Mål og strategier - Regional plan for det inkluderende Innlandet

Regional plan for det Mål og strategier inkluderende Innlandet Høringsdokument 03.06.2022

Innhold Velkommen til høring..............................................................................................................................3 Hvorfor en regional plan for det inkluderende innlandet. ....................................................................5 Hva vi ønsker å oppnå?...........................................................................................................................7 Satsingsområder....................................................................................................................................... Kompetanse og livslang læring. .....................................................................................................11 Mål...............................................................................................................................................11 Utfordringer og muligheter i innlandet......................................................................................11 Innbyggere. .................................................................................................................................14 Innovasjon og utvikling..............................................................................................................14 Infrastruktur og arenaer.............................................................................................................14 Arbeidsliv og arbeidsplassutvikling. ..............................................................................................15 Mål...............................................................................................................................................15 Utfordringer og muligheter i innlandet......................................................................................15 Innbygger. ...................................................................................................................................18 Innovasjon og utvikling..............................................................................................................18 Infrastruktur og arenaer.............................................................................................................18 Lokalsamfunn, møteplasser og kultur............................................................................................19 Mål...............................................................................................................................................19 Utfordringer og muligheter i innlandet......................................................................................19 Innbyggere. .................................................................................................................................25 Innovasjon og utvikling..............................................................................................................26 Infrastruktur og arenaer.............................................................................................................27 Vedlegg. ..................................................................................................................................................... Vedlegg 1: Kunnskapsgrunnlag for ny plan................................................................................... 28 Vedlegg 2: Rapport 1 Medvirkning – Regional plan for det inkluderende Innlandet..................28 Vedlegg 3. Rapport 2 Medvirkning – Tre nye regional planer. .....................................................28 Vedlegg 4: Om planarbeidet............................................................................................................28 Ledelse og organisering.............................................................................................................28 Medvirkning og kommunikasjon...............................................................................................30 Framdrift. ....................................................................................................................................33 Grensesnitt mellom nye regionale planer................................................................................ 34 Vedlegg 5: Nasjonale og regionale rammer. .......................................................................................36 Nasjonale rammer. .....................................................................................................................36 Regionale rammer. .....................................................................................................................37 Vedlegg 6: Planer fra de to tidligere fylkene. .................................................................................39 Vedlegg 7: Begreper brukt i planen................................................................................................ 40 2

Regionalt planarbeid er forankret i Innlandsstrategien, vedtatt av Fylkestinget 23.09.2020. Strategien bygger på FNs 17 bærekraftsmål, og gir retning for prioritert politikk fram til 2024. Den er lagt til grunn ved arbeidet med ny Regional plan for det inkluderende Innlandet. Planen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag og brede medvirkningsprosesser. Arbeidet hadde oppstartsseminar 11.10.2021, og planen er 4-årig med perspektiv fram til 2030. Planen fastsetter mål, satsingsområder og veier til målene. Handlingsprogrammet viser hva vi sammen skal gjøre for at «Innlandet skal være et inkluderende samfunn for alle.» Dette fornyes hvert år i tilknytning til budsjett- og økonomiplan. Planforslaget er på høring 24. juni - 15. oktober 2022. Velkommen til høring Vårt felles prosjekt er å bygge Innlandet. For å få til dette må vi samarbeide om mulighetene på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivåer og sektorer. Derfor utvikles det regionale planer for sentrale innsatsområder. SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE Innlandets visjon «Eventyrlige muligheter» betyr et fylke med sterke røtter og store drømmer, med mål om å ha en ledende posisjon innen teknologi, industri, landbruk og reiseliv. Vi skal jobbe for å realisere «Eventyrlige muligheter» i Innlandet gjennom: • Bærekraftig ressursforvaltning som gir utvikling og nye arbeidsplasser. • Levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder. • At aktører i fylket vårt får større nasjonal betydning og synlighet. For meg er satsing på klima og utdanning det viktigste for at jeg skal bli boende i Innlandet når jeg blir voksen. I arbeidet med ny Regional plan for det inkluderende Innlandet har vi gjennomført en konkurranse for ungdom i aldersgruppen 16-19 år. De har delt sine tanker om framtida i Innlandet. I planen gjengis noen av bidragene som vi fikk. 3

4

Planen har tre prioriterte satsingsområder: • Kompetanse og livslang læring. • Arbeidsliv og arbeidsplassutvikling. • Lokalsamfunn, møteplasser og kultur. 1. Kompetanse og mulighet for livslang læring er fundamentet for å kunne delta i arbeid- og samfunnsliv. Barn og unge er Innlandets fremtid. Planen skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske ulikheter gjennom god inkludering i barnehage, skole og videre utdanning. Den skal også bidra til at oppveksten preges av åpenhet, tilhørighet og respekt. Vi må sikre gode oppvekstsvilkår slik at barn og unge opplever omsorg, inkludering, mestring og utvikling. Innlandet har en stor andel eldre innbyggere. Et samfunn i stadig endring krever at både de som står i-og utenfor arbeidslivet, kan oppdatere sin kompetanse i tråd med utviklingen. 2. Et velutviklet og inkluderende arbeidsliv med plass for alle er nøkkelfaktoren som sikrer økonomisk og sosial trygghet. Det motvirker sosiale forskjeller og fremmer deltakelse og god folkehelse. Et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal bli utelatt. Et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv vil hindre utenforskap, skape tilhørighet og trivsel, og utjevne forskjeller. Det handler om å skape et fremtidig arbeidsliv med kultur for inkludering og mangfold. Hvorfor en regional plan for det inkluderende innlandet Ny plan skal sette retning for samfunnsutviklingen og bidra til en felles inkluderingsdugnad. Innlandet skal oppleves som et åpent og inkluderende samfunn for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk. Innlandsstrategiens føringer for ny regional plan: • Tilbud om gode og tilpassede utdanningsløp og mulighet for å lære hele livet. • Et velutviklet arbeidsliv med plass for alle. • Attraktive og levende byer og lokalsamfunn med: • Et variert og rikt kunst- og kulturliv med tilbud til alle grupper. • En stor og mangfoldig frivillig sektor som stimulerer til deltakelse og livskvalitet. 5

Planens struktur Innlandsstrategien redegjør for utviklingstrekk, utfordringer og muligheter innen satsingsområdene innbyggere, innovasjon, inkludering og infrastruktur. Regional plan konkretiserer mål, strategier og handling for å oppnå et mer inkluderende samfunn. Planen har tre satsingsområder som det er utviklet strategier for: Innbyggere – Innovasjon – Infrastruktur. På denne måten vil planen følge opp Innlandsstrategiens tverrfaglige tilnærming, og gi oss en «rød tråd» fra Innlandsstrategien til ny regional plan. Struktur i Regional plan for det inkluderende Innlandet: 3. Attraktive og levende byer og lokalsamfunn er viktig for både innbyggere, næringsliv og besøkende. Tilgang til relevante jobber, service og tjenester og et godt boligtilbud for alle er viktig. Levende lokalsamfunn formes i samarbeidet mellom det offentlige, innbyggere, lokalt kultur- og næringsliv og frivillige organisasjoner. Gode og tilgjengelige møteplasser og aktiviteter bidrar til å skape levende steder. Lag og foreninger er viktige arenaer for inkludering, deltakelse og fellesskap i lokalmiljøet. Hovedmål «Innlandet er et inkluderende samfunn for alle.» Det inkluderende Innlandet handler om: Kompetanse og livslang læring Strategier for: • Innbyggere • Infrastruktur • Innovasjon Arbeidsliv og arbeidsplassutvikling Strategier for: • Innbyggere • Infrastruktur • Innovasjon Lokalsamfunn, møteplasser og kultur Strategier for: • Innbyggere • Infrastruktur • Innovasjon Twisted Nemi Det er håp! Det finnes en jord som er verdt å redde! Det finnes en jobb du kan gjøre for å bidra! Det finnes lys selv om alt ser ut som mørke, åpne øynene og se! Du er verdt det, du er nok, du er fremtiden! Naturen er vårt hjem, og vi er dens fremtid 6

Hva ønsker vi å oppnå? Utviklingen av det inkluderende Innlandet skal bygge på visjonen om Innlandet, «Eventyrlige muligheter», som er nedfelt i Innlandsstrategien. Dett er et hovedmål vi skal jobbe for å oppnå på lang sikt. For å utvikle et inkluderende Innlandet er forslaget til hovedmål: «Innlandet skal være et inkluderende samfunn for alle.» Hva betyr dette? Et bærekraftig samfunn handler om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Dette er nedfelt i FNs 17 bærekraftmål. Regional plan for det inkluderende Innlandet handler i hovedsak om sosial og økonomisk bærekraft. Hva er et sosialt bærekraftig samfunn Sosialt bærekraftige samfunn er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og lik tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljøer. De fysiske omgivelsene er med på å sette rammer for dette. Sosial bærekraft handler om å fremme en samfunnsutvikling med fokus på livskvalitet og det sosiale livet. Bærekraftmål 4 God utdanning Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Bærekraftmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. GOD UTDANNING ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Bærekraftmål 10 Mindre ulikhet Redusere ulikhet i og mellom land. Bærekraftmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. MINDRE ULIKHET BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN Planen prioriterer følgende av FNs bærekraftmål: 7

Sosialt bærekraftige samfunn skapes ved å: • sette menneskelige behov i sentrum. • gi sosial rettferdighet og like livssjanser for alle. • legge til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen. • legge til rette for deltakelse og samarbeid. Livskvalitet handler både om materielle levekår og hvordan livet oppleves. God livskvalitet er en felles verdi som fremmer folkehelse og fellesskap. Det kan bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Innlandet En blomsterknopp Den er fin nå Men tenk når Når den blomstrer Ikke hvis, men når Innlandet Det er fint nå Men tenk når Når vi får sykkelstier til lange turer langs Mjøsa om sommeren Når vi kan ta buss og tog hvor som helst Når vi kan være stolte av hvem vi er, uansett Når småbygdene reddes Når alle er sammen og vi er ett Innland Ikke hvis, men når Ikke du og jeg, men vi Ikke en, men alle For en skog er ikke en skog uten Uten trærne Uten gresset Uten steinene Uten mosen Og Innlandet er ikke Innlandet uten Uten de unge Uten de små Uten de eldre Uten de stille Uten de sosiale Uten alle Uten deg 8

Den økonomiske bærekraften i samfunnet Sunn og langsiktig økonomisk utvikling er tuftet på bærekraft innen miljø og det sosiale liv. For å oppnå god økonomisk utvikling kreves det god balanse i samfunnets sosiale utvikling. Økonomisk bærekraft handler om å delta i arbeid og verdiskaping. Forutsetningene for deltakelse er knyttet til livskvalitet, god helse og utdanning. Innovasjon og samhandling i samfunnet Innovasjon må forstås i et bredt samfunnsutviklingsperspektiv. Nye utfordringer krever nytenking, omstilling og samhandling fra både private, offentlige og frivillige aktører. Innovasjon handler blant annet om tjenesteinnovasjon, samhandlings- og samskapingsformer og politisk nyskaping. Forskningsinstitusjonene er viktige kunnskapsleverandører i innova¬sjonsarbeidet. For Innlandet handler dette om å forsterke lokale, regionale og nasjonale partnerskap og samarbeidsarenaer. FNs bærekraftmål nummer 17 handler om samarbeid for å nå målene: Bærekraftmål 17 Samarbeid for å nå målene Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE I fremtiden ser jeg for meg kos og magi! Kanskje litt for optimistisk der, for det er så mye som kan se mørkt ut for fremtiden, men se! Når menneskene bryr seg om alle andre rundt seg, når solen går ned og når noens mor smiler, en kattunges myke pels mellom fingrene, kanskje er det noe likevel. Jeg ser for meg vilje og håp og innsats, kanskje noen ser det samme som meg? En hjelpende hånd, en handling i god ånd, et menneske kan gjøre så mangt før det bare går sin vei. 9

10

Jeg ser for meg flere støttetjenester for psykisk helse, og åpenhet rundt det å ha det vanskelig. Jeg vil ha en framtid hvor mine fremtidige barn og barnebarn kan gå på skolen uten å føle på presset om å være det alle andre forventer. At de vet at det er greit å vise følelser og være seg selv. Jeg vil ha en framtid med mangfold, kreativitet og felleskap. Utfordringer og muligheter i Innlandet Oppvekst og utdanning Barn og unge er Innlandets framtid. De skal oppleve en trygg og god oppvekst. Utdanningstilbud og tilgang til gode og inkluderende utdanningsløp er en forutsetning for god gjennomføring av videregående skole og studier. Det vil redusere ulikheter knyttet til grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi. Lenke til Meld. ST 21 2020/2021 Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden regjeringen.no/contentassets/581b5c91e6cf418aa9dcc84010180697/no/pdfs/ stm202020210021000dddpdfs.pdf Kunnskapsgrunnlag – Kapittel 1.4 Unge i Innlandet + 2.2.1 Barnehage + 2.2.2 SFO + 2.2.3 Grunnskole + 2.2.4 Videregående opplæring + 2.3.1 Unges utdannings- og yrkesvalg. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Mål: I 2030 har Innlandet relevant og tilgjengelig utdanning for alle. Dette fremmer innovasjon og livslang læring. VI SATSER PÅ Kompetanse og livslang læring 11

Gode lærere. Sykt viktig. Det er så deilig med lærere som vet ordentlig hva de snakker om, som er engasjerte, og virkelig brenner for det de driver med. Og som lar elevene jobbe med faget på kreative, varierte måter. Skoler og arbeidsplasser er viktig for bygdene, det er dette som holder bygdene i live. Jeg vil gjerne bo i Innlandet fylke, men jeg ser min fremtid i bygdene, og for at jeg skal kunne bli boende må man ha skoler, barnehager og arbeidsplasser i nærheten. Unge som ikke er i utdanning eller arbeid Å gjennomføre videregående opplæring er nøkkelen til å komme videre i utdannings- eller arbeidsliv. De siste årene har gjennomføringen ved de videregående skolene fylket hatt en svært positiv utvikling. Innlandet er nå blant fylkene i landet med best resultat. Det er fortsatt en stor utfordring at det er for mange unge som verken er i utdanning eller jobb. Vi må legge til rette for at de får mulighet til å gjennomføre utdanning, og deretter delta i arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 1.4.4 Ungt utenforskap + 2.2.4 Videregående opplæring innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Kultur for læring Innlandet har et lavt utdanningsnivå. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas mulighet for å fullføre skoleløpet. Innlandet må bygge en sterkere kultur for læring for å endre holdninger til utdanning og kompetanse. Dette vil også bidra til å forsterke inkludering og hindre utenforskap. I Innlandet er det regionale forskjeller når det gjelder holdninger til betydningen av utdanning og kompetanse. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.1.1 Utdanningsnivå + 2.3.2 Voksnes behov og hindringer innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Livslang læring Samfunnsendringer gjør at folk trenger påfyll av kunnskap gjennom hele livet. Derfor er det viktig med et godt tilpasset, relevant og treffsikkert opplæringstilbud. Årlig utgjør nyutdannede kun tre prosent av de sysselsatte. Det betyr at 97 prosent kan trenge kompetansepåfyll i et livslangt perspektiv. Det vil være behov for formelle og uformelle kompetansetilbud. Både korte, intensive kurs og lengre utdanning er aktuelt. De ni karrieresentrene i Innlandet er viktige tilbydere av karriereveiledning både til enkeltmennesker og bedrifter/virksomheter. Å heve språk- og digital kompetanse hos den voksne delen av befolkningen styrker muligheten til å delta i yrkes- og samfunnsliv. Dette gir økt sosial mobilitet og økonomisk selvstendighet. Tilpasset og rimelig læringstilbud vil hindre utenforskap, bidra til god sosial utvikling og at «ingen blir utelatt». Lenke til Meld. St 14 (2019-2020) Kompetansereformen - Lære hele livet. regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20192020/id2698284/ Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.1 Befolkningens kompetanse + 2.2.9 Læring i arbeidslivet + 2.2.7 Voksenopplæring + 2.2.8 Opplæring for voksne innvandrere + 2.3.3 Krav i arbeids- og samfunnsliv. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf 12

Helhetlig opplæringsløp gjennom tverretatlig samarbeid Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til barn og unges utvikling. Slik får de kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å delta i framtidens arbeidsliv. Derfor er det viktig å rette innsatsen mot sammenhengene fra barnehage til høyere utdanning og arbeidsliv. Det er spesielt i overgangene at barn og unge er sårbare. Tettere samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og andre utdanningsaktører er viktig. Dette bidrar til at barn og unge mestrer utdanningsløpet, og at færre faller utenfor. Samarbeid mellom skole, arbeidsliv og samfunnsliv Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv er sentralt for at barn og unge skal mestre og trives gjennom hele opplæringsløpet. Samarbeidet kan gjøre opplæringen mer praktisk og virkelighetsnær. Slik får elevene større forståelse og innsikt i arbeidslivet de etter hvert skal delta i. Samarbeid med kultur- og næringsliv er sentralt for å fremme innovasjon og skaperkraft hos de unge. En sterkere gründer¬kultur skapes ved entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.2.10 Karriereveiledning. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Alternative lærings- og inkluderingsarenaer Frivillige organisasjoner og studieforbund er viktige aktører. De kan lage alternative opplæringsarenaer for innbyggere i alle aldre. Disse organisasjonene er verdifulle fordi de legger andre rammer for opplæring og inkludering, enn læring i det tradisjonelle klasserommet. Andre sentrale lærings- og inkluderingsarenaer er bibliotek, arkiv, Den kulturelle skolesekken, muséer og kulturarrangementer. Sterke kunnskapsmiljøer med to fagskoler, høgskole og universitet Unge i Innlandet har store muligheter for utdanning både på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå. Det er viktig at disse institusjonene har gode studietilbud. Dette gjør det attraktivt å søke seg dit, både fra Innlandet og resten av landet. Desentraliserte og fleksible etter- og videreutdanningstilbud på høyere nivå gir mulighet til å ta utdanning der man bor. Gode tilbud innen høyere utdanning vil føre til at flere unge bosetter seg i regionen etter endt utdanning. Det forutsetter at studietilbudene er tilpasset kompetansebehovet hos det regionale arbeidsmarkedet. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.2.5 Høyere yrkesfaglig utdanning + 2.2.6 Høyere utdanning innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Da jeg skulle begynne på videregående følte jeg meg svært godt rusta til den overgangen som det jo tross alt er å gå fra ungdomsskole til videregående. Mye av grunnen til dette er at jeg hadde flinke lærere som motiverte meg da jeg gikk på ungdomsskolen. Morgensdagens helter, er dagens elever. Vi må huske på at de som skal ta over dette fylket, er elevene. Vi trenger derfor et fylke som ser alle elevene, og som gir alle en mulighet til å bli den de ønsker å bli. Vi trenger elever som ønsker å bli elektriker, som ønsker å lære tysk, som ønsker å bli kokk og som ønsker å bli turguide. Dette er et fylke med mange arbeidsplasser, og vi trenger noen som vil ta over disse i framtida. Jeg ønsker meg derfor et fylke, som sikrer en fri skole, der alle har mulighet til å bli den de ønsker. 13

Innbyggere Barn og unge må sikres en trygg og god oppvekst allerede fra tidlige barneår. Det må også gis mulighet for kompetanseutvikling hos den enkelte gjennom et langt liv. Dette er fundamentet for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Vi må bygge en sterkere kultur for læring for å endre holdninger til utdanning og kompetanse. Da må vi ha gode, tilpassede tilbud. Innovasjon og utvikling Et samfunn i stadig endring trenger nye løsninger. Det kan skje gjennom økt samarbeid og tilrettelagt forskning og utvikling. Nye løsninger skapes også gjennom inkludering av de med annerledes kunnskap og erfaring. Infrastruktur og arenaer Fundamentet for kompetanseutvikling i hele fylket ligger i utdanningstilbudenes tilgjengelighet. Det handler også om alternative opplæringsarenaer som legger andre rammer for inkludering og læring. Den digitale infrastrukturen er grunnleggende for fleksible, tilgjengelige og desentraliserte tilbud. Strategier for å nå målet • Sikre inkluderende og helhetlige utdanningsløp med gode overganger. • Utvikle attraktive, tilgjengelige og relevante studietilbud i samarbeid med nærings- og arbeidsliv. • Utvikle relevante og tilpassede tilbud for livslang læring. • Sikre digital kompetanse hos befolkningen. • Sikre at utsatte grupper blir integrerte gjennom tilpasset opplæring og kvalifisering. Strategier for å nå målet • Utvikle kompetanse som bidrar til en bærekraftig utvikling og grønn omstilling. • Forsterke nye, pedagogiske tilnærminger som bidrar til økt inkludering. • Nye studieløp for yrkes- og fagutdanning. • Styrke rekruttering til arbeids- og næringsliv gjennom praksis- og traineeordninger. • Forsterke entreprenørskap i hele utdanningsløpet. • Styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner. • Styrke samarbeidet mellom kompetanse-/forskningsinstitusjoner og næringslivets klynger. Strategier for å nå målet • Sikre desentraliserte og fleksible etter- og videreutdanningstilbud. • Sikre struktur og tilbud i videregående opplæring. • Sikre struktur og tilbud i desentralisert utdanning på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå. • Bygge en stabil, digital infrastruktur som grunnlag for arbeid, lek og læring. • Styrke samhandlingen mellom kompetanse-/forskningsmiljøer og kommuner, nærings- og samfunnsliv. • Videreutvikle alternative lærings- og inkluderingsarenaer for unge og de utenfor utdanning og arbeid. Eksempler er arbeids- og inkluderingsbedriftene, organisasjoner og bibliotekene. 14

Utfordringer og muligheter i Innlandet Behov for arbeidskraft Innlandet har behov for arbeidskraft for å videreføre et godt velferdssamfunn. Eldrebølgen vil kreve mange nye arbeidsplasser innen helse- og omsorgssektoren. Samtidig kan det være utfordrende å rekruttere rett kompetanse, spesielt i distriktene. Arbeid er også grunnleggende for at hver enkelt skal føle seg inkludert i samfunnet og opprettholde en god levestandard. Et inkluderende arbeidsliv preget av mangfold og ulikheter gir rom for nytenking og innovasjon. Innovasjon og «grønn» omstilling vil kunne skape nye arbeidsplasser. Innlandet er blant fylkene med lavest andel yrkesaktive i arbeids¬styrken. Innsats må rettes mot å få arbeidskraftreserven inn i utdanning og arbeid. Fylkets utfordringer relatert til utenforskap er høy andel: • unge utenfor utdanning/arbeidsliv. • av de som inngår i arbeidsstyrken står utenfor arbeid. • uføreandel. • lavinntektsfamilier. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 3.2 Arbeidsstyrken + 3.3 Utenfor arbeidsstyrken + 3.4 Årsaker til frafall og utenforskap innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Arbeidsplasser kommer også til å være sentralt i spørsmålet om hvor jeg kommer til å bosette meg i framtiden. Mesteparten av jobbene i Innlandet er drevet av kommunene, så jeg håper kommunene i Innlandet vil sørge for gode og mange arbeidsplasser i framtiden. Mål: I 2030 har Innlandet et bærekraftig og innovativt arbeidsliv. Dette sikrer arbeidsdeltakelse og verdiskaping. VI SATSER PÅ Arbeidsliv og arbeids- plassutvikling 15

Innlandet må dyrke fortrinnene. Og det må vi gjøre i lag, slik at vi kan konkurrere om folk. For uten folk legges skoler ned og tjenester kuttes til beinet. Investeringene går ned. Uten det essensielle på plass, hjelper det ikke å vise til at Arne Brimi lager god mat i Vågå, eller at Ham-Kam skal erstatte Bodø-Glimt i å rundspille Mourinhos menn på Stadio Olimpico. Vi må altså ha kommunikasjon og tjenester på plass, noe de 46 kommunene må få til sammen. Deretter skal vi dyrke fortrinnene våre; vi har skog og industri; vi har landbruk og natur; vi har et rikt og mangfoldig sivilsamfunn. Omstilling og endring i arbeidslivet Arbeidslivet står overfor endringer som vil gå raskere enn tidligere. Økt digitalisering og robotisering vil føre til at mange jobber forsvinner. På den andre siden gir omstilling muligheter og behov for kompetanse og nye arbeidsplasser, blant annet for å dekke behovet innenfor velferdstjenestene. Endringene som skjer i arbeidslivet, vil også føre til at flere ønsker å etablere sin egen virksomhet. Omstillingen i arbeidslivet vil by på utfordringer for de som har lav eller ingen utdanning eller står utenfor arbeidslivet. Vi må legge til rette for samskaping mellom aktørene i privat og offentlig sektor for å løse denne utfordringen, og skape et inkluderende arbeidsliv. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.3.3.1 Omstillingsevne innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Varierte arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser Utvikling av relevante arbeidsplasser er særlig viktig for å rekruttere unge, nyutdannede som ønsker seg et liv i Innlandet. Vi må bygge videre på Innlandets fortrinn ved å skape attraktive framtidsretta arbeidsplasser i Innlandet. Dette gjelder jobber innen: • Bioøkonomi. • Primærlandbruket- og matnæringer. • Grønn industribygging. • Reiseliv og opplevelser, kulturnæringer. • Cyber- og samfunnssikkerhet. • Nettverket VR-INN. Spillmiljøet/ AR/VR teknologi. • Helse- og velferdsteknologi. Bio-økonomistrategien: innlandetfylke.no/_f/p1/icb12560b-84b1-48f5-a068-0ee52e42a619/biookonomistrategi-for-innlandet-2017-2024. pdf Styringsdokument reiseliv: innlandetfylke.no/_f/p1/i0a6ef21e-c2ca-4141-bb18-26b7f66c4ea2/styringsdokument-reiseliv-innlandetfylkeskommune-2021-2022.pdf Kunnskapsgrunnlag – kapittel 3.1 Næring og sysselsetting. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf 16

Samhandling i klynger og nettverk Samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlig virksomhet kan bidra til et innovativt næringsliv. Dette skjer blant annet gjennom kompetanseheving og -deling i klynger og nettverk. Slik økes mulighet for innovasjon og verdiskaping. Samarbeid og satsing vil øke FoUI-innsatsen i næringslivet. Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Innlandet 2021-2024 innlandetfylke.no/_f/p1/i4e5a57e5-f0a8-4c4d-9810-3368d0787436/foui-strategi2021-2024.pdf Rekruttere relevant kompetanse Det er utfordrende å rekruttere relevant kompetanse, spesielt i distriktene. Manglende relevant kompetanse får stor betydning for bedrifters vekst og verdiskaping. Det kan påvirke kvaliteten på kommunenes tjenestetilbud til sine innbyggere. Praksisplasser og trainee-ordninger for de med høy utdanning kan bidra til at flere unge rekrutteres og velger å bli boende i Innlandet. Dette gjelder ikke minst unge med innvandrerbakgrunn. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 2.3.3.2 Udekket kompetansebehov hos bedrifter innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Tørre å rekruttere annerledes Det er fortsatt for mange uten arbeid og utdanning i Innlandet. Mange innvandrere sliter med å få jobb selv om de er kvalifiserte og har erfaring fra hjemlandet. Flere bedrifter og virksomheter må utfordres til å tenke annerledes og mer innovativt rundt rekruttering. Både offentlig og privat virksomhet bør ansette og tilby opplæring på arbeidsplassen for personer uten eller med mangelfull CV. Praksisplasser er viktig både som inngang til arbeidslivet og for å fullføre en fagutdanning. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 3.4.3 Diskriminering innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Jeg spår at framtida har yrker der de jobber med global oppvarming. Når jeg blir voksen, er kanskje ikke så mye endret, men jeg kan tenke meg at det også blir bygget flere arbeidsplasser. Det er viktig å få unge ut i arbeid, og da er det viktig å ha muligheter slik at alle kan trives i jobben sin. En annen ting som er viktig er bra skoler og utdanningsmuligheter. Det er også viktig med bedrifter som tilbyr unge jobbmuligheter. 17

Den digitale arbeidshverdagen En god digital infrastruktur er helt sentralt for å drive næringsvirksomhet i Innlandet. Det er også en forutsetning for fjernarbeidsplasser. Koronapandemien har vist at vi kan utføre jobbene våre hjemmefra selv om kontorlokalene er i det sentrale Mjøsområdet eller Oslo. Den digitale arbeidshverdagen gir nye muligheter for flytting til Innlandet, ikke minst til distriktene. Flere av deltidsinnbyggerne i Innlandet benytter fritidsboligen som arbeidssted. På den måten kan de tilbringe lengre perioder på hytta. Innbyggere Arbeidsplasser er viktig for å beholde og rekruttere innbyggere. Det er behov for arbeidskraft i mange bransjer. Samtidig er det en utfordring å skaffe arbeidskraft med rett kompetanse. Et arbeidsliv som legger til rette for å rekruttere og inkludere flere som ikke er arbeid, er derfor viktig. Strategier for å nå målet • Utvikle fleksible og varierte arbeidsplasser i hele fylket. • Utvikle et arbeidsliv som ivaretar likestilling, inkludering og mangfold. • Rekruttere mennesker med mangelfull CV eller redusert arbeidsevne. • Skape lederskap som fremmer kultur for læring hele livet. • Videreutvikle trainee-ordninger og praksisplasser for rekruttering av ung arbeidskraft. Strategier for å nå målet • Fremme innovasjon og nytenkning som inkluderer flere i arbeid. • Fremme innovasjon i offentlig sektor som sikrer gode og tilgjengelige tjenester i hele fylket. • Utvikle kultur for medarbeiderdrevet innovasjon (intraprenørskap) i arbeidslivet. • Forsterke innovasjon i næringslivet som kan skape nye grønne arbeidsplasser. Strategier for å nå målet • Bidra til at Innlandets arbeidsliv fremmer digitale og fleksible løsninger. Dette sikrer bosetting i hele fylket. • Forsterke samhandling mellom kunnskaps-/forskingsmiljøer, klynger og bedriftsnettverk som grunnlag for nyskaping og vekst. • Utvikle desentraliserte, innovative kontorfellesskap. • Sikre mobilitet og transport som gir mulighet for arbeid i hele fylket. Infrastruktur og arenaer Innlandet består av mange små og mellomstore bedrifter. Næringsgrunnlag, kunnskapsmiljøer og samarbeid er svært ulikt mellom regionene. Det er etablert flere innovative klynger i fylket. De danner basis for videre utvikling av arbeidsplasser og et inkluderende arbeidsliv. Infrastruktur handler også om veg, bane og god digital tilgang for å sikre verdiskaping og nye arbeidsplasser. Innovasjon og utvikling Det er behov for å tenke nytt innen rekruttering og utvikling av nye arbeidsplasser. Klynger og nettverk bidrar til erfaringsutveksling og innovasjon. Slik kan man fremme en inkluderende og utviklingsorientert organisasjonskultur der læring hele livet står sentralt. 18

Utfordringer og muligheter i Innlandet Attraktive og levende byer og lokalsamfunn Attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer er viktig for innbyggere, næringsliv og besøkende. Regionsentrene, omkringliggende kommunesentre og bygder er gjensidig avhengig av hverandre. Sterke regionsentre er nødvendig for et godt tjeneste- og utdanningstilbud og et robust kultur- og næringsliv. Det gir grunnlag for utvikling av regionalt samarbeid, nyskaping, vekst og utvikling i hele Innlandet. I et fylke med store avstander og små lokalsamfunn, kan det være utfordrende å opprettholde gode tilbud der folk bor. Fritidsinnbyggere bidrar til styrket grunnlag for lokal handel og service. På den annen side kan de utfordre tjenestetilbudet for små kommuner. Levende lokalsamfunn er viktig for alle som bor i og besøker fylket. Det handler om stedets evne til å skape utvikling gjennom egne tiltak. Dette skapes i samarbeid mellom det offentlige, innbyggere, lokalt kultur- og næringsliv samt frivillige organisasjoner. Gode møteplasser bidrar til å skape levende steder. I tillegg til relevante jobber og offentlige tjenester, er møte- steder for opplevelser og ulike kulturtilbud avgjørende. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 4.4 Attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Attraktivitetsmodellen er utviklet ved Telemarksforsking. Den analyserer hvilke krefter som styrer flytting og arbeidsplassvekst. De har gjennomført en analyse for Elverum, som kan leses her: 2021.regionalanalyse.no/rapport/3420/0/1 Mål: I 2030 har Innlandet attraktive og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Disse er tilgjengelige for alle. VI SATSER PÅ Lokalsamfunn, møteplasser og kultur Vi må investere mer i byene for å gjøre de attraktive, både for liten og stor. Med muligheter i byene, og et bedre kollektivtilbud fra tettstedene, vil Innlandet bli et sted for alle. Et fylke som holder tritt med samfunnets og verdens endringer. Vi må skape et Innlandet for deg og for meg. 19

Boliger for alle Gode bomiljøer og ulike typer eie- og leieboliger er en forutsetning for levende lokalsamfunn i fylket. Med et økende antall eldre, må det skapes boliger og bomiljøer som fungerer hele livsløpet. Da kan flere bo hjemme lenger. Behovet for ressurskrevende institusjonsplasser blir dermed mindre. I sentrale områder ekskluderes mange fra boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. Knapphet på arealer og sterk byfortetting kan gi dårligere kvalitet på bomiljø og uteområder. Distriktene mangler ofte tilgang til egnede boliger. Prisforskjellen mellom nye og brukte boliger er utfordrende. En sterkere innsats, og offentlig/privat samarbeid, er nødvendig for å bedre boligtilbudet i distriktene. Dette er viktig både for å beholde egne innbyggere og rekruttere nye. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 4.1 Hvordan bor innlendingen? innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf For at jeg skal kunne tenke meg å bosette meg i Lillehammer, må det tilbys rimelige leiligheter sentrumsnært. Ungdom liker ofte å bo i sentrum, i leiligheter uten å måtte ha en hage å vedlikeholde. Byen må også være koselig, med et fint sentrum som har mange butikker og en del kafeer. Det er også viktig at det er mange fine plasser som en kan møtes i sentrum, med gress, trær, planter, benker og kanskje leikeapparater. Min framtidsdrøm er å bo i et søtt lite hus for meg og min lille familie. Et sted der jeg kan ha plass til en hage, slik at mine framtidige barn kan ha en plass og leke, og en gate som de kan gå i uten at det er farlig. Samtidig ønsker jeg å bo et sted som ikke er for langt unna det sosiale. Jeg elsker kulturen som finnes her på Innlandet, og for meg er det viktig at man kan kunne komme og se teater. Også at det finnes noen kafeer som kan vise hvordan Innlandet kan være annerledes enn alle andre steder å bo. Til slutt er det viktig å sette pris på offentlig transport. Det at det skal være enkelt og billigere å ta et mer miljøvennlig valg. De siste årene har jeg reist mye mer med buss og tog enn det jeg gjorde før, og det er noe jeg ønsker å fortsette med. 20

Universell utforming handler om å utforme lokalsamfunn slik at alle, uansett funksjonsevne, opplever god tilgjengelighet både ute og inne. Like viktig er nærhet til butikk, arbeidsplass, barnehage og skole, kultur- og fritidsaktiviteter, møteplasser og friområder. Nærhet og god tilgjengelighet til hverdagens aktiviteter kan stimulere flere til å gå, sykle eller bruke lette elektriske kjøretøy. Universell utforming omhandler også service, tjenester og IKT-løsninger. Mobilitet og tilgjengelighet God mobilitet er en forutsetning for deltakelse og inkludering. Innlandets spredte bosetting og lange avstander gir stor bilavhengighet. Det er utfordrende å ha et offentlig transporttilbud for alle, særlig i distriktene. God infrastruktur for både veg og bane er en viktig forutsetning for mobilitet i Innlandet. Det er utarbeidet en egen mobilitetsstrategi. Den konkretiserer satsinger for økt mobilitet og tilgjengelighet. Mobilitetsstrategi for Innlandet 2021-2030 Visjon: I Innlandet skal alle kunne reise bærekraftig, trygt og effektivt. Utvalgte strategier knyttet til tilgjengelighet: 4.3 Samordne og utnytte transportressursene for innbyggere og tilreisende i distriktene . 4.4 Arbeide for mobilitetstiltak som bedrer folkehelsen. 4.6 Arbeide for at alle deler av reisen blir universelt utformet. 21

Den digitale infrastrukturen Digital tilgjengelighet er en utfordring. Mange steder er det dårlig dekningsgrad for fiber og mobiltelefon. Tilgang til stabil digital infrastruktur er grunnlaget for utdanning, arbeidsliv, aktivitet og deltakelse i samfunnet. Det handler om barn og unges kommunikasjon, lek og læring. Det omfatter også arbeidslivets nye forventninger og muligheter til fjernarbeid. Tilgang til service og tjenester digitalt vil også være avgjørende, særlig for eldre. Digital infrastruktur, digitale tjenester og tilbud må derfor ha lav brukerterskel og kunne benyttes av alle. Det krever at hele befolkningens digitale kompetanse stadig utvikles og vedlikeholdes. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 1.3.2 Digitalt utenforskap og diskriminering på grunn av alder. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Kulturarv og kulturliv Innlandets historie og rike kulturarv er viktig for by- og lokalsamfunnenes identitet og innbyggernes tilhørighet og trivsel. Kulturarven med sine mange arenaer har en viktig funksjon i inkluderingsarbeidet. Mange legger ned mye frivillig innsats for å sikre og formidle kunnskap om kulturarven. Folkekulturen står sterkt med blant annet musikk, dans og mat- og håndverkstradisjoner. Det er en rekke museer i Innlandet, flere med nasjonalt ansvar. Alle er viktige møteplasser som bidrar til å forvalte, formidle og utvide vår historiske hukommelse. I et inkluderende samfunn er kunst- og kulturlivet mangfoldig, levende og inspirerende. Biblioteker, museer, idrettsanlegg og tilrettelagte frilufts¬livsområder, er viktige arenaer der mennesker kan møtes. Ulike kulturarrangement og aktiviteter åpner for et mangfold av ulike uttrykk. Dette er viktig for læring, økt toleranse og fellesskapsfølelse. I neste omgang kan det påvirke bolyst, trivsel og folkehelse og skape levende byer og tettsteder. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 4.6 Kunst og kultur. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf De 7 prinsippene for universell utforming Enkel og intuitiv i bruk – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimumt besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet. 22

Friluftsliv og de uformelle møteplassene Innlandet har en unik og mangfoldig natur som gir innbyggere og tilreisende gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv i nærmiljøet gir anledning til daglig fysisk aktivitet og kan skape uformelle møteplasser for folk i alle aldre. Det er viktig å ivareta behovet for friområder og sammenhengende sti- og turveinett. Dette kan inspirere alle til å ta i bruk områdene. Uorganisert aktivitet etableres når nærmiljøet er tilrettelagt for det. Frivillig arbeid, deltakelse og møteplasser Lag og foreninger er viktige bidragsytere for inkludering og fellesskap i lokalmiljøet. Frivillige organisasjoner tilbyr et bredt spekter med fritidsaktiviteter for unge og eldre. Idrettslige og kulturelle opplevelser, opplæring, beredskap og helse- og omsorgstjenester er eksempler på dette. Organisasjonene er en kilde til kompetanse og læring, og en viktig arena for integrering og inkludering i sosiale felleskap. Innbyggere med minoritets- og innvandrerbakgrunn har lav deltakelse i lag og organisasjoner. I lokalsamfunn med befolkningsnedgang og aldrende befolkning kan det bli utfordrende å opprettholde aktiviteten i frivillige arbeid. Dette kan gi utfordringer knyttet til rekruttering, lederutvikling og aktivitetstilbud. Sett fra en annen side er eldre ofte en ressurssterk gruppe som sammen med deltidsinnbyggerne ønsker å gjøre en innsats. Vedtatt kulturstrategi for Innlandet 2021- 2030 har en egen satsing på kulturelle arenaer, møteplasser og landskap. Selv går jeg siste året på Hadeland videregående skole, og er meget fornøyd med læring, skolemiljø og struktur. Strukturen innad i skolen er noe jeg håper blir ivaretatt, også i årene fremover. Noe jeg anser som svært viktig for ungdom i de neste generasjonene, deres tilhørighet innad i skolen og ikke minst deres mulighet til en god fremtid. Samtidig kan man gjennom årene legge merke til at det har vært en tydelig utvikling når det kommer til modernisering. Ting skal fungere raskere og lettere, ikke kun for elever, men også for lærere. Det har blitt dannet plattformer som teams og VIS, som har blitt sentrale og stadig viktigere midler i skolehverdagen. Jeg mener det på mange områder er positivt, men frykter at omtrent alle de gamle arbeidsmetodene forvitrer. Jeg synes det er viktig å ivareta at ikke all undervisning og arbeidsmetoder skal foregå på PC og via Teams. Fortsatt god tilgang på kulturbegivenheter. Særlig kino og konserter. Jeg har ikke vært den flinkeste til å benytte meg av kulturtilbudet, men syns det er fint å vite at det er der. Føler det er et kvalitetstegn på en by, at det er mye som skjer. 23

Vedtatt kulturstrategi for Innlandet 2021- 2030 har en egen satsing på kulturelle arenaer, møteplasser og landskap. Kulturstrategien: innlandetfylke.no/politikk/du-kan-pavirke/horinger/avsluttede-horinger/kulturstrategi-for-innlandet.29892.aspx Målsetningen er at Innlandet skal ha en god fysisk infrastruktur og sterk frivillig sektor. Dette skal sikre kulturell aktivitet og skape levende byer og tettsteder. En god fysisk infrastruktur og sterk frivillig sektor utvikles ved å: • innta en mobiliserende og koordinerende rolle for å utvikle den fysiske infrastrukturen for kulturlivet i Innlandet. • utvikle inkluderende og mangfoldige møteplasser for deltakelse, opplevelser, livskvalitet og livslang læring. • bidra til gode planleggingsprosesser med behovsvurderinger og medvirkning av brukergrupper. • styrke frivillighetens betydning i lokal samfunnsutvikling gjennom god tilgang til egnede lokaler og anlegg. • etablere sambruk og samarbeid mellom kommuner om oppgradering og bruk av kulturarenaer som tilfredsstiller kulturuttrykkenes tekniske behov. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 4.5 Frivillighet. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Det jeg savner i Innlandet er arrangementer for både barn, ungdommer, voksne og eldre. Jeg ønsker sykkelløp i gatene med tilskuere som heier fra sidelinja. Jeg ønsker hinderløp i både gjørme, skum og myr med varierende hinder. Jeg ønsker både lang- og kortdistanseløp for oss som liker å løpe. Jeg tror sånne arrangementer kunne gjort Innlandet enda mer inkluderende, og det ville tiltrukket folk fra andre fylker også. Slike ting ville også skapt mestring og motivasjon for alle aldersgrupper. Dette er virkelig noe som hadde gjort at jeg fortsatt ønsker å bo i Innlandet i fremtiden. Forsamlingslokaler for engasjert ungdom. Enten man ønsker å engasjere seg for en ideell organisasjon eller et politisk parti, er det mye enklere å komme i gang/holde det gående dersom det finnes steder man kan holde møter. Demokratiet er avhengig av engasjerte folk, og derfor er det kjempeviktig at det tilrettelegges for at det skal være mulig å drive organisert politisk virksomhet. Det å inkludere alle er også essensielt for at Innlandet skal være et trygt bosted. Her bør vi utføre flere sosiale sammenkomster, hvor penger ikke skal ha noe betydning. Dette kan for eksempel være en filmkveld på et offentlig bibliotek, eller allidrett. Særlig for barn og unge, bør fritidsaktiviteter være kostnadsfritt. 24

Det flerkulturelle Innlandet Innlandet har alltid vært et grenseområde og mangfoldssamfunn. Sørsamisk urbefolkning, skogfinner, romani-/ taterfolk og jøder utgjør tre av fem nasjonale minoriteter. Urfolk og nasjonale minoriteters historie, språk og kulturuttrykk er en ressurs for innlandssamfunnet. Vi har et spesielt ansvar for å ivareta dette. Innlandet har også mange innbyggere med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Inkludering av det kulturelle mangfoldet i lokalt samfunns- og arbeidsliv kan gi nye ressurser og perspektiver. Det kan inspirere til utvikling og nyskaping. Et forsterket samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og frivillig sektor kan styrke kunnskap, inkludering og samfunnsdeltakelse. Kunnskapsgrunnlag – kapittel 1.6 Innvandrere + 1.7 Urbefolkning og nasjonale minoriteter. innlandetfylke.no/_f/p1/i5f548c08-e7f5-46db-8f23-e8cd9cc3b4d3/Kunnskapsgrunnlag.pdf Innbyggere Det viktigste i lokalsamfunnet er menneskene og stedets identitet og kultur. Sosialt bærekraftige samfunn er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og lik tilgang til goder. De fysiske omgivelsene bidrar til å sette rammer for det sosiale livet. Det er avgjørende med tilrettelegging for deltakelse og samarbeid. Slik kan alle påvirke og bidra i utviklingen. Strategier for å nå målet: • Sikre at byer og lokalsamfunn oppleves som attraktive og tilgjengelige. • Sikre tilgang til varierte og tilpassede boliger i hele fylket. • Sikre innbyggerne tilgang til aktivitet og friluftsliv i hverdagen. • Stimulere til forsterket deltakelse fra barn og unge i samfunns-, idretts- og organisasjonsliv. • Legge til rette for eldres deltakelse og bidrag i lokalsamfunnet. • Sikre lokal identitet og livskvalitet gjennom tilgang til kunst- og kulturopplevelser og lokal kulturarv. • Sikre at språk, kultur- og næringstradisjoner hos urfolk og nasjonale minoriteter er godt ivaretatt. • Sikre rekruttering, engasjement og deltakelse i frivillig arbeid og møteplasser på tvers av generasjoner. 25

Innovasjon og utvikling Gjennom god samhandling kan det utvikles løsninger, tilbud og fysisk utforming som gir bedre lokalsamfunn for alle. Det handler om å stimulere lokale initiativ og sikre bred involvering som utløser ressurser. Gode og åpne prosesser er nødvendig. Det forankrer valg av løsninger og sikrer levende og attraktive byer og lokalsamfunn med aktivitet og deltakelse. Strategier for å nå målet: • Stimulere kommunene til by- og stedsutvikling sammen med lokalt kultur- og næringsliv, barn og unge, lag og foreninger. • Motivere til interkommunalt samarbeid eller nettverksarbeid for å løse utfordringer og levere tjenester med god kvalitet. • Oppfordre til samlokalisering og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor om innovative løsninger som sikrer tjeneste- og servicetilbud. • Bruke kunst og kulturarven i arbeidet med by- og stedsutvikling. • Sikre at tjenester og tilbud har lav brukerterskel og kan benyttes av alle. Friheten til å være den man vil. Det finnes i dag alt for mange mennesker som ikke føler de kan være seg selv. Mennesker som er redd for å bli ekskludert på grunn av deres bakgrunn eller legning. Mennesker som er redd for å bli banket opp, fordi de sier at de elsker en av samme skjønn. Mennesker som er redd for å bli ekskludert fra deres familie, fordi de verken føler seg som jente eller gutt. Jeg ønsker meg et fylke der alle kan være den de selv ønsker. Jeg elsker Innlandet. Innlandet er fint både på sommeren og vinteren. Det jeg liker best med Innlandet er naturen vi omgir oss med. Ingen ting kan slå vakre skiturer på vinteren og bading i Mjøsa på sommeren. Det som gjør naturen på Innlandet enda bedre er folkene man kan dele disse omgivelsene med. Innlandet ja, kanskje, nei. Noen ganger er det ikke alltid like lett å bo på bygda. Jeg vil jo ikke klage, men akkurat nå «skær je klaga litt». Jeg vil skrive en ærlig tekst, og jeg vil snakke rett fra hjertet. Jeg vil ikke pynte på noe som helst, men jeg vil virkelig si min mening. Det skal sies at det ikke alltid er lett å bo på et lite sted, der så å si alle kjenner alle. Nesten alle vet hvem du er, eller hvem foreldrene dine er, eller hvem besteforeldrene dine er, og hvordan miljøet rundt deg er. Noen ganger synes jeg det er litt stressende. Jeg har noen ganger et behov for å komme meg litt bort. Jeg skal være ærlig og si at jeg ikke tror jeg kommer til å bo på dette stedet når jeg blir voksen og etter hvert som jeg kanskje har fått min egen familie. 26

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=