SPOR #3 2017

41 / 52

SPOR 3 | 17 41
bidra til å forhindre alvorlige tilfeller av vold,
overgrep og omsorgssvikt i fremtiden» (NOU
2017:12, kapittel 3.1).
Utvalget har til sammen gått gjennom
og vurdert 20 saker der barn har blitt
utsatt for vold, seksuelle overgrep og
omsorgssvikt. NOU-en viser at vi frem-
deles har en lang vei å gå for å beskytte
alle barn. Utvalgets inntrykk er at flere
tjenestepersoner, både innen barnevernet,
helsetjenesten, skoler og BUP ikke forsto
alvoret i at et barn vokser opp med en
omsorgsperson med rusproblemer og
psykiske problemer. I noen tilfeller er barna
blitt drept. Signaler om overgrep ble oversett,
feiltolket og i liten grad undersøkt.
Noen av årsakene til at disse barna ikke ble
oppdaget og ivaretatt på en god nok måte,
er manglende kunnskap og kompetanse i
tjenestene. I andre situasjoner er sviktende
samarbeid og samordning mellom tjenestene
hovedårsaken. Gjennom utvalgets arbeid er
det kommet frem at det råder stor usikkerhet
i tjenestene, spesielt i helsetjenestene, når
det gjelder tolkningen og den praktiske
anvendelsen av reglene om taushetsplikt,
opplysningsplikt, opplysningsrett og avverge-
plikt. I saksgjennomgangen så utvalget
eksempler på at barn ikke hadde blitt snakket
med på en god og trygg måte, eller snakket
med i det hele tatt.
Barnevoldsutvalget kommer med mange
forslag på ulike nivå, til de ulike utfordringene
som ble avdekket. Hovedbudskapet er at det
må handles og tas grep umiddelbart. Det er
helt avgjørende å snakke med barna, det er
de som er kilden til informasjon om sitt eget
liv.
Hvis man skal klare å forebygge, avdekke
og følge opp barn som har vært utsatt for
vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt,
må alle tjenester ha en sterk bevissthet om
sin rolle og sitt ansvar når det gjelder å vek-
tlegge barnets beste som et grunnleggende
hensyn. Videre må de ha kunnskap nok til å
gi barnets beste-begrepet et innhold, og vite
hvilken betydning prinsippet har for utøvelsen
av den enkelte sektors arbeidsoppgaver, og
for samhandlingen med andre tjenester. De
ulike tjenestene må ha kunnskap om hvordan
de best kan bruke sine virkemidler for å
fremme barnets beste. Utvalget har også sett
behovet for å sikre at helsestasjonstjenesten
og barneverntjenesten gjør hjemmebesøk
som en del av sin oppsøkende virksomhet.
Les NOU 2017: 12 >