SPOR #1 2018

SPOR 1 | 18 41 KORT OM NYTT Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid Å få frem innbyggernes iboende ressurser og aktive deltakelse, er sentralt i det som kalles styrkebaserte tilnærminger. En ny rapport viser hvordan man kan styrke det lokale folke- helsearbeidet. Hovedfokuset i denne rapporten er hvordan styrkebaserte tilnærmingsmåter kan tas i bruk for å involvere innbyggerne som aktive medskapere av helse og livskvalitet, og som til- nærming for å utvikle et (mer) innbyggerledet lokalt folke- helsearbeid. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Hauger, phd- stipendiat ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Re kommune og Vrije Uni- versitet, på oppdrag av Helsedirektoratet. Les rapporten: http://tidliginnsats.forebygging.no/Rapporter/Styrkebasert- tilnarming-i-lokalt-folkehelsearbeid-Innbyggerinvolvering- myndiggjoring-og-deltakelse/ Utviklingstrekk som påvirker folkehelsen i Norge Politiske veivalg og prioriteringer er sentrale i utformingen av frem- tidens folkehelsepolitikk. Hvilke faktorer bidrar til sosial ulikhet i helse? Dette belyses i «Folkehelsepolitisk rapport 2017», utgitt av Helsedirektoratet. Rapporten viser at de aller fleste nordmenn har det godt. Vi nyter en høy materiell levestandard og scorer høyt på tillit, sosiale relasjoner og mulighet til deltakelse. Utford- ringen er at det er økende sosial ulikhet i levevaner og levekår i Norge, og det bidrar til sosial ulikhet i helse. Intensjonen med rapporten er å vise status og utvikling på mange samfunnsforhold som kan være viktige å følge med på i et folkehelseperspektiv. Arbeidet med å etablere in- dikatorer, samt oppdatere og analysere tallene, er gjort i samarbeid med flere direktorater, departementer og statlige fagmiljøer. Rapporten er inndelt i ulike kapittel, basert på ulike indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet: • Økonomiske levekår • Sosial støtte • Trygge og helsefremmende miljøer • Sunne valg • Oppvekst • Arbeidsliv • Lokalt folkehelsearbeid Økonomiske levekår er en av indikatorene som bidrar til en økning av sosial ulikhet i Norge de siste årene. – Det er ikke bare de nederste i inntekts- hierarkiet som sakker akterut; forskjellene ser ut til å øke langs hele inntektsskalaen. Det er de unge voksne (18–34 år) som de siste årene utgjør den største gruppen med lavinntekt. Men lavinntekt øker også blant barnefamiliene. Vi har kunnskap om at sosial ulikhet i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet. Når årets rapport også viser at andelen husholdninger med høy gjeld har økt kraftig de siste ti årene, gir det grunn til en viss bekymring for sårbare husholdningers økonomi i årene som kommer, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog i en nyhetssak fra Helsedirektoratet. For mer informasjon, les rapporten: https://helsedirektoratet.no/konferanser/lansering-av- folkehelsepolitisk-rapport-2017

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=