SPOR #1 2018

18 SPOR 1 | 18 endre forhold i hjelpeapparatet, slik at det skal bli umulig å utsette barn for mishand- ling, vold, overgrep og andre krenkelser. - Vi har gått gjennom mange tusen doku- menter som kan belyse sakene, som jour- naler fra helse- og barneverntjenester, uttalelser fra skoler og barnehager, straffe- saksdokumenter, dommeravhør og rapporter fra tilsynsmyndigheter. Vi har snakket med noen av de utsatte barna direkte, og med representanter for tjenester som ikke klarte å beskytte dem godt nok. Innblikket vi har fått i disse barnas situasjon har gjort et dypt inn- trykk. Det ble klart for oss at et så teknisk ord som «systemsvikt» ikke var dekkende. Dette handler først og fremst om svik mot barn. - Hvor er det samfunnet har sviktet barna? - Mange av sviktene som ble avdekket inne- bærer brudd på lover, forskrifter, retnings- linjer og krav til forsvarlige tjenester. Som oftest var alarmsignalene mange nok til at man burde forstått og grepet inn. I de fleste sakene mottok barna eller familien oppfølg- ing fra flere offentlige tjenester, uten at det ble fanget opp hva som foregikk. En frem- tredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mis- handling. Barn i talefør alder er den nærmeste kilden til informasjon om deres egne liv, og viktigheten av slike samtaler understrekes i en rekke retningslinjer. Likevel så vi eksempler på at barneverntjenester mottok tosifrede antall bekymringsmeldinger knyttet til en familie over perioder på mer enn ti år, uten at man snakket med barna alene om de meldte forholdene. SIKKERHETSNETTET SOM IKKE VAR DER - Er det andre instanser enn barneverns- tjenesten som burde ha sett og forstått? - Svikten gjaldt ikke kun barnevernet. Slike ut- forskende samtaler var i like stor grad fravær- ende i andre tjenester som skal være barns sikkerhetsnett, som helsestasjonen, skolen eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poli- klinikk (BUP). Årsaken kan dels være mangel på kompetanse og rutiner for slike samtaler. Det kan også handle om utrygghet hos fag- personer knyttet til hva eventuell avdekking kan føre til og hvordan den skal følges opp. Vi så også eksempel på at tegn på fysisk mis- handling ble oversett av helsevesenet. Politiet bruke uholdbart lang tid på etterforskning, noe som førte til at barn fikk store belast- ninger. Arbeidspress og små forhold kan også spille inn. Ofte vinner nok også lojaliteten til og identifiseringen med de voksne. Vi så flere eksempler på at saker ble avsluttet på grunn- lag av forsikringer fra foreldre om at bekym- ringene var grunnløse. En annen fremtredende svikt var at vansker som sterk uro eller atferdsproblemer på skolen, ikke ble forstått som uttrykk for ILL.FOTO: SHUTTERSTOCK

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=