16 / 52
16
SPOR 3 | 17
erfart i andre tjenester tidligere. Å bli møtt
med respekt, anerkjennelse, forståelse og
varme. Jeg vil si at den tilliten som er blitt
etablert i relasjonen mellom teamene og
deltakerne, har gitt en posisjon for å utøve
tjenester til en gruppe som dessverre har
liten tillit til tjenesteapparatet, eller ikke har
klart å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene.
- Noen av deltakerne hadde aldri før hatt
egen bolig. Da er det ikke nødvendigvis så
enkelt å plutselig bo i et vanlig nabolag med
småbarnsfamilier. Hvilke utfordringer kan
akkurat dèt gi?
- Her må det rett og slett mye bevisstgjøring
til. Teamene i Housing First brukt har brukt
mye tid på å snakke med deltakerne om hva
som kreves om en skal bo i et helt ordinært
bomiljø, med naboer som skal tidlig opp
på jobb, og hvor det også bor barn. I den
første fasen av samarbeidet i Housing First
er dette et viktig tema. Deltakerne må da
også snakke om hvordan en har bodd før,
hvilke erfaringer en har hatt da, hva en kan
gjøre nå for å unngå at det går galt. Flere
gir eksempler som at man må forstå at du
ikke kan ringe på naboens dør om natten i
amfetaminrus for å låne sukker. Du kan heller
ikke ha fest langt utover kvelden i et nabolag
der det bor barn og folk skal tidlig opp om
morgenen. Og naboer har lav toleranse for
slåssing og bråk fra leiligheten din.
- Men et menneske som har flyttet mye rundt,
og som har vært en del av et rusmiljø i mange
år, hvordan er det da for vedkommende å
plutselig skulle bo alene?
- Mange av deltakerne sier at det har hatt
stor betydning å få et sted å bo. Samtidig
gir flere av deltakerne utrykk for at de er
ensomme. Mange sier at de gjerne skulle hatt
noen aktiviteter, jobb, noe å gjøre på dagene.
Her tenker jeg at det må være mer opp-
merksomhet om jobb og aktiviteter for
personer med rusmiddelproblemer. Ensom-
het er et stort problem. Alle menneskene
trenger et positivt innhold i livene sine, noe
å fylle hverdagene med. Det er ikke godt for
noen å sitte ensom hjemme, uansett hvor
fornøyd man er med hjemmet sitt.
BEDRE LIVSKVALITET
- Hva sier deltakerne selv om sin livskvalitet
etter at de ble med i Housing First-prosjektet?
- Mange deltakere gir sterkt uttrykk for at
de opplever bedre livskvalitet, og mener
at de har det bedre enn før. Denne livs-
kvalitetsforbedringen bekreftes også i stor
grad i de kvalitative intervjuene. Resultatene
indikerer at mange har utfordringer med
fysisk og psykisk helse, noe som også er
kommer frem i de kvalitative intervjuene.
Kartleggingsskjemaene viser ikke noen
bedring i mestring av rusmiddelbruk eller
psykiske helseplager. Til tross for utfor-
dringer gir mange deltakere uttrykk for at de
har fått mer tro på egen fremtid, mer ro og
trygghet. Det å bli møtt med respekt, bli lyttet
til, bli sett og tatt på alvor gir en større følelse
av verdighet. Det er viktige livskvalitets-
forbedringer, som kanskje gir grunnlag for
bedringsprosesser over tid. Tjenesteutøvernes
hovedtilnærming er at bedringsprosesser
tar tid, og at det ikke vil være mulig å måle
endring før om noen år.
- Ser du noen områder som kan videre-
utvikles for at brukerne skal få det enda bedre?
- Housing First slik det er operasjonalisert
«Teamene i Housing First
brukt har brukt mye tid på
å snakke med deltakerne
om hva som kreves
om en skal bo i
et helt ordinært bomiljø»