Previous Page  9 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 9 / 52 Next Page
Page Background

SPOR 3 | 17

9

som har arbeidet målrettet med de samme

problemstillingene.

- Det er derfor vanskelig å si noe om omfanget

av vold på skjenkestedene før og etter

prosjektet. Da prosjektet ble evaluert så vi

ingen direkte sammenheng mellom utesteder

i SALUTT-området, og utesteder utenfor dette

området, forklarer Buvik.

NYTTIG LÆRDOM

I dag er flere tiltak som ble utviklet i

SALUTT, innført i hele Oslo. Etter at pilot-

perioden på to år ble avsluttet i 2013, ble

prosjektet videreført og fortsetter ut 2017.

- SALUTT-satsingen har gitt mye nyttig

lærdom om implementering av fore-

byggende tiltak i en kontekst preget av fyll

og fanteri. Alle var svært opptatt av å ta ut de

useriøse aktørene. Gjennom prosjektet ble

det utviklet et tett samarbeid mellom politiet,

næringsetaten i Oslo kommune og de ansatte

i skjenkenæringen. Dette har bidratt til bedre

rolleforståelse, sier hun.

- Hva er ditt råd til kommunene, for at de

skal forbedre arbeidet rundt egen alkohol-

håndtering?

- Når en ny utelivsaktør søker skjenke-

bevilling bør de få råd og veiledning av kom-

munen. Dialogen som oppstår her mellom

lederen for utestedet og saksbehandler i

kommunen, bør utnyttes i mye større grad,

fortsetter Buvik og understreker:

MOT SAMME MÅL

- Selv om driverne av utestedene vil tjene

penger, så ønsker de aller fleste også en

ansvarlig drift. De ansatte ønsker gode

arbeidsforhold, og de vet at de fulleste

gjestene som regel ikke legger igjen mest

penger. Det er bartenderne og servitørene

som håndhever alkoholloven i praksis. Ofte er

det mange frustrasjoner blant de ansatte på

utestedene. Mitt råd er at saksbehandlerne

i kommunen og politiet bør lytte til disse,

avslutter Buvik.

PRIKKER SKAL GI BEDRE PRAKSIS

I januar 2016 ble det nye systemet med prikkbelastning innført for å regulere brudd på alkoholloven.

Alle utestedene fikk starte med blanke ark, altså «null» prikker.

Hensikten med denne ordningen var at kommunene skulle kunne forvalte alkoholloven på en mer

forutsigbar måte.

- Målet var å skape en lik praksis i kommunene når det gjelder tildeling av sanksjoner ved brudd på

alkoholloven. Det innebærer også at graden av bruk av skjønn reduseres, sier Kristin Buvik

Et utested kan samle prikker i en periode på to år. Totalt 12 prikker gir inndragelse av skjenkebevillingen.

Å skjenke til en mindreårig er et brudd som gir åtte prikker, mens å servere en åpenbart påvirket gir fire

prikker. Det å ha en åpenbart påvirket person i lokalet gir to prikker.

Tidligere var det noe ulik praksis mellom kommunene i sanksjonering av brudd på alkoholloven. Ifølge

Kristin Buvik betyr det nye systemet strengere praksiser i noen kommuner, og mer liberale praksiser i

andre kommuner. Samtidig kan kommunene bruke prikksystemet på andre måter. I enkelte kommuner

gir de en prikk dersom ikke utestedet sender sine ansatte til årlige kurs i Ansvarlig vertskap.

Buvik og kollegaer har nylig studert hvordan alkoholloven fungerer i praksis i 11 store og mellomstore

byer her i landet. Her har en også spurt kommunene om deres erfaringer med prikkbelastningsordningen.

I studien har en intervjuet saksbehandlere, skjenkekontrollører og politiet. Alle erfaringene skal samles

i en rapport som gis ut i løpet av året.