Teater Innlandet Årsmelding 2017

ÅRSMELDING 2 Alle trenger et spark i sjelen Hva skal egentlig et regionteater være? Det finnes selvsagt ingen fasitsvar, men som teatersjef for Innlandets største kunstinstitusjon har jeg gjort meg noen tanker. Det viktigste svaret er ganske enkelt; vi skal være teatret til alle menneskene som bor i Hedmark og Oppland. Innlandet består av 48 kommuner. Det bor nesten 400 000 mennesker her. Antallet som bor i den enkelte kommune varierer veldig. I Rendalen bor det rundt 1 800 personer og i Etnedal rundt 1 300, mens på Hamar og Gjøvik har vi potensielt 30 000 publikummere. Det gir et teater som ønsker å være noe for alle en stor utfordring. Vi har tatt utfordringen. Det er bare Teater Innlandet som besøker alle regionens 22 kulturhus. Og det er bare Teater Innlandet som samarbeider med de lokale arrangørene på grendehus i alle kommunene. Hvor mange som bor hvor, er det i og for seg greit å forholde seg til. Men hvem er de og hva bryr de seg om? Vil de i det hele tatt se teater og dans? Og hvor langt er de eventuelt villige til å reise for å få en kultur­ opplevelse? Kommer de bare på det de vet hva er, eller tar de sjansen på noe de ikke kjenner fra før? Folk er like ulike på små steder som i store byer, og det må vi ha respekt for. Vi må også respektere at ikke alle ønsker å gå på teater, uansett hva vi måtte komme med. Men vi skal være sikre på at vi har en bredde i repertoaret som gir alle en mulighet til å velge seg en forestilling dersom de vil det selv. Vi har sagt det før, men vi gjentar det allikevel: Å spille for alle betyr også å spille for de få. I løpet av 2017 har vi eksperimentert med plassering av publikum oppe på scenen og «inne i» selve forestillingen på to ulike produksjoner. Først var det Fire forsøk på å gjøre en forskjell , der 60 publikummere satt så godt som inne i stuen der handlingen foregikk. Så var det Solveigs 2. sang , vårt grensesprengende samarbeid med NRK Radioteatret, der vi reiste rundt uten skuespillere. Inntil 35 publikummere satt mellom tre store videoskjermer oppe på kulturhusscenene og så og lyttet til en reise gjennom et liv. Samtidig åpnet vi dørene for et stort publikumsfrieri med forestillingen KORPS , der 48 forskjellige korps med nærmere 1000 musikanter sto på scenen sammen med våre to skuespillere. Forestillingen ble årets publikumsvinner. Vi er like stolte av de forestillingene som åpner dørene for store publikums­ grupper som av de smale, modige kunstsatsingene. Ja takk, begge deler. Vi heier på fotballaget og ishockeylaget fra byen vår selv om vi ikke ser noen av kampene deres. Sånn vil jeg at det skal være med teatret også. Selv de som ikke har sett noen av forestillingene våre skal være stolte av oss. Kan vi få til det, mon tro? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke vi er der ennå. Men jeg tror vi er på rett vei. Jeg tror at bredden og kvaliteten Teater Innlandet har presentert de siste årene setter spor. Det at vi mottok Heddaprisen for beste audiovisuell design med forestillingen Rekyl (coproduksjon med Franzisca Aarflot Produksjoner og Nordland Teater) løftet teatret i publikums bevissthet. Det at vi får gode kritikker i de større avisene gjør at innbyggerne våre legger merke til oss. Når vi gjestespiller i Oslo betyr det noe, også for de som ikke ser forestillingene. Vi blir stolte når det som har røtter på hjemplassen vår får nasjonal oppmerksomhet. Teater Innlandet står med beina godt plantet i regionen vår. Men teatrets visjon strekker seg videre, og kunsten vår snakker til hele landet. Kvalitet og relevans skapes lokalt, men betydningen av viktige budskap og høye ambisjoner har potensiale til å nå mye, mye lenger. Janne Langaas teatersjef FOTO: ARNFINN JOHNSEN