SPOR #3 2017

49 / 52

SPOR 3 | 17 49
KORT OM NYTT
Lovfestet nulltoleranse mot mobbing i skolen
1. august 2017 kom det endringer i opplæringslovens bestemmelser
om skolemiljø og mobbing. Den nye loven sikrer nulltoleranse mot
mobbing. Samtidig innføres en ny aktivitetsplikt for skolene, som
blant annet innebærer at alle som jobber på skolen skal følge med,
varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser.
«Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer
helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot
krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakas-
sering. Skolen skal jobbe kontinuerlig og systematisk for
å fremme helse, miljø og trygghet til elevene. Rektor har
ansvaret for at dette blir gjort.» Slik lyder noe av det nye inn-
holdet i Lovendringen betyr at
det er nulltoleranse mot mobbing i skolen. Dersom en skole
ikke stopper mobbing bryter den dermed opplæringsloven.
Intensjonen med det nye regelverket er å styrke rettighetene til
elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt
virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø. Lovforslaget
innebærer både nye regler og endringer i de eksisterende.
Aktivitetsplikten betyr at ansatte i skolen har plikt til å følge
med, gripe inn, undersøke saken, varsle og gjøre tiltak dersom
det foregår mobbing. Skolene skal undersøke all mistanke om
mobbing og sette inn tiltak når en elev ikke har et trygt og godt
skolemiljø. Lovendringen innebærer krav om at det utarbeides
en aktivitetsplan for tilfeller der det etter loven skal settes inn
tiltak, og krav om at skolene dokumenterer hvordan aktivitets-
plikten oppfylles. Aktivitetsplikten gjelder også i tilfeller der det
er en voksen på skolen som krenker elever.
Med den nye endringen blir Fylkesmannen førsteinstans i
saker som omhandler elevenes skolemiljø. Dersom skolen
har blitt varslet om mobbing uten å følge det opp, kan elever
og foreldre ta kontakt med Fylkesmannen. Fylkesmannen
og Utdanningsdirektoratet vil også få rett til å vedta hva
kommunen skal gjøre i enkeltsaker, og rett til å gi tvangsmulkt
eller dagbøter for å presse fram endring der det trengs.
Nedgang i kriminaliteten i Norge
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og politiet viser en positiv utvikling når det gjelder kriminalitet i Norge. Når det
gjelder vinningslovbrudd og rusmiddellovbrudd er nedgangenmarkant. De siste årene har ungdom blitt stadig
mer lovlydige, mens trenden er motsatt blant godt voksne og eldre.
I følge SSB ble det anmeldt 336 500 lovbrudd i Norge i 2016.
Det er 4,3 prosent færre enn året før, og hele 9,6 prosent færre
enn i 2014. Tar man høyde for befolkningsveksten, er nivået av
anmeldte lovbrudd i 2016 det klart laveste som er registrert i
de 24 årene SSB har jobbet med denne typen statistikk. Den
største nedgangen ser man i anmeldte eiendomstyveri, hvor
det er en halvering fra 2003. De siste to årene har det også vært
en betydelig nedgang i anmeldte rusmiddellovbrudd. Dessverre
registreres det en økning i voldslovbrudd. I følge SSB ble det i
2016 registrert nærmere 35 000 tilfeller av vold og mishandling,
hvorav 3450 var tilfeller av mishandling i nære relasjoner.