SPOR #1 2018

SPOR 1 | 18 27 Phoenix Haga er et behandlingstilbud for unge rusavhengige fra 18 år og oppover, basert på modellen Det Terapeutiske Sam- funn. Sylvia Koffeld-Hamidane har vært ansvarlig for studien. Hun er ansatt ved behandlings- institusjonen Phoenix Haga på Mysen. Det ble gjennomført dybdeintervjuer med 6 pasienter i 2008-kullet. Det ble arbeidet med å sikre størst mulig variasjon i utvalget av pasienter, og intervjuene ble gjennomført halvannet til to år etter inntak til institusjonen. NÆRE RELASJONER OG PERSONLIG UTVIKLING De tydeligste årsakene til gjennomført be- handling var opplevelser av nære relasjoner og personlig utvikling. Nøkkelfaktorer her er tilhørighet, tilknytning, trygghet, ansvar, mest- ring og selvtillit. Utøvelse av ansvarsroller og det å ha gode rollemodeller rundt seg , f.eks storesøskenrollen, er svært viktig. Opplevelsen av å være sammen med likesinnede, vennskap og behandling «24/7», var også sentrale be- handlingselementer som ble framhevet av pasientene. Pasientenes begrunnelse for å bli værende i behandling beveget seg gradvis bort fra motivasjonsfaktorene, som var avgjørende for å komme inn til behandling. Betydningen av de nevnte behandlingselementene ble først tydelige etter en tid i behandling. SYNLIG PROGRESJON VIKTIG Konklusjonen er at en tidlig og tydelig synlig- gjøring av progresjon hos pasientene, gir trygghet og økt mestringstillit. Dette fram- heves gjennom fokus på tilrettelegging av pasientenes relasjonsbygging og på utar- beidelse av små konkrete mål. Pasientene opplever ofte ambivalens i forhold til ansvars- roller og det er avgjørende å gi dem kontinu- erlig veiledning. Behandlingsopphold ved rusmiddelavhengighet Forskning og erfaring viser at en stor andel av pasienter som behandles for rusmid- delavhengighet avbryter behandlingen. Tall og erfaring fra Phoenix Haga viser derimot at en uvanlig stor andel av pasientene i 2008 gjennomførte behandlingen. Totalt deltok 5034 motorvognførere i studien, dette tilsvarte 91prosent av de spurte. Analyse av spyttprøvene viste at 0,2 prosent hadde over 0,2 promille alkohol. Av illegale stoffer domi- nerte cannabis (1,3 prosent var positive på THC), kokain 0,2 prosent (inkludert nedbryt- ningsproduktet benzoylecgonin), og amfetamin (0,3 prosent). Av legemidler dominerte det smertestillende stoffet tramadol (0,6 prosent), sovemiddelet zopiklon (1,4 prosent) og det smertestillende stoffet kodein (0,4 prosent). Det har vært en generell reduksjon i både narkotika og legemidler i de fleste alders- grupper. Andelen som hadde spor av narko- tika i spyttprøven blant mannlige førere i aldersgruppen 35-44 år hadde økt, spesielt for cannabis, men også for amfetamin. Fore- komsten av cannabis i denne aldersgruppen økte fra 1,3 prosent i 2008-9 til 2,8 prosent 2016-17, mens andelen som hadde spor av cannabis hadde minket blant yngre førere, fra 5,2 prosent i 2008-9 til 3,1 prosent i 2016-17. Samtidig med denne reduksjonen i bruk av narkotika og trafikkfarlige legemidler blant førere på veien, er det registrert en stor øk- ning i antall førere tatt av politiet for kjøring under påvirkning av slike stoffer. Dette tyder på at politiet har blitt mer effektive til å opp- dage ruspåvirkede førere i trafikken. Les mer om studien her: https://oslo-universitetssykehus.no/om- oss/nyheter/redusert-bruk-av-rusmidler-i- trafikken Studien er gjennomført av: Håvard Furuhaugen, Ragnhild E. G. Jamt, Hallvard Gjerde. Tilhørende følgende institusjoner: Oslo universitetssykehus, Avd. for rettsmedisinske fag, Seksjon for rus- middelforskning.

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=