SPOR #1 2018

SPOR 1 | 18 15 SAMFUNNSAKTØR Hovedmålet til BAR er å fremme stemmen til barn av rusmisbrukere og styrke barnas rettigheter, dele kunnskap om å vokse opp med rus, samt delta i prosjekter og arbeids- grupper. Videre tilbyr organisasjonen den anonyme chattetjenesten BARsnakk, som er primærtilbudet til de yngste i målgruppen. Chattetjenesten har i det siste vært i fokus da chat-loggene har vært analysert i rapporten «Når lyset knapt slipper inn». I tillegg har BAR et tilbud for de over 16 som har vokst opp med rusmisbrukende foreldre. - Hvorfor kun for de over 16 år? - Jo, fordi etter fylte 16 år kan man delta uten samtykke fra foreldre. Deltakerne får da mulighet til å reise på samlinger som arran- geres to ganger i året, hvor de får møte andre i samme situasjon, og kan bruke erfaringene til noe positivt. De som ønsker får også tilbud om opplæring i å bli brukerrepresentanter eller erfaringskonsulenter. BAR dekker reise- utgifter og opphold til samlinger i nettverket. Det spiller ingen rolle hvor i landet du bor. Om du bor i Vadsø eller i Kristiansand, dekker vi reiseutgiftene slik at de har mulighet til å være med, sier Haugland. BAR-SNAKK Chattetjenesten BARsnakk er hyppigst brukt av barn og ungdom, men er åpen for alle. Foreløpig er chattetjenesten åpen 2 dager i uken. De som tar kontakt er anonyme, og møter frivillige som ofte selv har erfaring med å vokse opp i hjem hvor foreldrene har ruset seg eller hatt rusproblemer. Ikke alle frivillige er selv barn av rusmisbrukere. Uan- sett er alle frivillige skolerte og godt rustet til å ta imot samtaler. - Det er fint å ha digitale tilbud til barn og unge. Vi mener chatten øker tilgjengelig- heten, og kanskje senker terskelen for å ta kontakt og snakke. BARsnakk kan være en mulighet til å øve på å fortelle om sine egne opplevelser til andre, og møte noen som lytter. BAR-snakk er for mange av barna den første gangen de snakker med noen om sine opplevelser. På chatten kan de øve seg å sette ord på egne følelser og det som er vanskelig, og en samtale med en frivillig kan være en måte å varme opp før de forteller til noen andre. Det kan være tøft å sette ord på det en har båret lenge på alene. Her kan de som tar kontakt også få råd og veiledning for å komme i kon- takt med øvrig hjelpeapparat. INGEN SNAKKET OM DET - Du har egen erfaring som barn av rusmis- bruker. Hva var det vanskeligste for deg da du var barn? - Det var at ingen i familien snakket om at pappa drakk. Jeg var ganske ung da jeg syntes det var rart at pappa ble annerledes etter å vært i kjelleren. Jeg skjønte også fort at det ikke var kaffe han hadde i koppen sin. Det er ikke barnas ansvar å fikse foreldrenes problemer. Det sier Cecilie Haugland i organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BAR). π

RkJQdWJsaXNoZXIy NDk2MDc=