SPOR #1 2018

16 SPOR 1 | 18 Det at ingen snakket med meg om det, gjorde at mine egne følelser og opplevelser ikke ble anerkjent. Når ingen andre snakket om det, gjorde ikke jeg heller det. Jeg følte også et stort ansvar for å hjelpe han. Jeg trodde jeg kunne fikse det, og jeg ville bare at alle i familien skulle ha det fint. Ofte kan det være slik for barn, at de tenker de har et ansvar og kan hjelpe forelderen sin til å bli rusfri. Jeg hadde mange innfalls- vinkler for hvordan jeg skulle hjelpe pappa, og få han til å slutte å drikke. Jeg kunne gråte og forsøke å gi han dårlig samvittighet, jeg var sint på han og jeg prøvde å snakke han til fornuft. Jeg kunne også dra ut kveldene med aktiviteter, fordi det var på kveldene han drakk, jeg kunne få han med på fisketur på kvelden bare for at han ikke skulle drikke. Da jeg ble eldre begynte jeg å sitte oppe med han på kveldene, jeg trengte å bli kjent med han. Få en forståelse for hvem han var og hvorfor han drakk. Det var ved å skape en åpenhet om dette, at vi kunne snakke sam- men. Jeg forsto at hans rusbruk ikke handlet ommeg. Og det var ikke noe jeg kunne gjøre. Dette handlet om hans demoner. Han var verdens beste far når han var edru, han var en god samtalepartner, og han var alltid opp- tatt av at jeg måtte gjøre det som var rett for meg, forteller Haugland. IKKE BARNETS ANSVAR - Mange barn på BARsnakk har det på samme måte. De vil vite hva de kan gjøre for å hjelpe foreldrene sine. Kanskje det viktigste vi formidler i chatten er at det ikke er barnas ansvar å fikse foreldrenes problemer. Vi tar utgangspunkt i hvert enkelt barn og deres situasjon, og vi oppfordrer dem til å fortelle til noen. Vår erfaring er at mange gjerne kan tenke seg til å prøve å snakke med en lærer eller en helsesøster om hvordan de har det. Det viktigste er at de skjønner at det ikke er deres feil, uansett om du blir utsatt for det ene eller det andre. FØLG MAGEFØLELSEN! Til hjelpere rundt omkring i Norge har Cecilie et budskap: - Tør å spørre! Har du en magefølelse på at noe er galt? Ta tak i det! De som arbeider med barn og unge i det daglige har en gylden mulighet til å fange opp barna som lever med foreldre som misbruker rus. Igjen: Det er barnas opplevelse som er viktig, og ikke for- eldrenes diagnose. Det er veldig mange som har problemer med rus, men færre som har fått diagnose. Det er viktig å bli sett og få hjelp! Som ungdom følte jeg at det stod skrevet i pannen at faren min drakk, jeg ga mange hint, men det var ingen som så eller spurte. Til slutt var det en lærer som spurte om jeg kunne fortelle hvordan jeg egentlig hadde det. Det gjorde en stor forskjell for meg. Mange barn gir hint og tegn om situasjonen sin. Det er også viktig å spørre. For mange barn kan det ta lang tid før de tør si noe, men ikke slutt å prøv. Det er enklere å si noe om det som er vanskelig når en blir spurt. «Mange barn på BARsnakk vil vite hva de kan gjøre for å hjelpe foreldrene sine.» Les mer: Rapporten «Når lyset knapt slipper inn» finner du her http://www.barweb.no/wp- content/uploads/2016/05/Na%CC%8Ar- lyset-knapt-slipper-inn-BARsnakk.pdf Intervju med forsker bak rapporten i Rusfag nr 1 2018 finner du her: http://kompetansesenterrus.no/rusfag Mer om BAR: http://www.barweb.no/

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=