for tilrettelegging av førstehjelpstjeneste basert på anleggenes beskaffenhet. De store, kommersielle sykkelparkene har ofte tilgjengelig personell gjennom sine patruljer, mens andre har lokale avtaler med AMK, Røde Kors eller annet personell som håndterer førstehjelp. Kommuneoverlegen er ansvarlig for kommunehelseloven, og kan gripe inn om hun/han finner virksomheten uforsvarlig. Det er derfor sentralt å ha god dialog med kommuneoverlege og/

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter 46 eller kommunens administrasjon for å samarbeide om hvordan man får på plass nødvendig beredskap i forhold til ethvert tilrettelagt sykkelprodukt. Som minimum burde beredskapsplan med oversikt over anlegget, kjentfolk, evakuerings veier, oppmøteplasser og mulige landingsplasser for redningsetater formidles til AMK og kommunens beredskapsansvarlige. Videre følger noen eksempler på hvordan beredskap for skadehåndtering kan legges opp basert på tiltenkte anleggstørrelser. Det understrekes likevel at enhver ansvarlig tilrettelegger må gjøre egne vurderinger i sin risikoanalyse som danner et grunnlag for deres lokale nivå av beredskap og skadehåndtering. 9.2 Eksempel 1 I dette eksempelet beskrives hvilke tiltak som burde foreligge på små anlegg med lav risiko og lite utfordringer med terreng og tilgjengelighet, som for eksempel pumptracks og andre kompakte sykkelanlegg med enkel tilgjengelighet: • Risikoanalyse som utgangspunkt for videre sikkerhetsarbeid. • Tydelig skilting og veiledning om regler i anlegget • Sikkerhetsinformasjon, med krav til beskyttelsesutstyr • Informasjon om juridisk ansvarlig drifter og hvem som skal kontaktes i tilfelle ulykke. På denne typen anlegg vil det typisk være lokal legevakt ved mindre skader, og AMK ved alvorlig skade. • Ansvarlig for denne typen anlegg anbefales å gå i dialog med lokalt helsevesen, for å informere om anlegget, og hvordan sikkerheten og beredskapen skal ivaretas.

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=