Previous Page  16 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 16 / 52 Next Page
Page Background

16

SPOR 3 | 17

erfart i andre tjenester tidligere. Å bli møtt

med respekt, anerkjennelse, forståelse og

varme. Jeg vil si at den tilliten som er blitt

etablert i relasjonen mellom teamene og

deltakerne, har gitt en posisjon for å utøve

tjenester til en gruppe som dessverre har

liten tillit til tjenesteapparatet, eller ikke har

klart å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene.

- Noen av deltakerne hadde aldri før hatt

egen bolig. Da er det ikke nødvendigvis så

enkelt å plutselig bo i et vanlig nabolag med

småbarnsfamilier. Hvilke utfordringer kan

akkurat dèt gi?

- Her må det rett og slett mye bevisstgjøring

til. Teamene i Housing First brukt har brukt

mye tid på å snakke med deltakerne om hva

som kreves om en skal bo i et helt ordinært

bomiljø, med naboer som skal tidlig opp

på jobb, og hvor det også bor barn. I den

første fasen av samarbeidet i Housing First

er dette et viktig tema. Deltakerne må da

også snakke om hvordan en har bodd før,

hvilke erfaringer en har hatt da, hva en kan

gjøre nå for å unngå at det går galt. Flere

gir eksempler som at man må forstå at du

ikke kan ringe på naboens dør om natten i

amfetaminrus for å låne sukker. Du kan heller

ikke ha fest langt utover kvelden i et nabolag

der det bor barn og folk skal tidlig opp om

morgenen. Og naboer har lav toleranse for

slåssing og bråk fra leiligheten din.

- Men et menneske som har flyttet mye rundt,

og som har vært en del av et rusmiljø i mange

år, hvordan er det da for vedkommende å

plutselig skulle bo alene?

- Mange av deltakerne sier at det har hatt

stor betydning å få et sted å bo. Samtidig

gir flere av deltakerne utrykk for at de er

ensomme. Mange sier at de gjerne skulle hatt

noen aktiviteter, jobb, noe å gjøre på dagene.

Her tenker jeg at det må være mer opp-

merksomhet om jobb og aktiviteter for

personer med rusmiddelproblemer. Ensom-

het er et stort problem. Alle menneskene

trenger et positivt innhold i livene sine, noe

å fylle hverdagene med. Det er ikke godt for

noen å sitte ensom hjemme, uansett hvor

fornøyd man er med hjemmet sitt.

BEDRE LIVSKVALITET

- Hva sier deltakerne selv om sin livskvalitet

etter at de ble med i Housing First-prosjektet?

- Mange deltakere gir sterkt uttrykk for at

de opplever bedre livskvalitet, og mener

at de har det bedre enn før. Denne livs-

kvalitetsforbedringen bekreftes også i stor

grad i de kvalitative intervjuene. Resultatene

indikerer at mange har utfordringer med

fysisk og psykisk helse, noe som også er

kommer frem i de kvalitative intervjuene.

Kartleggingsskjemaene viser ikke noen

bedring i mestring av rusmiddelbruk eller

psykiske helseplager. Til tross for utfor-

dringer gir mange deltakere uttrykk for at de

har fått mer tro på egen fremtid, mer ro og

trygghet. Det å bli møtt med respekt, bli lyttet

til, bli sett og tatt på alvor gir en større følelse

av verdighet. Det er viktige livskvalitets-

forbedringer, som kanskje gir grunnlag for

bedringsprosesser over tid. Tjenesteutøvernes

hovedtilnærming er at bedringsprosesser

tar tid, og at det ikke vil være mulig å måle

endring før om noen år.

- Ser du noen områder som kan videre-

utvikles for at brukerne skal få det enda bedre?

- Housing First slik det er operasjonalisert

«Teamene i Housing First

brukt har brukt mye tid på

å snakke med deltakerne

om hva som kreves

om en skal bo i

et helt ordinært bomiljø»