1 KOMMUNEPLAN 2020 – 2032 SAMFUNNSDELEN Livskraftig og levende
2 Forord ..............................................................................3 1. Innledning...................................................................4 1.1 Kommunens overordnede planer...........................5 1.2 Planprosessen.......................................................5 1.3 Fokusområder og gjennomgående temaer. ...........6 1.4 Visjon og hovedmål................................................7 1.5 Nasjonale forventninger.........................................7 2. Utviklingstrekk............................................................8 2.1 Demografiske forhold...........................................10 2.2 Folkehelse. .......................................................... 11 2.4 Næringsutvikling og arbeidsmarked.....................13 2.5 Kultur og fritid. .....................................................16 3. Fokusområder. .........................................................17 3.1 Bo og leve ..........................................................18 3.2 Arbeid og kompetanse ........................................26 3.3 Innovasjon og endring..........................................30 4. Kommunale tjenester. .............................................34 5. Samfunnssikkerhet og beredskap..........................37 6. Samferdsel. ..............................................................37 7. Langsiktig arealstrategi...........................................38 7.1 Arealforvaltning....................................................39 7.2 Stedsutvikling.......................................................40 8. Sluttbehandling........................................................44 Innhold Foto: Eirik L. Marthinsen
3 Forord Nå har du åpnet opp og leser starten på en av de viktigste oppgavene vi har i Grue kommune, det å lage gode langsiktige planer. Den viktigste av disse er kommuneplanen. En kommuneplan består av to deler, en arealdel og den som du har her nå; en samfunnsdel. Den kan kanskje oppfattes som unødvendig omfattende, og mange ting som vi kanskje ser på som selvfølgeligheter. Men det finnes ikke mange selvfølgeligheter i et samfunn. De fleste ting som skjer er fordi noen har tatt et valg. Noen har bestemt noe. Kanskje noe som skal skje i morgen, noe som skal skje i løpet av uka eller året? Eller slik som med kommuneplans samfunnsdel som handler om hva vi ønsker med Grue kommune i perioden 2020-2032. Kommuneplan samfunnsdel er delt opp i 3 ulike fokusområder; «Bo og leve», «Arbeid og kompetanse» og «Innovasjon og endring». Disse har igjen gjennomgående temaer; Energi, miljø og klima, digitalisering, folkehelse og læring. Den beskriver utfordringene vi står overfor og gir oss strategiene for å møte disse. Men ikke minst, den sier noe om hva vi vil prioritere for å nå målene. For at en slik plan skal ha bredest mulig forankring har vi hatt åpent folkemøte om hva som er viktig for Grues innbyggere. Vi har fått innspill fra elever ved Grue barne- og ungdomsskole. Alle fagområder av Grue kommunes ansatte har arbeidet med planen. Kommuneplan samfunnsdel har vært til behandling i de politiske partiene, ungdomsråd og offentlig høring, og behandlet av kommunens planutvalg, utvalget for samfunn og næring, og til slutt vedtatt i kommunestyret. Mange takk til alle som har vært med å bidra i dette viktige arbeidet og som har vært med å sette sitt preg på Grue kommunes samfunnsplan for de neste 12 årene. Dette vil være det viktigste kartet vi skal følge for å nå vår visjon om at Gruesamfunnet skal bli: Livskraftig og levende! Ordfører Rune Livskraftig og levende! Vår visjon er at Gruesamfunnet skal bli: Foto: Agnete Bekkesletten
4 Innledning Skulstadholmen. Dronefoto av Eirik L. Marthinsen
5 Samfunnsdelen viser hva kommunen skal fokusere på de neste 12 årene og hvilke strategier som er valgt for å nå målene. Planen omfatter både kommunen som organisasjon hvor tjenestene produseres og gruesamfunnet i sin helhet. 1.1 Kommunens overordnede planer Kommuneplanen er kommunens overordnede planverktøy og viser ønsket utvikling i Grue, både som lokalsamfunn og kommuneadministrasjon, i et langsiktig perspektiv. Den gir rammer for virksomhetenes planer og tiltak, samt strategier og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. En samlet kommuneplan består av en langsiktig del som inneholder en samfunnsdel og en arealdel med tilhørende kart. Planen skal ligge til grunn for kommunens øvrige planer og følges opp med en handlingsdel som er økonomiplan og årsbudsjett. Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og er juridisk bindende. Arealdelen angir hovedtrekkene for arealdisponeringen, samt rammer og betingelser for nye tiltak. I arealdelen angis også hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. I henhold til kommuneloven skal det hvert år vedtas en økonomiplan som minst skal omfatte de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal utledes av en rullert kommuneplan og kan være kommuneplanens handlingsdel, jfr. Kommunelovens §§ 14-2 – 14-4. I denne planen benyttes økonomiplanen som handlingsdel. 1.2 Planprosessen Arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel startet opp høsten 2017. Forslag til planprogram ble vedtatt høsten 2018. På grunn av skifte i stillinger i kommunens administrative ledelse ble det forsinkelse i revideringsarbeidet og dette ble først avsluttet høsten 2020. For å gjennomføre rullering/revidering av kommuneplanens samfunnsdel mest mulig uten innleid bistand har det vært hensiktsmessig å benytte faste politiske og administrative organer i styring og gjennomføring av planprosessen. Kommunedirektørens strategisk ledergruppe har vedtatt administrativ organisering, prosess og ressursbruk. I tillegg har kommunalsjefer og personalsjef ledet hver sin arbeidsgruppe innenfor de fokusområdene som ble vedtatt i planprogrammet. Arbeidsgruppene har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget for det politiske arbeidet. Formannskapet har vært kommunens planutvalg. I sluttfasen av planarbeidet har mandat som planutvalg blitt delegert til utvalg for samfunn og næring. Utvalget fremmer innstilling av revidert samfunnsdel til kommunestyret. De politiske utvalgene har gitt innspill om strategier og prioriteringer underveis i planprosessen. Elever ved Grue barne- og ungsomsskole har deltatt i arbeidet og drøftet spørsmål som er stilt i planprogrammet. Deres bidrag er tatt med i utforming av teksten i samfunnsdelen. Barne – og ungsomsrådet har vært operativt først på slutten av planperioden, og deltar derfor kun i høringen. Plandokumentet ble behandlet første gang i kommunestyret 8.6.2020 og har deretter vært på høring og offentlig ettersyn. Innspill i høringsrunden er innarbeidet i dette plandokumentet.
6 1.3 Fokusområder og gjennomgående temaer Gjennom politisk og administrativt arbeid er det valgt ut områder som det skal settes fokus på i denne planperioden. De valgte fokusområdene er: Bo og leve. Kommunen besitter unike kvaliteter som er viktige for å trives og leve et godt liv. Dette handler om god plass, nærhet til natur, trygge oppvekstforhold og et aktivt kultur- og fritidsmiljø. Samtidig har vi utfordringer som må håndteres. Blant annet ubalanse i alders-sammensetningen i befolkningen, mange unge uføre og lavt utdanningsnivå. Arbeid og kompetanse. Arbeid er en sentral del av livet for de fleste, og en viktig faktor for å leve et godt liv. Å stå uønsket utenfor arbeidslivet har tilsvarende negative konsekvenser og kan føre til ensomhet, økonomiske vansker og fysiske og psykiske helseplager. Riktig kompetanse på rett sted, gir økt motivasjon og læring for den enkelte, bedre grunnlag for innovasjon og utvikling, og er en forutsetning for verdiskapning og måloppnåelse. Arbeid for gode skoleresultater, økt kompetansenivå, samhandling med næringslivet og bevissthet om å benytte mulighetene som finnes i tjensteproduksjon og næringsliv er viktig for samfunnsutviklingen i Grue. Innovasjon og endring. Raske samfunnsendringer krever et utviklingsfokus både i kommunen som organisasjon og som samfunn. Samtidig er det behov for forutsigbarhet og stabilitet foransatte og innbyggere. For å håndtere denne kompleksiteten handler det om å være bevisst i innovasjons- og endringsarbeidet, og ikke forkaste eller glemme eget «gull» til fordel for trender og plutselige innskytelser. En sammenhengende og helhetlig fortelling som sier noe om hvor man har vært og hvor man skal, er avgjørende for å skape innovasjon og endring. Vi skal gjøre det bedre i morgen basert på hva vi er gode på i dag, og skape rom for nyskaping som sikrer framtidig bærekraft i kommunen. For å ivareta framtidige utfordringer for Gruesamfunnet er det i tillegg til fokusområdene valgt ut fire temaer som skal være gjennomgående i samfunnsdelen. Disse skal konkretiseres for gjennomføring i handlingsplanen og vises i praktisk handling i all kommunal virksomhet. De gjennomgående temaene er : • Energi, klima og miljø • Digitalisering • Folkehelse • Læring Med en verdensomspennende satsing for å bedre situasjonen innenfor området energi, klima og miljø vil vi som forvalter deler av det grønneste området i Norge sikre at dette temaet preger vår samfunnsplanlegging framover. Grue kommune skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom styringssystemer, planer og tiltak. Økt digitalisering vil prege utviklingen framover. Derfor vil kommunen tilrettelegge for en infrastruktur som imøtekommer innbyggernes, næringslivets og det offentliges behov, og bidra til økt digital kompetanse og økt bruk av digitale tjenester. Folkehelsetilstanden preger kommunen i stor grad, kulturelt, økonomisk og sosialt. Folkehelse er derfor et gjennomgående tema som skal hensyntas i kommunens planlegging og tiltak. Læring kan i tillegg til skole og undervisning også forstås ved at mennesker, grupper og organisasjoner utvikler seg og skaper varig forandring ved å erfare, lære av hverandre, kopiere andre, tilegne seg ferdigheter, kunnskap og prøve ut nye ting. For å utvikle kommunen i ønsket retning, for å håndtere omgivelser i stadig forandring og bli bedre, skal det settes fokus på læring på alle nivåer.
7 FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for all vår planlegging FNs bærekraftsmål, https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal er en felles plan for alle verdens land for hvordan vi kan utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, noe som innebærer at vi må tenke helhetlig når vi skal løse framtidens utfordringer. Den norske regjering har sluttet seg til bærekraftsmålene, og det er viktig at disse målene også blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen i vår kommune. Dette skal ivaretas ved at bærekraftsmålene følges opp i kommunens planer, økonomiplan og handlingsplan/årsbudsjett. Grue kommune skal bidra i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og i kommuneplanen for perioden 2020 – 2032 vil disse målene få særlig oppmerksomhet: Mål 3. God helse Mål 4. God utdanning Mål 6. Rent vann Mål 7. Ren energi for alle Mål 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst Mål 9. Innovasjon og infrastruktur Mål 11. Bærekraftige byer og samfunn Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon Mål 13. Stoppe klimaendringene Mål 17. Samarbeid for å nå målene UTRYDDE FATTIGDOM REN ENERGI TIL ALLE STOPPE KLIMAENDRINGENE LIVET I HAVET LIVET PÅ LAND FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST MINDRE ULIKHET BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON UTRYDDE SULT GOD HELSE OG LIVSKVALITET GOD UTDANNING LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR FNs BÆREKRAFTSMÅL 1.4 Visjon og hovedmål Grue kommunes visjon er «Livskraftig og levende». Visjonen ble skapt gjennom bred involvering av befolkning, politikere, ansatte og administrasjon og gir assosiasjoner til entusiasme, livsglede og bærekraft. Visjonen samsvarer også med det som er ønsket retning for samfunnsutviklingen i Grue, og denne planen skal bidra til at vi nærmer oss målet. 1.5 Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 ble vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer og forventer at disse tas hensyn til i den kommunale planleggingen: • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn • Å skape et trygt samfunn for alle De nasjonale forventningene er lagt til grunn i denne planen. UTRYDDE FATTIGDOM REN ENERGI TIL ALLE STOPPE KLIMAENDRINGENE LIVET I HAVET LIVET PÅ LAND FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST MINDRE ULIKHET BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON UTRYDDE SULT GOD HELSE OG LIVSKVALITET GOD UTDANNING LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR FNs BÆREKRAFTSMÅL
8 Finnskogtoppen. Foto: Eirik L. Marthinsen. Utvikl ingstrekk
9 Demografi og folkehelse • Raskt synkende befolkningstall, økning i andelen eldre og lave fødselstall. • Økning i antall eldre pr. innbygger i yrkesaktiv alder. Antall innbyggere i yrkesaktiv alder pr. innbygger over 67 år var 2,5 i 2016 og vil i bli redusert til 1,6 i 2030 ut fra dagens befolkningstall. • Levekårsutfordringene knytter seg til lave inntekter, lavt utdanningsnivå, en høy prosentandel som mottar stønad til livsopphold, høy prosentandel kvinner som røyker i starten av svangerskapet og en høy prosentandel av ungdom med overvekt og fedme. På disse områdene ligger kommunen dårligere an enn landet som helhet. • Områder hvor kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, er blant annet god drikkevannsforsyning, bedre luftkvalitet og lavere antall innlagte på sykehus og/eller døde pga hjerte- og karsykdom. Oppvekst, utdanning og kompetanse • Skoleresultatene er gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet. • Utdanningsnivået for befolkningsgruppen 25 – 44 år i kommunen er lavt sammenlignet med Innlandet Fylke og hele landet. • Mange barn og unge vokser opp i familier med økonomiske og sosiale- og helsemessige utfordringer. Ca 15 % av barna i Grue vokser opp i en lavinntektsfamilie. I Norge er dette tallet ca 7 %. • Av ungdom i alderen 16 – 25 år er det i 2020 15 % som ikke er i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall for landet som helhet er 11, 5 %. • Kun 25 % av elever i ungdomsskolen rapporterer at de har steder og treffes. Samme tall for landet som helhet er 50 %. • Blant elever i ungdomsskolen er det 43 % av elevene som oppgir at de bruker mer enn 4 timer daglig på skjerm, utenom skoletiden. I landet for øvrig er det 31 % som bruker mer enn 4 timer daglig. • I perioden 2016-2019, har 36 % av ungdom fra Grue ved sesjon (17 år gml) oppgitt en KMI som tilsvarer over 25 kg/m2. Tilsvarende prosenttall for landet som helhet er 22%. KMI høyere enn 25 betegnes som overvekt. Infrastruktur og bosetting • Kommunen er preget av en spredt bosetting. Kun 27 % bor i sentrumsområdene. • 64 % av elevene i grunnskolen har skoleskyss. • Rask og positiv utvikling innen utbygging av høyhastighets-bredbånd. 1. juni 2018 hadde 13 % av husstandene i kommunen høyhastighetsbredbånd. 1. juni 2020 hadde denne andelen økt til ca. 72 %. Etter gjennomføring av planlagte tiltak vil kommunen være nær det nasjonale målet om høyhastighetsbredbånd til 90 % av Grues husstander. Næringsutvikling og arbeidsmarked • Siden år 2000 er det blitt 9 % færre arbeidsplasser i Grue. Grue har hatt 24 % svakere utvikling i arbeidsplasser enn resten av landet. • Det har vært reduksjon av antall sysselsatte i landbruket i Grue, samtidig som det er et stort potensial for innovasjon, vekst og utvikling innen primærnæringen. • Industrien og spesielt treindustrien kan vise til en sterk vekst i Grue de siste par årene. Treindustrien har hatt en betydelig økt sysselsetting de siste årene. Foredling av grønne råvarer er regionens satsingsområde og treindustrien vil være en viktig aktør i arbeidet med å finne bærekraftige løsninger. • Flere av bedriftene på Kirkenær Industriområde planlegger investeringer og utvidelser. • Grue har flere store salgsbedrifter som øker antall ansatte og omsetning. • Grue er en viktig reiselivskommune i Innlandet, med 767 hytter/fritidsboliger, og flere overnattings-steder og hoteller enn noen av de andre kommunene i regionen. Næringsutvikling med bakgrunn i kvaliteter som ligger i naturen og kulturen har potensiale for vekst og for å sikre bærekraft. • I Grue er det mer enn 50 % av kommunens areal som betegnes som Finnskogen, nærmere angitt som Grue Finnskog. Finnskogen har økt oppmerksomhet og besøk knyttet til bruk av naturen og områdets særegne historie. Bygging av nytt Norsk Skogfinsk Museum vil være et viktig bidrag for å gjøre den skogfinske historien tilgjengelig og vil ha stor betydning for næringsliv og turisme i kommunen og regionen.
10 1 http://kulturindeks.no/steder 2 Turløyper Grue Kultur og fritid • Grue kommune har et aktivt organisasjonsliv med 93 registrerte lag og foreninger. • Frivillighet og en strek dugnadsånd preger kommunen. Gruehallen, nye Gruetunet og Eldrehuset på Svullrya er synlige bevis på dugnadsinnsats. • Frivilligheten har også ansvar for flere store arrangementer som markedsfører kommmunen og distriktet på en god måte, til eksempel; Grueturneringen, Finnskogutstillingen og Finnskogdagene. • Grue kommune skårer høyt i Norsk kulturindex, hvor målsetningen er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område.1 • Kommunen har også mye flott natur med mange tur- og treningsmuligheter sommer og vinter.2 3 2.1 Demografiske forhold De demografiske forholdene som blant annet handler om utvikling i befolkningen når det gjelder fødsler, kjønn, sivilstand, utdannelse, aldring og død er viktig å ha kunnskap om for å kunne planlegge det framtidige tilbudet innen barnehage, skole, boligområder, eldreomsorg o.l. Fordeling av befolkningen i kjønn og alder i 2000, 2020 og fremskrevet befolkningsutvikling for 2030 viser den ujevne aldersfordelingen i befolkningen de kommende 20 årene. Pr. 1.1.2020 hadde Grue kommune 4612 innbyggere. Antall innbyggere reduseres stadig og den store utfordringen framover vil være alderssammensetningen i befolkningen og det som kalles aldersbæreevne. Fram mot 2030 vil alle aldersgrupper reduseres, med unntak av 67 år og eldre, som øker. I perioden 2016 til 2030 øker antall innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre med 30 %. Økningen skjer særlig fra 2020. Antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) reduseres. Dette innebærer at det i 2016 var 2,5 innbyggere over 67 år og eldre per innbyggere i yrkesaktiv alder, og at dette forholdstallet vil bli redusert til 1,6 i 2030. I resten av landet ser vi også en slik reduksjon, men forholdstallet i Grue ligger betydelig lavere enn landet som helhet. Barnetallet i Grue er kraftig redusert fra 2010. Grue barne- og ungdomsskole hadde i 2010/11 til sammen 563 elever fra 1. – 10. trinn. I 2020/21 er det til sammen 374 elever. Befolkningsutviklingen skyldes i hovedsak et vedvarende fødselsunderskudd. Det fødes årlig færre enn det dør. Kvinner er eldre som førstegangsfødende, de føder færre barn og i tillegg er det en betydelig nedgang i antall kvinner i fertil alder i vår kommune. 3 Grue ski 60 40 20 0 20 40 60 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år Befolkning 2000 Kvinner Menn 60 40 20 0 20 40 60 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år Befolkning 2020 Kvinner Menn 60 40 20 0 20 40 60 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år Befolkningsframskrivning 2030 Kvinner Menn
11 4 Folkehelse i Grue - Grue kommune 5 Hent oppvekstprofil - FHI Seniorer pa tur. Foto: Anne Berit Gullikstad. 2.2 Folkehelse Det foreligger et omfattende tall- og statistikkmaterialet4 om helsetilstanden i befolkningen og folkehelseutfordringene er tilsvarende i hele Glåmdalsregionen med enkelte variasjoner. I Grue knytter levekårsutfordringene seg til lave inntekter, lavt utdanningsnivå og helseutfordringer som gir utenforskap når det gjelder arbeidsliv. Ca. 15 % av barna i Grue vokser opp i en familie med økonomiske, sosiale - og helsemessige utfordringer. Antall barn og unge i familier med slike utfordringer har økt samtidig med at barnetallet går ned. Grue har en høyere andel barn i barnevernet enn i sammenlignbare kommuner og kostnaden per barn som omfattes av omsorg utenfor hjemmet høy. Når en vet at utdanning og arbeid har nær sammeneheng med og er viktig for god helse, er det nødvendig å sette fokus på og endre på situasjonen for den store andelen Grueungdom i alderen 16 – 25 år som ikke er i arbeid eller utdanning. Barn og unge har behov for et sosialt liv også utenom skoletiden. I FHIs oppvekstprofil framkommer det at kun 25 % av elever i ungdomsskolen rapporterer at de har steder og treffes. Samme tall for landet som helhet er 50 %.5 En kan ikke se bort fra at mangel av treffsteder for barn og unge har sammenheng med mye bruk av skjerm utenom skoletid. Å møtes på nettet kan kompensere for fysiske møteplasser. I FHIs oppvekstprofil framkommer det at 43 % av elevene i ungdomsskolen i Grue daglig bruker mer enn 4 timer på skjerm, utenom skoletiden. Dette er vesentlig høyere enn i landet for øvrig, hvor det er 31 % som bruker skjerm mer enn 4 timer daglig. I samme oppvekstprofil er det også vist at i perioden 2016-2019, har 36 % av ungdom fra Grue ved sesjon (17 år gml) oppgitt en KMI som tilsvarer over 25 kg/m2. Tilsvarende prosenttall for landet som helhet er 22%. KMI høyere enn 25 betegnes som overvekt. Antall uføre i aldersgruppen 18 – 44 år har i årene fra 2012 – 2018, økt fra 3 til 6 %. Bakgrunnen for denne økningen er ikke kjent, men det må i størst mulig grad arbeides mot meningsfylt arbeid og aktivitet for alle. Disse forholdene er vesentlige for utvikling av folkehelsen og må legges til grunn når en planlegger framtidig satsing innenfor dette området.
12 Seniortiltak for økt aktivitet og sosialt felleskap er gjennomført i regi av kommunen, med svært gode erfaringer i perioden 2017 – 2018. Tiltaket ble gjennomført med statlige tilskudd. Koronapandemien som startet våren 2020 har satt kommunens helse- og beredskapsressurser i en krevende situasjon. Situasjonen er også ny og utfordrende for befolkningen som handler om fare for å bli smittet, i noen tilfeller usikkerhet om arbeid og inntektsgrunnlag, og for alle reduserte muligheter til å omgås sosialt, delta i organiserte aktiviteter og benytte kulturtilbud. For å forebygge store negative og langvarige konsekvenser for folks helse er det viktig å være oppmerksomme på sårbare grupper, særlig barn og unge, og også generelt være bevisst på å ta vare på oss selv og hverandre. 2.3 Utdanning og kompetanse Kunnskap er en viktig faktor for å sikre en god framtid, både for det enkelte mennesket og for samfunnet. For den enkelte bidrar utdanning til å øke personens livskvalitet og mestring i livet. Folkehelsestatistikk og forskning viser at et lavt utdanningsnivå henger sammen med lavere deltakelse i arbeidslivet, og større risiko for svekket helse og arbeidsuførhet. Kompetanse er ofte knyttet mot utdanning, men utdanningsstatistikk forteller bare delvis hvilke kompetanse som finnes i befolkningen, ettersom høyere utdanning i statistikk omhandler akademisk utdanning. Gjennom praktisk arbeid, uformell utdanning og erfaringer i livet har alle en realkompetanse som ikke måles eller synliggjøres i statistikk. Arbeidsmarkedet i vår kommune har få bedrifter som etterspør høyere akademisk utdannelse, noe som fører til at de som tar slik utdanning i stor grad velger å ta arbeid og bosette seg andre steder, og som igjen gjør utslag på utdannings-statistikken. Dette perspektivet er viktig å ha med seg når en leser utdanningsstatistikken. Sammenlignet med Innlandet Fylke og hele landet, har Grue en del lavere andel av befolknings-gruppen 25 – 44 år med høgskole- og universitetsutdanning. Figuren viser en fallende tendens i Hedmark og landet. I Grue er det noe høyere frafall og større variasjon på de ulike kullene. Dette måler 3 års løp. Foto: Eirik L. Marthinsen 30 % av befolkningen i aldersgruppen 25 – 44 år i Grue har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det har vært en svak økning i årene 2014 – 2018. For å sikre enkeltpersoners livskvalitet og muligheter i samfunnet er gjennomføring av videregående utdanning en viktig faktor. Det er derfor viktig å overvåke tall for frafall i videregående skole og arbeide aktivt for å redusere dette tallet. ! P=(00+4!8,9;>%6;!9,I(%'Q!5C+,4(&&!5>'900%01!+1!(,C9,%01(,!%!&%7(>!@9,!9&&(! (0!,(9&;+48(>906(!6+4!%;;(!4<&(6!(&&(,!6Y0&%11=T,(6!%!6>9>%6>%;;-! K,I(%'649,;('(>!%!7<,!;+4450(!@9,!C<!I(',%C>(,!6+4!(>>(,68T,!@TY(,(! 9;9'(4%6;!5>'900(&6(Q!0+(!6+4!CT,(,!>%&!9>!'(!6+4!>9,!6&%;!5>'900%01!%!6>+,! 1,9'!7(&1(,!<!>9!9,I(%'!+1!I+6(>>(!6(1!90',(!6>('(,Q!+1!6+4!%1=(0!1=T,! 5>6&91!8<!5>'900%016V6>9>%6>%;;(0-!F(>>(!8(,68(;>%7(>!(,!7%;>%1!<!@9!4('! 6(1!0<,!(0!&(6(,!5>'900%0166>9>%6>%;;(0-!!!! .G!g!97!I(C+&;0%01(0!%!9&'(,61,588(0!)?!a!22!<,!%!P,5(!@9,!1,5006;+&(! 6+4!@TY(6>(!5>'900%0160%7<-!F(>!@9,!7H,>!(0!679;!T;0%01!%!<,(0(!)G"2!a! )G"E-!! *+,!<!6%;,(!(0;(&>8(,6+0(,6!&%76;79&%>(>!+1!45&%1@(>(,!%!694C500(>!(,! 1=(00+4CT,%01!97!7%'(,(1<(0'(!5>'900%01!(0!7%;>%1!C9;>+,-!F(>!(,!'(,C+,! 7%;>%1!<!+7(,7<;(!>9&&!C+,!C,9C9&&!%!7%'(,(1<(0'(!6;+&(!+1!9,I(%'(!9;>%7>!C+,!<! ,('56(,(!'(>>(!>9&&(>-!! + + + + + + + + 401$.&%+:0*&.+&%+,)((&%-&+2&%-&%*+0+D&-#).6+"1+()%-&2C+3+9.$&+&.+-&2+%"&+ 7B5&.&+,.),)((+"1+*2B..&+:).0)*E"%+'A+-&+$(06&+6$((&%&C+F&22&+#A(&.+G+A.*+ (B'C+ # ! "! #! $! K0'(&!97!I(C+&;0%01(0!6+4!@9,!@T16;+&(Z! 50%7(,6%>(>!6+4!@TY(6>(!5>'900%0160%7<!%! 9&'(,61,5889!)?!V 22!<, ! & %! %& "! "& 3! "!%!4"!%" "!%%4"!%3 "!%"4"!%# "!%34"!%& "!%#4"!%$ "!%&4"!%' *,9C9&&!%!g!C,9!#%'(,(1<(0'(!6;+&(!j.!V <,%1!&T8k 5,-,6-./0,1 5,07.*8 )*+, 0 10 20 30 40 50 60 2015 2016 2017 2018 2019 Andel av befolkningen i aldersgruppen 25 - 44 år med høgskole- og universitetsutdanning Hele landet Innlandet Grue
13 2.4 Næringsutvikling og arbeidsmarked Arbeidsmarkedet for Grues innbyggere er i hovedsak i egen kommune, men det foregår også daglig arbeidspendling ut og inn av kommunen. Hvor bor de som arbeider i Grue? 6 Hvor arbeider de som bor i Grue? En positiv utvikling innen arbeidsmarkedet er viktig for utvikling av kommunen og regionen. Det skaper tilflytting og optimisme. I 2016 utviklet Kongsvingerregionen en felles næringsstrategi hvor hovedmålet er å skape vekst i antall arbeidsplasser, i næringslivets produktivitet, samt i offentlige og private investeringer i regionen. Bakgrunnen var tap av arbeidsplasser over tid og en framskrivning som viste at regionen ville tape flere tusen arbeidsplasser mot 2040 om ikke regionen tok grep. En offensiv omstilling i regionen har bidratt til arbeidsplassvekst. Kongsvingerregionen hadde i 2018 en sterkere vekst enn landsgjennomsnittet og kan nå vise at: • Regionen har gått fra lavere næringsattraktivitet til høyere attraktivitet enn landet for øvrig. • Regionen har en sterk industri og er en av Norges sterkeste industriklynger med 9,5 mrd i omsetning og mange bedrifter med internasjonalt marked. • Det jobbes med vekstprosjekter i hele regionen. Her finnes landets største skogregion med potensiale for tredoblet vekst ved hjelp av økt industrialisering og Norges største bygg-og anleggsklynge med Osloregionen som nærmarked. • Godsknutepunkt som tilrettelegger for effektiv og bærekraftig transport. • Regionen har etablert et unikt samarbeid preget av høy tillit og har næringsvennlige kommuner med tilbud om næringstomter og støtte til næringsetablering. • Høgskolen Innlandet har styrket sin satsning i Kongsvinger innen blant annet digitalisering og bærekraftsøkonomi. Grue kommune er medlem av Osloregionen og representeres via Regionrådet. 6 Bosted og arbeidssted SSB Grue Kongsvinger Åsnes Oslo Våler (Hedmark) Elverum Hamar Ullenskaer Bærum Grue Åsnes Kongsvinger Våler (Hedmark) Oslo Elverum Sør-Odal Ringsaker Hamar 1203 1203 321 202 75 31 29 21 19 13 30 14 12 10 9 213 157 40
14 Siden år 2000 er det blitt 9 % færre arbeidsplasser i Grue. Grue har hatt 24% svakere utvikling i arbeidsplasser enn resten av landet. Bransjesammensettingen har betydning for veksten i næringslivet. I Grue har denne effekten vært negativ de siste årene. Oljeskyggen har vært et begrep som kan forklare deler av utviklingen. Fra 2016 har imidlertid næringsattraktiviteten økt i Grue. Telemarksforskning har laget denne oversikten over arbeidsplassutviklingen i Grue de siste 20 år 7: Grue er en viktig del av arbeidsmarkedet i Kongsvingerregionen og det er særlig tre næringer hvor kommunen skiller seg ut positivt i nasjonal sammenheng. Landbruket Grue har et totalt areal på ca 837.000 daa, hvorav ca 616.000 daa er produktiv skog (ca 74 %), ca 64.900 daa dyrka jord og ca 1.400 daa innmarksbeite. Nasjonalt er Glåmdalen en betydelig skogregion og har sammen med Elverum en avvirkning som tilsvarer kystskogbrukets samlede avvirkning. Grue kommune er en av landets største potetproduserende kommuner og står sammen med resten av regionen for om lag en fjerdedel av landets potetproduksjon. Korn og øvrig grønnsaksproduksjon er også viktig for regionen. En konsekvens av at Grue ligger innenfor forvaltningssona for ulv, er bortfall av den utmarksbaserte saueproduksjonen og reduksjon av jakt som næringsgrunnlag. I 2019 arbeidet ca. 9,5 % av sysselsatte i landbruket i Grue. I 2008 var denne andelen 11,6 %. Dette er en betydelig nedgang samtidig som det er et stort potensial for vekst og utvikling innen primærnæringen. Industrien og spesielt treindustrien kan vise til en sterk vekst i Grue de siste par årene. Treindustrien sysselsetter til sammen ca. 175 ansatte, en økning på 6 % de siste to årene. Foredling av grønne råvarer er regionens satsingsområde og treindustrien vil være en viktig aktør i arbeidet med å finne bærekraftige løsninger. Kommunen eier egen råvarebase (skog) og egen industripark (næringsbygg, næringstomter og aksjer i Grue Næringsselskap AS). Kommunens geografiske beliggenheten er fordelaktig med nærhet til aksen Oslo - Stockholm (vei, jernbane og fiber), nærhet til fremtidig nasjonalt godsknutepunkt på jernbane sør for Roverud og kort vei til Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg går Solørbanen og RV2 gjennom kommunen. Det finnes tilgang på næringstomter inntil eksisterende industri for eventuell ekspansjon og utvikling av eksisterende bedrifter eller innovasjon og nyetableringer. Turisme og overnattingsbedrifter Grue er en viktig reiselivskommune i Innlandet, med 767 hytter/fritidsboliger, og flere overnattings-steder og hoteller enn noen av de andre kommunene i regionen. Med blant annet tilgang til kortreist mat, frisk luft, milevis med skogsbilveier for sykkelturister og flotte sjøer for fisking og bading finnes her mange muligheter for opplevelser kun en kort reisevei fra Osloregionen. En aktiv satsing på næringsutvikling med bakgrunn i kvaliteter som ligger i både naturen og kulturen vil bidra til vekst og å sikre bærekraft. Opplevelsesnæring, reiseliv og ringvirkninger av økt satsing på fritidsbebyggelse vil kunne generere levevei for framtidige generasjoner. Grue har en ukjent historie fra vikingtiden med røtter helt tilbake til Kong Solve. Dette gir sammen med Finnskogen en god mulighet for å utvikle og videreutvikle opplevelsesnæringer. 7 Presentasjon fra Telemarksforskning 2018 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Grue. Antall arbeidsplasser går ned Arbeidsplasser http://regionaleanalyser.no/report/
15 «Finnskogens hus». Illustrasjon av nytt museumsbygg for Norsk Skogfinsk Museum. Laget av arkitektene Lipinsky, Johansson, Lasovsky og Baresi.
16 I Grue er det over 50 % av kommunens areal som betegnes som Finnskogen, nærmere angitt som Grue Finnskog. Finnskogen har i nasjonal sammenheng en særegen rolle på bakgrunn av den skogfinske innvandringen fra Finland på 1600–tallet og bosetting av skogfinner som nå er definert som en nasjonal minoritet. Her finnes kulturminner i form av bosettinger og bygninger. Musikk- og runetradisjon, mat- og andre immaterielle kulturtradisjoner fra den skogfinske kulturen har overlevd og holdes i hevd på Finnskogen. Svullrya, Finnskogens hovedstad på norsk side, er årlig sentrum for store kulturarrangementer som bygger på den særegne historien og tradisjonen. Naturen på Finnskogen preges av skogkledde berg og åser, myrer, sjøer og tjern. Kombinasjonen mellom en spennende kulturhistorie og tilgang til ren natur, stillhet, friluftsliv og rekreasjon vil være attraktivt i framtida når bærekraft, autentiske opplevelser og økoturisme ansees som framtidens vinnere innen reiselivet i Norge. Finnskogen Natur & Kulturpark og Norsk Skogfinsk Museum er viktige aktører for næringslivsutvikling innen dette område. 2.5 Kultur og fritid Grue har et aktivt mangfoldig organisasjonsliv med til sammen 93 registrerte lag og foreninger. Dette er viktige ressurser for kommunesamfunnet som dekker behov i befolkningen for sosialt liv, muligheter for å delta i aktiviteter, og for å dyrke hobbyer og interesser. Kulturlivet i kommunen er også svært innholdsrikt. Fra store festivaler og arrangementer, til mindre intimkonserter og pubkvelder. Telemarksforsking samler hvert år inn data til Norsk kulturindeks og gir ut en oversikt over hvordan kommunene plasserer seg i forhold til hverandre. Indeksen kan brukes for å beskrive kulturlivet i kommunen eller regionen, som kunnskapsgrunnlag for planprosesser, søknader og rapporteringer eller for å se hvilket mulighetsrom som finnes på de ulike kulturområdene. I Norsk kulturindeks 2019 er Grue rangert som nr 142 av kommunene i Norge og scorer Grue høyt på Den kulturelle skolesekken, museum og for antall kulturarbeidere og kunstnere bosatt i kommunen. Grue har mye aktivitet innen organisert idrett og friluftsliv, samt egenorganisert aktivitet. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv omhandler disse temaene, samt viser oversikt over og planer for anlegg i kommunen. Planen som rulleres hvert år er kommunens handlingsplan på området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den bidrar til målrettet innsats og danner grunnlag for eventuelle søknader om spillemidler.
17 Fokusområder Foto: Eirik L. Marthinsen
18 GOD HELSE OG LIVSKVALITET GOD UTDANNING RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE 3.1.2 DELMÅL Gruesamfunnet tilrettelegger for forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv, og forsvarlige helsetjenester som fremmer god helse og livskvalitet for alle. Grue sikrer gode utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Utdanningen fremmer kunnskapsutvikling, ferdigheter og holdninger, slik at man mestrer eget liv og utvikler kompetanse til å delta i arbeidsliv, samfunnsliv og være del av fellesskap med andre. Grue arbeider for sikker og god vanntilførsel til innbyggerne, samt hindrer forurensning av vannområder gjennom overvåking, planer og tiltak. Grue arbeider målrettet med innovasjon og digitalisering for å møte framtidas utfordringer og tilrettelegge for innbyggere og næringsliv. Grue samordner bolig-, areal- og transportpolitikk som fremmer en bærekraftig samfunnsutvikling og tilrettelegger for miljøvennlige, aldersvennlige og attraktive bomuligheter. Grue bruker sine samlede ressurser for å samskape et bærekraftig samfunn som håndterer utfordringer som klima, demografi, behov for kompetanse, næringsutvikling, boligutvikling, ivaretagelse av natur og kulturressurser, samferdsel, infrastruktur og økt press på offentlige tjenester. 3.1.1 MÅL å være en attraktiv og aktiv kommune hvor innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger involveres og engasjeres for å samskape et bærekraftig, inkluderende og levende samfunn. 3.1 BO OG LEVE I Grue er det gode muligheter for å bo romslig, oppleve trygge oppvekst vilkår og et lavere stressnivå enn i bynære strøk. Du kan velge å bo sentralt eller tett på naturen, og slipper bompenger, parkeringsautomater og køkjøring. Nærhet til natur gir fantastiske muligheter til jakt, fiske, trening, rekreasjon og friluftsliv. Grue har også en spennende historie både om vikinger og finneinnvandring, og et aktivt og levende organisasjons- og kulturliv. Disse kvalitetene er viktige byggesteiner i utviklingen av Gruesamfunnet.
19 Foto: Jenny Thorkildsen 3.1.3 STRATEGIER For å nå målene skal vi: 1. Sikre barn og unge gode oppvekstvilkår ved å arbeide forebyggende og samordne tiltak og tjenester for barn og unge i Grue, og sikre at alle barn og unge har et aktivitetstilbud. 2. Samhandle om å videreutvikle en kultur for læring, og gjennom kunnskapsbasert tilnærming, bygge og forbedre kommunens samlede kompetanse og kapasitet. 3. Kartlegge behov og bidra til at eldre og hjelpetrengende kan bo i eget hjem lengst mulig. 4. Samarbeide regionalt for å bedre folkehelsen i befolkningen. 5. Grue kommune vil i samarbeid med frivillighet/ organisasjonsliv bidra til at det er et godt og variert tilbud for et aktivt friluftsliv med god merking, skilting og informasjon for alle innbyggere og besøkende 6. Kartlegge GIVAS sitt stamnett i forhold til lokale knutepunkter, slik at flest mulig kan tilknytte seg GIVAS sitt tilbud. 7. Bidra til utbygging av høyhastighets bredbånd til husstander og næringsliv i kommunen og til å øke befolkningens digitale kompetanse. 8. Utvikle framtidsrettede digitale og velferdsteknologiske løsninger etter en helhetlig plan. 9. Sikre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. 10. I all planlegging og i samhandling med frivillige og private aktører ha fokus på å skape et aldersvennlig og universelt utformet samfunn som fremmer god folkehelse. 11. Realisere målene i boligpolitisk handlingsplan for Grue kommune 2020 – 2030. 12. Legge til rette for samhandling og samskaping som stimulerer til levende grender. 13. Arbeide aktivt med samskapingtiltak og møteplasser som involverer innbyggere, særlig barn/unge og nye innflyttere, lag og foreninger og næringslivet. 14. Samskape en verdig 200-årsmarkering etter Grue kirkebrann sammen med Grue kirkekontor, lag og foreninger og ildsjeler slik at historien blir kjent lokalt og nasjonalt. 15. Revidere kulturminneplanen for å tilgjengeliggjøre kulturminnene og bruke disse aktivt i blant annet kulturformidling, opplevelse - og besøksnæring og tilrettelegging av turløyper/kulturstier. 16. Aktivt kommunisere og markedsføre kommunens kvaliteter og muligheter. 17. Arbeide for en sunn og balansert kommuneøkonomi.
20 3.1.4 Folkehelse Alle har i utgangspunktet ansvar for å ta vare på egen helse og det offentlige hjelpeapparatet skal bidra med helsehjelp når det er nødvendig. Kunnskap om livsstilenes innvirkning på helse er i hovedsak god, men det er allikevel en del som ikke prioriterer de sunne levevanene. Dette handler om arbeid for å fremme gode levevaner, med spesielt fokus på barn og unge, gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, god ernæring og positiv sosial aktivitet. Frivillige lag og foreninger er svært viktige i dette arbeidet. Grue kommune skal også ha forsvarlige tjenester og forebygging innen rus og psykiatri. Grue har felles folkehelseutfordringer med de andre kommunene i Kongsvingerregionen. Dette taler for at kommunene via regionrådet bør samarbeide om å finne felles løsninger på dette området. Med flere negative folkehelsefaktorer i befolkningen er det behov for analysekompetanse for å vurdere faktagrunnlaget før en igangsetter eventuelle tiltak. Et felles tiltak kan være å tilsette en person med slik kompetanse. Et arbeid for god folkehelse må foregå i hele samfunnet og i samarbeid mellom ulike instanser. Med et høyt antall sysselsatt i landbruket og industrien vil det være relevant å inngå samarbeid med bedriftseiere og interesseorganisasjoner for å forebygge uhelse. 3.1.5. Kunst og kultur Kunst og kultur er av stor betydning for lokalsamfunn og folks liv. Dette gir mulighet til å bidra, få og gi opplevelser og å møte andre mennesker. På denne arenaen utvikles bl.a. identitet, kreativitet og opplevelse av tilhørighet. Slik er kultursektoren en svært viktig faktor for å sikre god livskvalitet og folkehelse. Grue kommune drifter et basistilbud av kultur og informasjon ved Grue folkebibliotek. Lokalene i rådhuset Grueturneringen. Foto: Agnete Bekkesletten
21 skaper nærhet og aktivitet for skolebarn og besøk fra barnehager, samt et tilbud til lokalbefolkningen for øvrig. Biblioteket har også egne arrangerer med kulturinnslag, formidling av kulturhistorie, litteratur, og innslag av samfunnsaktuelle tema. Med økende besøkstall er dette tiltak som skal prioriteres også i framtida. Kommunens øvrige kulturtilbudet omfatter drift av lokaler for kino, sceneforestillinger og idrett ved Rådhuset og Gruehallen. I tillegg er det tre kommunalt eide samfunnsaler i grendene driftet for utleie til kultur, idrett og mosjon. Grue har også et rikt og aktivt kulturliv basert på frivillig innsats og det er årlig mange og godt besøkte arrangementer. Til eksempel Grueturneringen, Finnskogdagene, Finnskogutstillingen og St. Hans på Kirkenær, som presenterer bygda på en særlig god måte. I tillegg har kommunen mange profesjonelle, nasjonalt og internasjonalt anerkjente, kunstnere/kulturarbeidere som bidrar til et levende kulturliv og en berikelse for innbyggere og besøkende. Kulturminneplanen skal sikre ivaretagelsen og forvaltningen av viktige kulturminner i kommunen. Denne skal revideres og bidra til å sikre hvordan kulturminner etter blant annet vikingene, skogfinner, kirkebrannen i 1822 og skogbrukshistorien skal ivaretas. 3.1.6 Møteplasser, friluftsliv, mosjon og idrett Møteplasser er viktig som helsefremmende tiltak i lokalsamfunn og grender. For de som har vært bosatt lenge i kommunen og har et stort nettverk av familie og venner er det enkelt å vite hvor en skal gå for å få sosialt samvær. For at nye innbyggere også skal trives i Grue er det viktig at de føler seg velkomne og inkluderes i nettverk, vennemiljøer og organisasjonsliv i bygda. En tilrettelegging for og stimulering av ikke-kommersielle møteplasser som Grue Frivilligsentral, Knutepunkt og Møteplassen er viktige tiltak slik at mennesker kan møtes uten økonomiske krav for deltakelse. I kommunen er det dessuten registrert 93 frivillige lag og foreninger som tilbyr ulike aktiviteter og tilbud. For å ivareta behov for møteplasser for barn og unge, må dette settes opp som tema i samarbeid med Barne- og ungdomsrådet. Bomiljøene i Grue kjennetegnes av sin nærhet til store frilufts-, natur- og vannområder, ressurser som styrker kommunens særpreg og identitet, og som bidrar til et godt bomiljø. Grue kommune har i samarbeid med frivillige lag og foreninger tilrettelagt for turer og mosjon gjennom bl a Toppturer og Rundeløyper i nærområdet til de ulike grendene. Flere av turstiene i Grue ligger nå registrert på UT.no med kart og beskrivelse. Gruehallen er et samlingspunkt spesielt for barn, unge og familier som er knyttet til idrettsmiljøet. I tillegg finnes det ulike treningstilbud i samfunnsalene, og i fire treningssentre. Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2021 – 2025 er en temaplan og et redskap for å nå kommunens mål innen nevnte områder. Med et godt utbygd veinett/ skogsbilveier er det gode muligheter for sykkelturer. Fire sykkelløyper er merket og beskrevet i brosjyrer og tilgjengelig på UT.no. Ved gode snøforhold er det mange mil med oppkjørte skiløyper i Grue. Idrettslag, skiforeninger og enkeltpersoner gjør en betydelig innsats med løypekjøring. Dette genererer mye positiv mosjon og aktivitet for befolkningen, hytteturister og besøkende. Lysløyper finnes på Svullrya, Kirkenær, Refset, Grinder og Namnå. BUA – tiltak med utlån av sports- og aktivitetsutstyr ble etablert i 2019 og skal bidra til økt inkludering, fysisk helse, aktivitet og samhandling for barn, unge og barnefamilier. 3.1.7 Oppvekst i Grue Gode oppvekstvilkår for barn og unge er viktig for å være en god bokommune. Gode oppvekstvilkår forutsetter at tidlig innsats, systematisk forebyggingsarbeid og godt og trygt læringsmiljø er sikret i tjenestene. Kommunen skal arbeide med mål om at alle barn og unge skal ha et aktivitetstilbud. Den store nedgangen i barnetallet påvirker økonomien og krever fleksibilitet og kontinuerlige endringer for å kunne drifte gode tilbud som barnehager, skole og SFO. Det samme gjelder også drift av fritidstilbud for uorganiserte barn og unge. Systematisk forebygging og støtte er viktig for å styrke barn og familier til å mestre livet på en god måte. Forebygging og tidlig innsats er et prioritert område, og det må arbeides for ordninger som motvirker fattigdom. Den forebyggende innsatsen skal gjennomføres i tråd med planen «Samordning av tiltak og tjenester for barn og unge i Grue». Foto: Agnete Bekkesletten
22
23 21 017gisk n odt r en ne av re Barnehagene i Grue skårer høyt på hvordan barn og foreldre opplever kvalitet, sammenlignet med andre kommuner i regionene. Dette handler om læringsmiljø, sosialt miljø, språk – og begrepsutvikling, samt foreldrenes opplevelse av informasjon, kommunikasjon og barnehagens aktiviteter. Figuren viser resultater for hva barn 4 – 6 år har svart i Grue 2019 (T2) og 2017 (T1) sammenlignet med gjennomsnittlige resultater for alle kommunene i Kongsvinger regionen. Figuren viser resultater for rn 4 – 6 år har svart i Grue 2019 (T2) og 2017 (T1) sammenlignet med gjennomsnittlige resultater for alle kommunene i Kongsvinger regionen. 3.1.8 Utvikling av kvalitet i barnehager og grunnskole Grue deltar i Kultur for Læring i Hedmark, et forbedrings- og innovasjonsarbeid der alle grunnskoler (2016-2020) og barnehager (2017-2021) i tidligere Hedmark Fylke deltar med mål om forbedret pedagogisk praksis. I Grue har hovedfokus vært på språkarbeid under overskriften «Kompetanse for språk i vekst». K rtlegginger ved skolen i 2016 og 2018 viser at Grue skårer relativt godt sammenlignet med ko munene i regione på mange fakto er. Forbedringsområdene handler om elevenes mestring i fagene. Dette følges også gjennom nasjonale prøver som over en 5 års periode viser en positiv tendens for mestring i lesing, regning og engelsk. Kartleggingene og de nasjonale prøvene viser at det er bekymringsfull forskjell på resultat r for gutter sett i forhold til jentenes resultater. I Kultur for læring skal alle samhandle om barns oppvekst slik at den samlede kompetansen og kapasiteten bygges og forbedres. Ved bruk av pedagogisk analyse settes det fokus på problemstillinger og innsatsområder det skal arbeides med. Denne arbeidsformen skal være en strategi i alt framtidig arbeid innen oppvekst. Barnehagene i Grue skårer høyt på hvordan barn og foreldre opplever kvalitet, sammenlignet med andre kommuner i regionene. Dette handler om læringsmiljø, sosialt miljø, språk – og begrepsutvikling, samt foreldrenes opplevelse av informasjon, kommunikasjon og barnehagens aktiviteter. Systematisk forebygging og støtte er viktig for å styrke barn og familier til å mestre livet på en god måte.
24 3.1.9 Kulturskolen i Grue Opplæringslovens § 13 – 6 legger til grunn at «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.» Grue kommune gir et kulturskoletilbud til alle barn fra 6 år med opplæring innenfor instrument og sang, samt dans og kunsthåndtverk. Kulturskolen er et lovpålagt tilbud men også et veldig viktig tiltak i barns liv for å kunne mestre og utvikle seg, jf. FN`s konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 31. 3.1.10 Miljøfaktorer Økt bevissthet om hva som skaper et bærekraftig samfunn er avgjørende for å håndtere framtidige miljøutfordringer og ivareta naturressursene. Grue kommune har mange og store vannområder, det er viktig med overvåkning, planer og tiltak for å unngå forurensning av disse vannområdene. God risikovurdering og beredskap både for vann, skogbrann, vei, bane, industri og andre trusler gir trygghet for innbyggerne og bidra til gode bo- og levevilkår. Risikovurdering skal foregå kontinuerlig i det kommunale arbeidet. Pandemien i 2020 har gitt kommunen god erfaring med å takle slike hendelser. Samarbeidet over kommunegrensene er meget viktig for kunne håndtere de utfordringene som oppstår i en slik situasjon. 3.1.11 Infrastruktur – digitalisering Behov for høy hastighetsbredbånd er stort og vil være økende i fremtiden. Mulighetene er mange når infrastrukturen er bygd ut både for utbygging av offentlige tjenester, studie- og jobbmuligheter hjemmefra og velferdsteknologi for innbyggere med hjelpebehov. En fortsatt systematisk og målrettet innsats for å nå det nasjonale målet om 90 % dekning av høy hastighetsbredbånd pågår fortsatt og er viktig for utviklingen av Gruesamfunnet. Med erfaringer fra koronasituasjonen som oppsto våren 2020 har behovet for godt fiber/bredbåndstilbud kommet tydelig fram. Når alle skal oppholde seg i eget hjem og gjennomføre skolearbeid, arbeid og benytte hjelpetjenester via nettet, ser en hvor viktig det er med god digital infrastruktur. For deler av den eldre befolkningen er bruken av høyhastighets bredbånd mer ukjent. Økt informasjon og kunnskap om hvordan bredbånds-tilknytning i eget hus kan bidra til å forenkle deres hverdag og øke muligheten for å kunne bo lenger hjemme, kan endre dette. Å øke befolkningens digitale kompetanse, er også en viktig del av digitaliseringsarbeidet i kommunen. Grue kommune vil se på en helhetlig plan for det kommunale vegnettet. En privatisering av enkelte veier vurderes. 22 3.1.9 Kulturskolen i Grue Opplæringslovens § 13 – 6 legger til grunn at «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musik - og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i til nytning til skoleverket og kulturlivet elles.» Grue kommune gir et kulturskoletilbud til alle barn fra 6 år med opplæring innenfor instrument og s ng, samt dans og kunsthåndtverk. Kulturskolen er et lovpålagt tilbud men også et veldig viktig tiltak i barns liv for å kunne mestre og utvikle seg, jf. FN`s konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 31. Rammeplan for Kulturskoler Rammeplanen Mangfold og fordypning ble vedtatt av Norsk kulturskoleråd i 2014, og skal bidra til økt kvalitet i landets kulturskoler gjennom tydeliggjøring av kulturskolen som ett skoleslag. Rammeplanen opererer med de tre programmene bredde, kjerne og fordypning. Kulturskolen er en skole for livslang læring og opplæringstilbud innenfor ulike kulturuttrykk. Alle skal oppleve at skolen tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, uavhengig av bakgrunn. Kulturskolen er en kulturell møteplass for elever, foresatte, pedagoger og andre profesjonelle utøvere, og samarbeider med andre aktører innenfor skoleverket og kulturlivet. «Rammeplanen realiserer seg ikke selv. Den har ingen magisk kraft. Den realiseres bare ved at lærere som gruppe og enkeltpersoner handler.» (Veiledning for lokalt rammeplanarbeid, Norsk kulturskoleråd 2015) 3.1.10Miljøfaktorer Økt bevissthet om hva som skaper et bærekraftig samfunn er avgjørende for å håndtere framtidig miljøutfordringer og ivareta naturressursene. Grue kommune har mange og store vannområder, det er viktig med overvåkning, planer og tiltak for å unngå forurensning av disse vannområdene. God risikovurderi g og beredskap både for vann, skogbrann, vei, bane, industri og andre trusler gir trygghet for innbyggerne og bidra til gode bo- og levevilkår. Risikovurdering skal foregå kontinuerlig i det kommunale arbeidet. Pandemien i 2020 har gitt kommunen god rfaring med å takle slike hendelser. Samarbeidet over kommunegrensene er meget viktig for kunne håndtere de utfordri gene om oppstår i en slik situasjon. 3.1.11 Infrastruktur – digitalisering Behov for høy hastighetsbr dbånd er stort og vil være økende i fremtiden. Mulighet e er mange når infrastrukturen er bygd ut både for utbygging av offentlige tjenester, studie- og jobbmuligheter hjemmefra og velferdsteknologi for i nbyggere med hjelpeb hov. En fortsatt Rammeplan for Kulturskoler Rammeplanen Mangfold og fordypning ble vedtatt av Norsk kulturskoleråd i 2014, og skal bidra til økt kvali et i landets kulturskoler gjennom tydeliggjøring av kulturskolen som ett skoleslag. Rammeplanen opererer med de tre programmene bredde, kjerne og fordypning. Kulturskolen er en skole for livslang læring og opplærings-tilbud innenf r ulike kulturuttrykk. Alle skal oppleve at skolen tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, uavhengig av akgrunn. Kulturskolen er en kulturell møteplass for lever, foresatte, pedagoger og andre profesjonelle utøvere, og samarbeider med andre aktører innenfor skoleverket g kulturlivet. «Rammeplanen realiserer seg ikke selv. Den har ingen magisk kraft. Den realiseres bare ved at lærere som gruppe og enkeltpersoner handler.» (Veiledning for lokalt rammeplanarbeid, Norsk kulturskoleråd 2015).
RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=