SPOR #2 2019

SPOR 2 | 19 5 midler, men de er uansett en sentral metode for overskridelser i vår kultur. Rusen er for- beholdt de tider og situasjoner som kan kalles «time-out». Den hører ikke med til fiskebollene en tirsdags ettermiddag, eller morgenmøte på jobben, men heller på fredagen etter at ungene er i seng, eller på lønningspils med kollegaene. Derfor mener jeg at rus for å leve er en pas- sende beskrivelse av mye av den rusen som søkes. RUS FOR Å VÆRE Noe helt annet er de menneskene som trenger rus for å være. Da handler ikke rusen om et avbrekk fra hverdagen, om å tøye grenser, om å oppleve noe spennende og etterlengtet. - Her handler det om å holde ut, om å hånd- tere hverdagen. Også her har det betydning hva man ruser seg på, når på døgnet, hvor og med hvem. Det er for eksempel stor forskjell på omman ruser seg på alkohol eller heroin. Noen mennesker starter dagen med å drikke øl på puber som åpner tidlig på morgenen. På disse pubene er det varmt og trygt og vennlige mennesker som serverer det du er ute etter. Andre starter dagen med å sette et skudd heroin på sprøyterommet. Også der er det varmt og trygt og vennlige mennesker, men de serverer ikke det du trenger for å holde ut, forklarer Skjælaaen. - Alkohol og heroin har flere fellestrekk, den indre opplevelsen av rusen vil også kunne være nokså lik. Stoffet tar bort uroen, smertene og hjelper deg å slappe av. Alkohol kjøper du lovlig i butikken og på puben, mens heroin kjøper du på gaten, i et svart og urolig marked. Dette i seg selv gir stoffet og rusen et annet meningsunivers: Du kan bli straffet for besitt- Rusen bidrar til at hverdagen brytes opp, grenser tøyes og bøyes, sier sosiolog og rusforsker Øystein Skjælaaen. π

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=