pleie- og omsorgsoverenkomsten 2022-2024 mellom NHO og NSF

Pleie- og omsorgsoverenskomsten 2022-2024 mellom NHO og NSF Overenskomst nr 527

PROTOKOLL Den 11.,12. og13 oktober 2022 ble det ført forhandlinger mellomNorsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handelfoi rbindelse med tariffrevisjonen 2022 av Pleie- og omsorgsoverenskomsten. Tilstede: Fra Norsk Sykepleierforbund: Kjell Magne Mørk, Magnus BufloEdi,rik Rikardsen og Ina Smith-Meyer Fra NHO Service oe Handel: Laust K. Poulsen, HildeMjønes Nielsen,Karianne Ask, Tove AlnSe,indre Bårdseng, RicharSdkaar Thorsrud, Lars-Magnus Sæthre og Renate Jakobsson * * * Partene eernige omfølgende: GENERELTTILLEGG I Det gis et genereltillegg til alle ansatte på kr. 4 pr. time pr. 1.5.2022. Det generelle till gget er inkludert i heving av minstelønnssatsene under punkt II. DET GJØRES FØLGENDE ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN II Bilag A til del II Nye minstelønnssatser biilag A endres til følgende p1r.5. .2022: §1 Minstelønnssatser Med virkning fra 01.05.2022 er minstelønnssatsene som følger 8 år 10 år 16 år Oår 2 år 4 år 6 år Stillinger Sykepleier 469 400 479 400 530 000 538 000 440 400 445 400 459 000 515 400 553 000 566 000 Spesialsykepleier 480 400 485 400 500 000 505 400 Sykeleier med master 545 400 610 000 535 400 586 400 510 400 515 400 525 400 * Med spesialsykepleier menes sykepleier med videreutdanning som spesialsykepleier og som ansatt stiilling som spesialsykepleier. * Med sykepleier medmaster menes sykepleier mmedasterutdanning soogm er ansatt istilling som sykepleier med master. 1

Ansiennitetsbestemmelser Lønnsansiennitet regnes ftriadligst fylte 18år. Det gis ikkelønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler: tidligere praksis, med mindre den ikke er relevant forstillingen ansiennitet bi edriften lovfestet permisjonved fødsel og adopsjon tvungen militærtjeneste omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. § 2Tillegg for ubekvem arbeidstid Med mindre partene pbåedriften blir enige omnoe annet gjelder følgende: Kvelds- og nattillegg: a) For arbeidstakere med 37,5 timers uke. kl. 17.00-06.00: kr. 26,- pr. time. b) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 17.006.-00: kr. 45,- pr. time for ansatte med inntekt t.o.m kr 325 000 pr år. kr 54,- pr. timefor ansatte med inntekt over kr. 325 000 pr år. kr 56,- pr. time for ansatte med inntekt over kr. 385 000 pr. år. Helgetillegg; c) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. kl. 24.00: kr. 53,- pr. time. Med virkning fra 1.4.2023 gjelder følgende: b) Tillegg ved skift eller turnusarbeidkl. 17.00 - 21.00: kr. ^15,-pr. timo for ansatte med inntot.kot.m kr 325 000 pr år. k^-&47—ptt.ime for uninitto mod inntekt over kt. 325 000 jpfr. kr 56,- pr. time for ansatte mod inntokt over kr. 385 000 pr. år. c) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 21.006-.00: Det betales et tillegg på 25 % av ordinær timelønn pr. time Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 65 pr. time. Med virkning fra 1.4.2023 gjelder følgende: Helgetillegg; a) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. kl. 24.00: Det betales et tillegg på minst 20 %av timelønnen pr. time. Tillegget skal ikke utgjømreindre enn kr. 57 pr. time. 2

Med virkning fra 1.1.202g4jelder følgende: Helgetillegg: a) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. k2l.4.00: Det betales et tillegg på minst 22 % av timelønnen pr. time. Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 57 pr. time. Ill VARIGHETOG 2. AVTALEÅR § 19Varighet Denne overenskomst gjelfdraer1. mai 2022 til 3a0p.ril 2024 og videre åertt avgangen dersom den ikke skriftlig siesopp med 2 - to måneders varsel. Det skal ikke foretas omregninogg etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg, diettpenger m.v. for arbeid utført før vedtagelsen. REGULERINGSBESTEMMELSEFOR 2. AVTALEÅR Før utløpet av l.avtaleår, skal det opptas forh ndlinger mellomNHO og NSF, eller detorgan NSF bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår Partene eneirge om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Hvis partene ikkbelir enige, kan den organisasjon shoamr fremsatt krav innen-1fj4orten -dager etter forhandlingenes avslutnisnigo, pp denkelte tariffavtaler med-1fj4orten-dagers varsel (dog ikke før1. april 2023). Merknad: Dersom denne overenskomst gjøres gjeld nde for nye uorganiserte arbeidssteder/bedrifter, skal ingen av de ansatte v den grunn få sine lønns- og arbeidsvilkår forringet. ØVRIGEBESTEMMELSER IV Bilagene oppdateres ioverensstemmelse med LO-bilagene 2022-2024, unntatt AFP-bilaget som skal være bilaget forfrittstående forbund. NHOGeneo erstatter NHOService og Handel som part på arbeidsgiversiden fra og med inneværende tariffperiode. Ingen reguleringer skal iverksettes før oppgjøret er vedtatt. Lønnsforhøyelser gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som hsalur ttet bi edriften før vedtakelsen. Endringer iansiennitetsbestemmelsen gjelder kun for nyansatte etter vedtakovaevrenskomsten. Det foretas ikke omregning eller etterbetaling av overtidstillegg, kvelds-, natt- og helgetillegg m.v. for arbeid utført før vedtakelsen. **** 3 Å/>

Utvalgsarbeid: Ordnede lønns- og arbeidsvilkår er viktig for både bedriftene og de ansatte. Mange bedrifter sikrer allerede dai g de ansattfeull lønn med full opptjening av feriepenger under sykdom og fødsels- og foreldrepermisjon. Dette er en viktig inntektssikring for de ansatte som berøres. Det ble ved tariffoppgjøret i 2020 avtalt å nedsette et utvalg for å se på egul ring av sykepenger/sykelønn. NSF og NHO Geneo er enige om å fortsette arbeidet i kommende tariffperiode. Utvalget skal vurdere dagens regulering og utarbeide forslag til hvordan de ansatte kan sikres full lønn medfull opptjening av feriepenger under sykdom og fødsels- oreldrepermisjon, herunder en eventuell ny tariffregulering av sykepengeordningen før tariffoppgjøret i 2024. NSF og NHOGeneo ernige om at eksisterende ordninger i bedriftene videreføres ut tariffperioden med mindrepartene b iedriften blir enige om noe annet. Forhandlinger: Det skal føres lokale forhandlinger om årets lønnsregulering, se bilag til del II, Bilag A, § 1, punkt 2 «Forhandlinger». NSF og NHO Geneominner de lokale parter om muligheten til å i ngå særavtale som sikrer de ansatte full lønmned full opptjening av feriepenger under sykdom og fødsels- og foreldrepermisjon. Det vises tilHovedavtalens punkt 4-2. Det er naturlig å vurdere dette i forbindelse med gjennomføring av årets lønnsregulering. Dersom det ikke inngås slik avtale, bes de lokale parter redegjøre hvilkeinntektssikring bedriftepnraktiserer under sykdom og fødsels- og foreldrepermisjon i protokollen etter årets lønnsjusteringer. * * * Frist for vedtakelse ero2k1to. ber 2022 Oslo, 13. oktobe2r022 NHO Service og Handel Norsk Sykepleierforbund [/. 5 Laust K.Poulsen KieNMagne Mterk 4

1 Overenskomst nr 527 PLEIE- OG OMSORGSOVERENSKOMSTEN 2022-2024 Mellom NHO GENEO og NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO) på den ene side og NORSK SYKEPLEIERFORBUND (NSF) på den annen side

Side 2 av 36 PLEIE- OG OMSORGSOVERENSKOMST Del I Hovedavtalen mellom NSF og NHO. Del II Generelle bestemmelser. Del II Generelle bestemmelser § 1 Omfang Denne overenskomst kan gjøres gjeldende for privat virksomhet der hovedaktiviteten er pleie- og omsorgstjenester. Denne overenskomst omfatter medlemmer av NSF ansatt i disse virksomheter. § 2 Ansettelsesvilkår Alle ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale som angir ansettelsesbetingelsene i henhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne ansettes på heltid (37,5 timer pr. uke) eller deltid. Den gjennomsnittlige månedlige arbeidstid skal fremgå også på den deltidsansattes arbeidsavtale. Deltidsansatte opparbeider ansiennitetstillegg etter utført tjenestetid. Andre ansettelsesvilkår Det foreligger lønnsplikt overfor alle ansatte etter lovens og denne overenskomsts bestemmelser om arbeidstid og arbeidstakerne har tilsvarende arbeidsplikt. Ledige stillinger utlyses internt. Ansatte har, når det ikke er saklig grunn til å fravike dette, fortrinnsrett til å øke sin stillingsbrøk, forutsatt at dette kan innpasses i bedriftens turnusordning. Partene er enige om at flest mulig skal ha heltidsstilling. Utover dette vises til Hovedavtalens kap. 9. Attester Tilsetting av arbeidstakere kan for spesielle stillinger gjøres avhengig av at det fremlegges tilfredsstillende legeattest, samt egenerklæringsskjema som er godkjent av begge parter. § 3 Opplæring Bedriften plikter snarest mulig i prøvetiden å gi nyansatte opplæring i bruk av utstyr og metoder, internkontroll etc. Når det gjelder legemiddelhåndtering, vises det til helsepersonelloven og forskrift om legemiddelforsyningen m.v. Det må gis særskilt opplæring i behandling av kjemikalier og giftstoffer som virksomheten anvender. Kjemikalier og giftstoffer må være merket i forhold til merkeforskriftene.

Side 3 av 36 § 4 Arbeidstøy Arbeidstakere får utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet drøftes så vidt mulig mellom partene lokalt. De ansatte kan pålegges å benytte dette og hjelpemidler som forefinnes i bedriften. Arbeidstøyet er bedriftens eiendom og skal leveres tilbake ved avslutning av ansettelsesforholdet. § 5 Arbeidstid Den ordinære gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer. Ved innføring av arbeidstidsordninger i henhold til arbeidsmiljølovens § 10 – 4 nr. 5 og 6 (og bilaget til overenskomsten om nedsettelse av arbeidstiden), arbeides henholdsvis 35,5 og 33,6 timers arbeidsuke. Timesatsene omregnes tilsvarende med tillegg på henholdsvis 5,63 % og 11,6 %. Årstimetallet i full stilling er: 1950 timer v/ 37,5 timers uke 1846 timer v/ 35,5 timers uke 1747 timer v/33,6 timers uke For tredelt skift- og turnusarbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik: - Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter. - Hver arbeidet time om natten, jf arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer per. uke. § 6 Nattarbeid, søn- og helligdagsarbeid m.m. Normalarbeidstiden er på hverdager fra kl. 06 00 til kl. 21 00. Normalarbeidstiden for lørdag er fra kl. 06 00 til kl. 18 00. 1. For tilsagt arbeid på 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag betales et tillegg. 2. For tilsagt arbeid på påskeaften, julaften, nyttårsaften og pinseaften betales et tillegg. Når det gjelder tilleggets størrelse, vises det til bilag til del II. § 7 Lønnsbestemmelser 1. Lønnen utbetales som månedslønn. Andre ordninger kan avtales i det enkelte selskap. Lønnsavregningen skal være slik utformet at arbeidstakerne kan kontrollere at avregningen er i overensstemmelse med utført arbeid. Det vises til Hovedavtalens kap. XI. 2. Arbeidsgiver forskutterer ytelser under sykdom og foreldrepermisjon i inntil 12 måneder. Ytelsene beregnes iht folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger/foreldrepenger. Arbeidstaker opptjener feriepenger av utbetalte ytelser for inntil 3 måneder. Refusjon fra NAV tilfaller arbeidsgiver. 3. Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som avvikler omsorgspermisjon i samsvar med aml. § 12-3.

Side 4 av 36 § 8 Ferie Ferie gis i samsvar med ferieloven og bilag om ferie. § 9 Vaktordninger Henleggelse av arbeidstiden fastsettes av bedriftsledelsen, i samråd med tillitsvalgte, dersom slike er valgt. Vaktordningene skal innarbeides i en plan. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. Den tid som medgår til forflytning mellom flere arbeidsoppdrag (kunder) innenfor skiftet/arbeidstiden regnes som arbeidstid. § 10 Hjemmevakt Med hjemmevakt forstås en ordning hvor arbeidstaker er tilgjengelig innen en frist som avtales på bedriften. Utkalling der det er avtalt ordning som gir den ansatte mulighet til å bevege seg utenom hjemmet, godtgjøres med et fast beløp avtalt av partene, i tillegg til den ordinære betaling for medgått tid. Ved eventuell utrykning skal arbeidstiden beregnes fra avreise hjemsted til retur hjemsted. § 11 Forskjøvet arbeidstid Partene er enige om at stabilitet i arbeidsforholdet er en forutsetning. Dette betyr blant annet at anvendelse av forskjøvet arbeidstid og endringer av arbeidsplaner/turnusplaner begrenses mest mulig. I de tilfeller der endringer er pålagt betales tillegg på 50 %, for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. § 12 Reise- og kostgodtgjørelse Ved reiser gjelder bedriftens reiseregulativ som ikke skal gi dårligere kompensasjon enn statens satser. § 13 Følge av pasient Når bedriften pålegger ansatte å følge pasient, betales dette med ordinær lønn når reisen er å anse som arbeidstid etter aml § 10-1 nr.1 og 2. Ved reise- og ferieopphold avtales godtgjøring på bedriften. § 14 Lønn for ventetid Med mindre partene på den enkelte bedrift blir enige om noe annet gjelder følgende: Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har begynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. § 15 Stedfortredertjeneste i høyere stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste, slik lønn som vedkommende ville ha fått ved opprykk til stillingen, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller ikke er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring

Side 5 av 36 § 16 Konstituering Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen. § 17 Pensjons- og forsikringsordninger Ansatte er knyttet opp til den forsikrings- og pensjonsordning som til en hver tid er gjeldende i bedriften. Protokolltilførsel: Partene er enige om å øke kunnskapsnivået om gjeldende tjenestepensjonsordninger i pleie- og omsorgsbedriftene. Aktuelle tiltak drøftes mellom partene første gang våren 2011. § 18 Lærlinger Læretiden i bedriften består av opplæringstid og verdiskapningstid. Lønn utbetales bare for verdiskapningstiden. Lønn til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn (for fagarbeider). Halvår 1 2 3 4 Prosentsats 30 % 40% 50% 80% Ved avvik fra hovedmodellen avtaler de lokale parter en annen prosentvis fordeling av lønn, innenfor den gitte rammen. Prøveavleggelse Arbeidsgiver dekker lønn ved første prøveavleggelse. Bedriften kan velge å dekke lønn for ytterligere prøveavleggelser. Ubekvemstilleggene Beregningsgrunnlaget for ubekvemstillegg er lærlingelønnsatsen. Annet arbeid Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier, lønnes i henhold til overenskomstens bestemmelser for slikt arbeid. § 19 Varighet Denne overenskomst gjelder fra 01.05.2022 til 30.04.2024 og videre ett år av gangen dersom den ikke skriftlig sies opp med 2 - to måneders varsel. Det skal ikke foretas omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg, diettpenger m.v. for arbeid utført før vedtagelsen.

Side 6 av 36 REGULERINGSBESTEMMELSE FOR 2. AVTALEÅR Før utløpet av 1.avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og NSF, eller det organ NSF bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023). Merknad: Dersom denne overenskomst gjøres gjeldende for nye uorganiserte arbeidssteder/bedrifter, skal ingen av de ansatte av den grunn få sine lønns- og arbeidsvilkår forringet. Protokolltilførsel 1 Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”hengeavtaler eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst , gjelder følgende Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder

Side 7 av 36 Protokolltilførsel 2 Det skal årlig avholdes drøftelser om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må får styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. Bilag til Del II: A. Stillinger uten særskilt krav om utdanning. Stillinger med krav om fagbrev eller stillinger som krever tilsvarende utdanningsnivå. Sykepleier Spesialsykepleier Sykepleier med master Bilag: 1. Ferie m.v. 2. Sliterordningen mellom LO og YS 3. Korte velferdspermisjoner 4. Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. A-ordningen 5. Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 6. AFP-ordningen 7. Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 8. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste 9. O- og U- avtale 10. Aktivitetsprogram mellom LO og NHO – med mål om å fremme likestilling og hindre diskriminering Oslo, 21. oktober 2022 Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Geneo Norsk Sykepleierforbund

Side 8 av 36 BILAG TIL DEL II BILAG A STILLINGER UTEN SÆRSKILT KRAV OM UTDANNING. STILLINGER MED KRAV OM FAGBREV ELLER STILLINGER SOM KREVER TILSVARENDE UTDANNINGSNIVÅ. SYKEPLEIER SPESIALSYKEPLEIER SYKEPLEIER MED MASTER A. Stillinger uten særskilt krav om utdanning. Stillinger med krav om fagbrev eller stillinger som krever tilsvarende utdanningsnivå. Sykepleier § 1 Minstelønnssatser: Med virkning fra 01.05.2022 er minstelønnssatsene som følger: Stillinger 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Sykepleier 440 400 445 400 459 000 469 400 479 400 530 000 538 000 Spesialsykepleier 480 400 485 400 500 000 505 400 515 400 553 000 566 000 Sykeleier med master 510 400 515 400 525 400 535 400 545 400 586 400 610 000 * Med spesialsykepleier menes sykepleier med videreutdanning som spesialsykepleier og som er ansatt i stilling som spesialsykepleier. * Med sykepleier med master menes sykepleier med masterutdanning og som er ansatt i stilling som sykepleier med master. Ansiennitetsbestemmelser Lønnsansiennitet regnes fra tidligst fylte 18 år. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for sammen tidsrom. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler: - Tidligere praksis, med mindre den ikke er relevant for stillingen - ansiennitet i bedriften - lovfestet permisjon ved fødsel og adopsjon - tvungen militærtjeneste - omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Side 9 av 36 Lokal lønnsfastsettelse 1. Lønnspolitikk Det er av avgjørende betydning at bedriften har en bevisst lønnspolitikk som er kjent. Med lønnspolitikk menes her de verdier, holdninger, handlinger og resultater som det er ønskelig å fremme. De mål som settes for lønnspolitikken må gi stabilitet og troverdighet i arbeidet med fastsettelsen av den enkeltes lønn. Det kan også gis individuelle tillegg etter den enkeltes kompetanse, dyktighet, resultatoppnåelse og stillingens ansvars- og arbeidsområde. Uttelling for kompetanse: Arbeidstaker som tilegner seg relevant dokumentert tilleggskompetanse av betydning for stillingen og med en normert varighet på minst 6 måneder, kan på dette grunnlag ta opp spørsmål om lønnsjustering i de årlige lokale lønnsforhandlinger. 2. Forhandlinger Før bedriften fastsetter årets lønnsregulering skal det føres reelle forhandlinger mellom bedriften og NSFs tillitsvalgte. Forhandlingene skal omfatte: a. Bedriftens lønnsevne basert på økonomi, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne. b. Gjennomsnittlig regulering samt prinsipper for fordeling. Begge parter skal bestrebe seg på å oppnå enighet. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene. 3. Opplysninger m.v. De tillitsvalgte har anledning til å få utlevert følgende opplysninger: a. Liste over individuelle lønninger for medlemmene. b. Oversikt over tillegg gitt til medlemmene ved årets regulering. c. Bedriftens regnskap skal fremlegges og presenteres. d. Informasjon om de økonomiske rammer for avsluttede forhandlinger med andre arbeidstakergrupper. 4. Fornyet vurdering Dersom den enkelte mener urimeligheter er tilstede som gir grunnlag for fornyet vurdering av den individuelle lønn, kan de tillitsvalgte ta saken opp med bedriften. En gang årlig, innen utløpet av 01.10., skal partene på bedriften avholde drøftinger vedrørende ovennevnte forhold, forutsatt at de sentrale forhandlingene er avsluttet. De tillitsvalgte skal etter anmodning overleveres lister som viser overtids bruk for det siste kjente kvartal, samt eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. 5. Organisasjonsmessig behandling Dersom de lokale parter ikke blir enige etter pkt. 2, kan partene oversende saken til sine respektive organisasjoner. Eventuelt møte mellom organisasjonene skal avvikles så fort som mulig. I alle tilfelle skal bedriften gjennomføre reguleringen. § 2 Tillegg for ubekvem arbeidstid Med mindre partene på bedriften blir enige om noe annet gjelder følgende: Med virkning frem til 30.03.2023 gjelder følgende:

Side 10 av 36 Kvelds- og nattillegg: a) For arbeidstakere med 37,5 timers uke. kl. 17.00 – 06.00: kr. 26,- pr. time. b) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 17.00 – 06.00: kr. 45,- pr. time for ansatte med inntekt t.o.m kr 325 000 pr år. kr 54,- pr. time for ansatte med inntekt over kr. 325 000 pr år. kr 56,- pr. time for ansatte med inntekt over kr. 385 000 pr. år. Helgetillegg: c) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. kl. 24.00: kr. 53,- pr. time. Helligdags- og høytidstillegg: d) For tjeneste innenfor følgende tidsrom betales et tillegg på 100 %. Alle hellig- og høytidsdager, kl. 00.00 – 24.00 Påskeaften, kl. 00.00 – 24.00 Pinseaften, kl. 12.00 – 24.00 Julaften, kl. 12.00 – 24.00 Nyttårsaften, kl. 12.00 – 24.00 Tillegg etter pkt. a) og b) utelukker ikke tillegg etter pkt. c) eller d). Med virkning 01.04.2023 gjelder følgende: Kvelds- og nattillegg: a) For arbeidstakere med 37,5 timers uke. kl. 17.00 – 06.00: kr. 26,- pr. time. b) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 17.00 – 21.00: kr 56,- pr. time. c) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 21.00 – 06.00: Det betales et tillegg på 25 % av ordinær timelønn pr. time. Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 65,- pr. time. Helgetillegg: d) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. kl. 24.00: Det betales et tillegg på 20 % av ordinær timelønn pr. time. Tillegget skal ikke utgjøre mindre en kr. 57 pr. time. Helligdags- og høytidstillegg: e) For tjeneste innenfor følgende tidsrom betales et tillegg på 100 %. Alle hellig- og høytidsdager, kl. 00.00 – 24.00 Påskeaften, kl. 00.00 – 24.00 Pinseaften, kl. 12.00 – 24.00 Julaften, kl. 12.00 – 24.00 Nyttårsaften, kl. 12.00 – 24.00 Tillegg etter pkt. a), b) og c) utelukker ikke tillegg etter pkt. d) eller e). Med virkning 01.01.2024 gjelder følgende: Kvelds- og nattillegg: a) For arbeidstakere med 37,5 timers uke. kl. 17.00 – 06.00: kr. 26,- pr. time.

Side 11 av 36 b) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 17.00 – 21.00: kr 56,- pr. time. c) Tillegg ved skift eller turnusarbeid kl. 21.00 – 06.00: Det betales et tillegg på 25 % av ordinær timelønn pr. time. Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 65,- pr. time. Helgetillegg: d) Fra lørd. kl. 00.00 til sønd. kl. 24.00: Det betales et tillegg på 22 % av ordinær timelønn pr. time. Tillegget skal ikke utgjøre mindre en kr. 57 pr. time. Helligdags- og høytidstillegg: e) For tjeneste innenfor følgende tidsrom betales et tillegg på 100 %. Alle hellig- og høytidsdager, kl. 00.00 – 24.00 Påskeaften, kl. 00.00 – 24.00 Pinseaften, kl. 12.00 – 24.00 Julaften, kl. 12.00 – 24.00 Nyttårsaften, kl. 12.00 – 24.00 Tillegg etter pkt. a), b) og c) utelukker ikke tillegg etter pkt. d) eller e). § 3 Overtidsarbeid Pålagt arbeid ut over definert arbeidstid etter del II § 5 er overtidsarbeid. a) For overtidsarbeid inntil kl. 21.00: 50 % b) For overtidsarbeid etter kl. 21.00: 100 % c) For overtidsarbeid på søn- og helligdager, samt på dager før disse: 100 %, med mindre partene på bedriften blir enige om noe annet. d) For overtiden er beregningsgrunnlaget den enkeltes faste timelønn. Denne fremkommer ved å dele summen av årslønna med følgende divisor; 1747,2 timer v/ 33,6 timers uke 1846 timer v/ 35,5 timers uke 1950 timer v/ 37,5 timers uke.

Side 12 av 36 Bilag til overenskomst av 2022 FERIE M.V. Innledning Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet. A. Fleksibilitet I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser: a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.” b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.” c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.” B. Avtalefestet ferie 1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002. Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10. Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:

Side 13 av 36 2000 settes til 11,1 2001 settes til 12,0 Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode. 3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette. 4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger. 5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen. 6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. 7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift. Merknader: 1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene. 2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.

Side 14 av 36 Bilag til overenskomst av 2022 SLITERORDNINGEN mellom Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund § 1 Bakgrunn og formål I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen). Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018 § 2 Etablering Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3. LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen. Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se www.sliterordningen.no. Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019. Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon. Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbetalt. Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen. § 3 Tariffavtaler med Sliterbilag LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret. Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis. I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen. Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen. § 4 Individuelle krav

Side 15 av 36 Slitertillegg ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren - har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon, - på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliterordningen, og - har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G. Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges. Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennomsnittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000. For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliterordningens nettsider www.sliterordningen.no. § 5 Ytelsen Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for personer født i 1963 eller senere. Ytelsen er gradert slik: - Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse. - Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse. - Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse. Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse. Personer født i 1957 får 1/7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født senere får ytterligere 1/7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1963-årgangen. Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år. Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folketrygden og AFP. § 6 Finansiering Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene. Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen. Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er: Arbeidstid pr. uke Premiesatser pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12 20-29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20 Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal. Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.

Side 16 av 36 § 7 Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Oslo, 1. april 2019 Hans-Christian Gabrielsen Ole Erik Almlid Vegard Einan LO NHO YS

Side 17 av 36 Bilag til overenskomst av 2022 LO-NHO AVTALEN OM KORTE VELFERDSPERMISJONER MED TILLEGG AVTALT MELLOM NORSK INDUSTRI OG FELLESFORBUNDET (Gjelder punktene 4, 5 og 10) I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner. Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon: 1. Permisjon ved dødsfall og for deltagelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstageren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert. 2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt. 3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet. 4. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner i skolen. 5. Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphører når barnet fyller 1 år. 6. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstagerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstageren skal kunne få ordnet seg på annen måte. 7. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

Side 18 av 36 8. Permisjon ved flytting til ny fast bopel. 9. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden. 10. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon. 11. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer. 12. Permisjon for oppmøte på sesjon. Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom. Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering. Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn. ooOoo

Side 19 av 36 Bilag til overenskomst av 2022 GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen Endret siste gang 2020 Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler: I Godtgjørelsen. 1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag. 2. Godtgjørelse betales også når helligdager og 1. og 17. mai faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans. 3. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige helligdager. Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning. 4. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige bevegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående 4. kvartal. Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjørelsen.

Side 20 av 36 Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen beregningsperiode. 5. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag. Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren. 6. For unge arbeidstakere og lærlinger, fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte. 7. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke høytids- eller helligdag faller. 8. For ukelønnede arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai. Merknader: a. I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidede skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 52,57. Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag: Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag. Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte sats, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter. b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper. II Opptjeningsregler. Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30

Side 21 av 36 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar. III Utbetaling Godtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret. IV Godtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjørelsen. Den regnes ikke med ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.

Side 22 av 36 Bilag til overenskomst av 2022 NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid 2. Til 36,5 timer per uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer per uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer per uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht arbeidsmiljølovens § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall. B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

Side 23 av 36 b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon C. Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=