18 / 52
18
SPOR 3 | 17
Mange av oss husker fortsatt de hjerteskjærende bildene av en nyfødt baby med abstinens,
i en reportasje i NRK Dagsrevyen for om lag 20 år siden. Like lenge har psykologspesialist
og forsker Vibeke Moe og hennes forskerkolleger fulgt nettopp disse barna som har vært
utsatt for rusmidler i fosterlivet.
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
For over 20 år siden startet psykologene
Vibeke Moe og Kari Slinning en studie i
s ama r be i d med f ag f o l k v ed A l i ne
Spedbarnsenter i Oslo. Studien hadde opp-
rinnelig to målsettinger: Den ene var å gi
tilbud om støtte til foreldre/fosterforeldre
til barn utsatt for rusmidler i fosterlivet,
og ved behov henvise barna til spesialister.
Det andre var å bidra med ny kunnskap om
ruseksponerte barns utvikling og fungering,
fra spedbarnsalder og gjennom oppvek-
sten. Flere forskere kom til etterhvert, blant
andre Kristine Walhovd og Egil Nygaard fra
Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
RISIKO OG BESKYTTELSE
- Vi ønsket å øke kunnskapen om hvordan
det ville gå med disse barna på sikt. Dette
kunne vi bare få til gjennom systematiske
og regelmessige undersøkelser av en rekke
utviklingsaspekter hos barna. Det handlet
både om å kartlegge vanskene deres, men
ikke minst ha et spesielt fokus på faktorer
som virker beskyttende eller fremmende
på disse sårbare barnas utvikling, forteller
Vibeke Moe.
- De eldste barna er nå blitt voksne, rundt 20
år gammel. Og hvordan har det egentlig gått
med dem?
- I disse årene har vi fulgt 78 barn som hadde
vært eksponert for rus under svangerska-
pet. Deres utvikling ble sammenliknet med
en gruppe barn der det ikke var noen kjente
risikofaktorer knyttet til svangerskapet,
forklarer Vibeke Moe.
- Hva kan du si om disse 78 babyene som
dere startet studien med?
- Vi så raskt at mødrene til disse babyene
selv hadde opphopning av risikofaktorer:
Alle mødrene røkte tobakk, de brukte heroin
og andre stoffer (cannabis, amfetamin,
benzodiazepiner og noe alkohol), det var
manglende svangerskapsoppfølging,
halvparten av mødrene hadde hepatitt og
42 % hadde vært til behandling for
rusavhengighet og/eller psykisk lidelse.
Ruseksponeringen blir derfor bare èn av
mange risikofaktorer barna i studiegruppen
var utsatt for i fosterlivet, understreker Moe.
GODE OMSORGSPERSONER AVGJØRENDE
- Hvordan har dere fulgt opp barna opp
gjennom årene?
- Både barna i risikogruppen og barna i
kontrollgruppen er til sammen blitt fulgt
opp 11 ganger i løpet av disse 20 årene, siste
gang i ung voksen alder. De har blitt kart-
lagt i forhold til mental og motorisk utvikling,
oppmerksomhet og atferd, temperament og
samspill. I tillegg er det tatt bilder av hjernen
for å se hvordan den utvikler seg gjennom
årene.
- Ved fødselen så vi at de ruseksponerte
babyene var mer sårbare og oftere syke enn
barna i den andre gruppen. De var oftere født
før termin, hadde lavere fødselsvekt, mindre
HÅP OG ENDRING FOR
SÅRBARE SMÅ