Previous Page  18 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 18 / 52 Next Page
Page Background

18

SPOR 3 | 17

Mange av oss husker fortsatt de hjerteskjærende bildene av en nyfødt baby med abstinens,

i en reportasje i NRK Dagsrevyen for om lag 20 år siden. Like lenge har psykologspesialist

og forsker Vibeke Moe og hennes forskerkolleger fulgt nettopp disse barna som har vært

utsatt for rusmidler i fosterlivet.

TEKST OG FOTO:

CARINA KALJORD

For over 20 år siden startet psykologene

Vibeke Moe og Kari Slinning en studie i

s ama r be i d med f ag f o l k v ed A l i ne

Spedbarnsenter i Oslo. Studien hadde opp-

rinnelig to målsettinger: Den ene var å gi

tilbud om støtte til foreldre/fosterforeldre

til barn utsatt for rusmidler i fosterlivet,

og ved behov henvise barna til spesialister.

Det andre var å bidra med ny kunnskap om

ruseksponerte barns utvikling og fungering,

fra spedbarnsalder og gjennom oppvek-

sten. Flere forskere kom til etterhvert, blant

andre Kristine Walhovd og Egil Nygaard fra

Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

RISIKO OG BESKYTTELSE

- Vi ønsket å øke kunnskapen om hvordan

det ville gå med disse barna på sikt. Dette

kunne vi bare få til gjennom systematiske

og regelmessige undersøkelser av en rekke

utviklingsaspekter hos barna. Det handlet

både om å kartlegge vanskene deres, men

ikke minst ha et spesielt fokus på faktorer

som virker beskyttende eller fremmende

på disse sårbare barnas utvikling, forteller

Vibeke Moe.

- De eldste barna er nå blitt voksne, rundt 20

år gammel. Og hvordan har det egentlig gått

med dem?

- I disse årene har vi fulgt 78 barn som hadde

vært eksponert for rus under svangerska-

pet. Deres utvikling ble sammenliknet med

en gruppe barn der det ikke var noen kjente

risikofaktorer knyttet til svangerskapet,

forklarer Vibeke Moe.

- Hva kan du si om disse 78 babyene som

dere startet studien med?

- Vi så raskt at mødrene til disse babyene

selv hadde opphopning av risikofaktorer:

Alle mødrene røkte tobakk, de brukte heroin

og andre stoffer (cannabis, amfetamin,

benzodiazepiner og noe alkohol), det var

manglende svangerskapsoppfølging,

halvparten av mødrene hadde hepatitt og

42 % hadde vært til behandling for

rusavhengighet og/eller psykisk lidelse.

Ruseksponeringen blir derfor bare èn av

mange risikofaktorer barna i studiegruppen

var utsatt for i fosterlivet, understreker Moe.

GODE OMSORGSPERSONER AVGJØRENDE

- Hvordan har dere fulgt opp barna opp

gjennom årene?

- Både barna i risikogruppen og barna i

kontrollgruppen er til sammen blitt fulgt

opp 11 ganger i løpet av disse 20 årene, siste

gang i ung voksen alder. De har blitt kart-

lagt i forhold til mental og motorisk utvikling,

oppmerksomhet og atferd, temperament og

samspill. I tillegg er det tatt bilder av hjernen

for å se hvordan den utvikler seg gjennom

årene.

- Ved fødselen så vi at de ruseksponerte

babyene var mer sårbare og oftere syke enn

barna i den andre gruppen. De var oftere født

før termin, hadde lavere fødselsvekt, mindre

HÅP OG ENDRING FOR

SÅRBARE SMÅ