

SPOR 3 | 17
17
i Bergen og Sandnes, ligger tett opp til den
amerikanske modellen og metoden beskrevet
av Tsemberis (2010). Begge Housing
First teamene skiller seg likevel fra den
amerikanske modellen på et vesentlig
punkt. De har verken lege eller psykiater
i teamet, slik det var i ACT-teamene som
ble brukt i det opprinnelige programmet i
New York. Evalueringen viser manglende
resultater når det gjelder bedring i rusmiddel-
bruk og psykiske helseproblemer for
deltakerne i Bergen og Sandnes. Kanskje
kunne man oppnådd høyere bostabilitet og
større grad av recovery ved å ha bedre tilgang
til spesialistkompetanse i teamene. Det må
også være mer fokus på sosial inkludering, og
mulighetene for arbeid eller annen aktivitet,
sier forsker Inger Lise Skog Hansen.
¼
¼
FAKTA EVALUERING I VEST:
Evalueringen av de to Housing First-prosjektene
i vest hadde to overordnede problemstillinger:
1. Har Housing First-prosjektene i Bergen og
Sandnes ført til bedre bostabilitet og livs-
kvalitet for brukere med rusproblemer og/eller
psykiske lidelser?
2. Når denne tilnærmingen brukerne på en
bedre måte enn andre oppfølgingstilbud
overfor denne gruppen, og hvilke resultater av
metoden kan identifiseres på individ og
tjenestenivå?
Housing First i Bergen og Sandnes er tilbud som
har nådd en målgruppe med sammensatte ut-
fordringer, mange med omfattende rusmiddel-
problemer og psykiske helseplager. Alle bortsett
fra to deltakere har vært bostedsløse, og mange
har ikke hatt egen bolig på svært lang tid, noen
har aldri hatt egen bolig.
De to kommunene har deltatt i utvikling og
utprøving av metoden som del av et samarbeid
mellom Helse Vest, Helse Bergen Helseforetak
HF, Helse Stavanger HF og Husbanken.
- Både Bergen- og Sandnes-prosjektet ser ut til å
ha nådd en målgruppe som har hatt utfordringer
med å nyttiggjøre seg de ordinære tilbudene og
tjenestene i kommunene. Prosjektet i Bergen
har bosatt 36 personer innen utgangen av 2016.
Prosjektet i Sandnes har bosatt 15 personer.
De to prosjektene har praktisert to ulike bolig-
modeller. I Sandnes har prosjektet kun anvendt
kommunale utleieboliger, men integrert i vanlige
bomiljøer. I Bergen har de vektlagt så langt som
mulig å anvende private utleieboliger. To tredeler
av deltakerne i Bergen bor i privat utleiebolig, de
øvrige i kommunale utleieboliger. Alle integrert i
vanlige bomiljø.
¼
¼
FAKTA Housing First:
En amerikanske modell (Tsemberis 2010)
for varig bosetting av bostedsløse, hvor
det første grunnprinsippet er at bolig er
en menneskerett, også for personer med
psykiske lidelser og rusproblemer.
Bruk av ordinære boliger i vanlige bomiljø.
Valgfrihet, knyttet til både bolig og tjenester.
Møte deltakerne med respekt, varme og
medfølelse.
Skille mellom bolig og tjenester.
Oppmerksomhet om å støtte bedrings-
prosesser (recovery).
Skadereduksjon.
Sterk brukerinnflytelse og medbestemmelse
knyttet til både valg av bolig og tjenesteut-
forming.
Modellen har fått stor oppmerksomhet i Norge,
og siden 2012 har flere kommuner med statlige
tilskuddsmidler etablert lokale Housing First-
prosjekter. I de norske prosjektene har personer
med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske
helseproblemer vært hovedgruppene.
Utover hovedprinsippene i modellen har det ikke
eksistert noen metodeveiledning om hvordan den
amerikanske modellen skal implementeres i en
norsk kontekst. Følgelig har det i modellens møte
med norske velferdssystemer foregått et betydelig
lokalt utviklingsarbeid.