Previous Page  8 / 52 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 8 / 52 Next Page
Page Background

8

SPOR 3 | 17

For å finne hvordan skjenkingen og alkohol-

håndteringen fungerer i praksis, ble det i Oslo

og i flere storbyer benyttet skuespillere som

opptrådde beruset i bestillingssituasjonen

ved bardisken. Gjennom denne metoden

ønsket en å se om «overstadig fulle» gjester

fikk servering.

Ifølge alkoholloven skal det som kjent ikke

skjenkes til personer som er åpenbart

påvirket av rusmidler. Når dette likevel

skjer er det et klart brudd på alkohol-

loven, som i prinsippet skal sanksjoneres.

I dag håndheves slike brudd gjennom

prikkbelastningssystemet.

FULLE KVINNER FÅR ØL

Skuespillerne gikk alltid i par, enten to av

samme kjønn eller en kvinne og en mann

sammen. Kjønn viste seg å være en variabel

som hadde betydning for om de «fulle»

skuespillerne, kalt testkjøperne, virkelig fikk

servering.

- Når to kvinnelige skuespillere gikk sammen

i par, var det 11 prosent større sannsynlighet

for at de fikk servering, enn der testkjøperne

var to menn, fortsetter Buvik.

Forskerne valgte å spørre bartendere og

andre ansatte på utestedene om hvorfor to

«fulle» kvinner lettere ser ut til å få servering,

enn to fulle menn.

PENGER, SEX OG VOLD

- Den enkle forklaringen fra bartendere er

at dette handlet om penger, sex og vold. De

forteller at det er menn som bruker mest

penger på utestedene. Menn vil gjerne treffe

kvinner der de er, og ifølge de ansatte er det

å ha mange kvinner i lokalet svært gunstig for

at salget av alkohol skal gå opp. Bartendere

forteller også at to fulle kvinner betraktes

som harmløse. Det oppstår mye oftere bråk

og voldelige situasjoner blant fulle menn,

utdyper Buvik.

Ifølge bartendere er det altså mer «ufarlig»

å overskjenke kvinner. Buvik var overrasket

over i hvor stor grad et gammeldags kjønns-

rollemønster fortsatt ser ut til å råde blant de

ansatte i utelivsbransjen.

FORSKNING OG PRAKSIS

Buvik kom tidlig inn i SALUTT-prosjektet,

og mener prosjektet er et eksempel på

nyttig samarbeid mellom forskning og

praksisfeltet. Sammen med kolleger ved

daværende Statens institutt for rusmiddel-

forskning (SIRUS) ble det gjennomført både

en effektevaluering og en prosessevaluering

av arbeidet.

TETTERE SAMARBEID

Gjennom SALUTT ble samarbeidet mellom

politi, næringsetat og utelivsbransjen

forsterket. Ifølge Buvik er det i løpet av perioden

samlet mange erfaringer og etablert nye

rutiner som vil bli videreført. Samtidig har

Sentrum politistasjon en egen utelivsgruppe

FYLL OG FANTERI:

SALUTT-satsingen i Oslo

kommune har ifølge

forsker Kristin Buvik

gitt mye nyttig lærdom

om implementering av

forebyggende tiltak, i en

kontekst preget av fyll og

fanteri. – De ansatte i bar-

og restaurantnæringen

håndhever alkoholloven

i praksis, og det det kan

være lurt å lytte mer til

deres erfaringer, sier hun.